25. september åpnes en ny avdeling i barnebyen Neve Michael i Israel. Da får 36 barn endelig et nytt hjem og en ny familie.
– De er så lykkelige for at vi gjør dette. Velferdsdepartementet der trykker på og spør om det ikke er plass til flere barn. De ber barnebyen om å ta imot så mange de klarer, forteller Steinar Harila, leder for Hjelp til Russland.
Harila som er mest kjent for nettopp «Hjelp til Russland», har ikke bare hjerte sitt plassert i Russland. Siden i oktober i fjor har organisasjonen i tillegg bidratt til finansieringen av både utbygging og inventar til den nye avdelingen i Israel.
– Forskjellen på en barneby og et barnehjem, er at barneby i denne sammenhengen betyr at barna blir adoptert inn i nye familier, forklarer Harila. Selv om barna får rent jødiske familier, ser ikke han på det som noe «problem».
– De tar imot oss som er kristne, og jeg opplever at vi har fått trygge og avslappede relasjoner til ledelsen der.
Uten foreldre
Hittil har barnebyen Neve Michael, som ligger i Pardes Hanna, mottatt hele 300 barn. Med den nye avdelingen har de mulighet til å ta imot 36 nye barn. – Men har Israel virkelig behov for slike barnebyer?
– Til Israel kommer det folk fra 150 ulike land. Disse kommer med ressurser, glede og styrke, men de kommer også med store problemer.
– Det er barn som er misbrukt på alle nivå, og opplever traumer de ikke skulle ha vært i nærheten av å oppleve.
Harila forteller så om en gutt som politiet hadde funnet alene på gaten. Da de spurte om de kunne kjøre ham hjem til familien, svarte gutten at han ikke visste om han i det hele tatt hadde foreldre. Dermed kjørte de ham til Neve Michael i stedet.
– Vårt inntrykk er at her fins den atmosfære av kjærlighet og trygghet som alle drømmer om.
Tror det er mulig
Harila peker på at det finnes mange barnehjem i Israel, men Neve Michael er det eneste krisesenter for barn med et så bredt opplegg.
– Hvert barn får nemlig hver sin fagkyndige voksen som bor sammen med de på lukket avdeling, forteller Harila.
– Da vi var på besøk spurte lederen oss: «Ser du at vi ikke har gardiner? Hvorfor tror dere at det er slik?» Da vi ikke kunne svare på det, svarte hun at det er fordi at ingen av barna skal henge seg i gardinene.
– Da forstår en at disse barna har opplevd svært tunge ting. Til tross for dette tror Harila fullt og helt på at det er mulig å bygge opp disse barna, som har hatt store traumer, til flotte mennesker som fungerer i samfunnet. Det har han selv vært vitne til. Han kaller det hele for et mirakel, og ser på seg selv som lykkelig for at han får lov til å bety noe for disse barna som er glemt.
Økende fattigdom
18.-28. september reiser Harila tilbake til Israel, og da tar han gjerne med seg flere, ettersom det fremdeles er ledige plasser på turen.
– Vi skal blant annet være med på Løvhyttefesten, og så blir det også et litt offisielt preg på åpningen av den ny avdelingen, forteller Harila. Ved å gå i Jerusalem-marsjen og ta seg av barna som er glemt, mener Harila at man kan si at man er med på å velsigne Israel. Samtidig ønsker han å påminne om at fattigdommen i Israel er økende.
Selv om Neve Michael får støtte fra andre organisasjoner og tilskudd fra staten, minker dette tilskuddet. I følge Harila er det på grunn av tilstanden Israel er i.
– Folk sa til meg at jeg var gal som tok på meg ansvaret for å skaffe penger til denne barnebyen, samtidig som vi finansierte prosjekter i Russland, men vi har aldri manglet noe. De sier i Neve Michael at de er helt avhengig av oss. Derfor har Harila bestemt at så lenge det er liv i han, skal de være med å støtte barnebyen.
Av Aud Malene Håland Einefors
03.08.2013 21:38
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar