Dansk toppdiplomat

Dansk toppdiplomat fra Nato til ambassadør i Israel

 
Toppdiplomaten, Jesper Vahr (50) blir til sommeren ny ambassadør i Israel. Hans utnevnelse vil føre til en utskifting i generalsekretær Anders Fogh Rasmussens absolutte indre sirkel i Natoledelsen.

Vahr har i fire år vært Fogh Rasmussen nærmeste rådgiver og sparringspartner. Vahr er kjent for å ha et skarpt intellekt og har samme direkte stil som Fogh. Hans utnevnelse til ambassadør i Tel Aviv vil kunne merkes i Nato-ledelsen. Fogh håndplukket Vahr som sin kabinettsjef fra posten som ambassadør i Tyrkia, det var nettopp Ankaras støtte som var avgjørende for at Fogh overhode fikk jobben som NATO`s generalsekretær.
Vahr, som nå har blitt godkjent av den israelske regjering, som Danmarks ambassadør, sier i et eksklusivt intervju med Norge IDAG, at hans tidligere poster som ambassadør i Midtøsten, Tyrkia og Aserbajan har gitt han større innsikt i det Palestinsk – Israelske problem.
- Det har og gitt meg respekt for kompleksiteten, tilføyer han.
Om det dansk -Israelske forholdet sier han: - det er svært godt.
- Som alle gode vennskap er det preget av åpenhet og direkte dialog. Dette gjelder og om emner og saker som man er uenig i, sier han diplomatisk.
 
Ønskepost
Vahr betegner ambassadørstillingen i Israel som ”en ønskepost” og sier her hva han mener om det.
- Jeg har hatt stor interesse for Midtøsten, helt siden jeg var tenåring. Jeg tror det var historieundervisningen på Gymnaset som først vakte den. Som helt ung diplomat i utenriksdepartementet jobbet jeg med fredsprosessen i Midøsten. Etter det var jeg utstasjonert i Damaskus fra 1993- 1996. Dette var en perioden med optimisme og fremskritt.
Ambassaden i Syria dekket også Jordan og Libanon så det regionale perspektivet var med, sier han.
Selv deltok Vahr i seremonien i oktober 1994 ved grensen mellom Eilat og Akaba for å markere den jordansk/israelske fredsavtalen. Han har fulgt utviklingen i regionen tett gjennom hele sin karrierer, også under hans ambassadørtid i Ankera.
- Det er den klassiske utenrikspolitikken, inkludert sikkerhetspolitikken som har vært et styrende prinsipp i min karriere, sier han. Det finnes ikke mange poster i dansk utenrikstjeneste hvor denne dimensjonen er viktigere en i Israel. Den poste passer derfor svært bra.
 
Søkte selv
Intervjuet med ambassadør Vahr foregikk via mail. Kontakten begynte allerede for 4 måneder siden, da hans utnevnelse til ambassadør i Tel Aviv alt forelå. Intervjuet måtte likevel vente til den israelske regjeringen hadde godkjent ambassadøren.
Jesper Vahr forklarer at han selv søkte på stillingen i Tel Aviv, og at hans første tanke da han fikk vite om utnevnelsen var stor glede, mer glede enn overraskelse.
Dette gjaldt både han og hans kone, Ane.
- Et valg av en utpost, når man har det privilegium å kunne velge, er det en felles beslutning.
På spørsmål om hva han ser på som sin største oppgave i Israel svarer han:
- Det er viktig at det bilaterale forholdet mellom Danmark og Israel fungerer godt og er fruktbart. Det er viktig at de områder hvor det er uenighet, persepsjonsmessig ikke overskygger det forhold at det fundamentalt er et nært og sterkt bånd mellom de to landene. Markering i oktober til minne om at det er 70 år siden redningsaksjonen av de danske jødene til Sverige, er en sterk illustrasjon om dette.
Samtidig som han betegner vennskapet mellom de to landene som godt, tilføyer han igjen at alle gode vennskap må være åpne og direkte i dialogen om emner som man ikke er helt enig i.
 
Besøk i Israel
Jesper Vahr har allerede vært i Israel, både i embetes medfør og som turist. Han fulgte generalsekretær Fogh Rasmussen under hans besøk i februar 2011. Da hadde man møter med statsminister Benjamin Netanyahu og daværende utenriksminister Avigdor Liberman. De hadde og en svært interessant helikopterflyging over Israel.
Siden talte han på en internasjonal konferanse i Herzliya i mars i år, og har hatt en rekke møter med israelske politikere og embedsmenn med fokus på forholdet mellom NATO og Israel.
 
Familien
Om familien sier han at hans hustru, Ane Tang Vahr, som tross sitt utenlandsklingende mellomnavn er dansk. Hun har studert litteratur ved Århus universitet og er sykepleier. Før reisen til ambassaden i Tyrkia jobbet hun ved Rikshospitalets intensive dialyseavdeling.
Ekteparet har to sønner, Espen (21), som leser statsvitenskap på universitetet i København, og Simon (18) , som til sommeren blir utskrevet student fra Internasjonal School i Bruxelles, og som ønsker og studere IT. Simons fremtidsplaner er foreløpig ikke helt avklart. Han kommer i hvert fall til å være i Israel det første året. Fra gymnaset i Bruxelles har han gode israelske venner, som reiser tilbake til Israel nå for å avtjene verneplikt der.
For begge sønners vedkommende, sier Jesper Vahr, er muligheten for kortere eller lengre opphold i Israel fristende. Tel Aviv har hos de unge fått et image som en pulserende og attraktiv by.
Om sitt familie navn Vahr, sier han at han er usikker, men han vet at hans tip-tip oldefar hadde en gård kalt Vahr nær Aulum på Vest Jylland. Hvor de kom fra er noe uklart, muligens fra Nordtyskland. Ved Bremen er det et område som heter Vahr.
Jesper Vahr har lest israelsk skjønnlitteratur og sier at det er en glimrede måte å få et inntrykk av et land og et folk. Han har lest bøker av noen av Israels store forfattere som Amos Oz , A.B. Yehoshua, David Grossman og Sandy Tulan. Han har og sett noen israelske filmer, en han har sett nylige er ”Citronlunden” , laget av Eran Riklis.
 
Løping
En av hans hobbyer er å løpe. Han løper tre til fire ganger i uken, med større glede og iherdighet en fart, i følge ham selv.
På stranden nær ambassadørboligen ved Middelhavet vil Jesper Vahr kunne dyrke sin hobby, «løperi» som han kaller det, med noen lange morgenturer. - Det har også blitt noen maraton løp, legger han til beskjedent.



Richard Oestermann
29.05.2013 10:09

Gammel jernbanestasjon i Jerusalem

Gammel jernbanestasjon i Jerusalem – populært sted for unge mennesker
Jerusalems gamle jernbanestasjon som stammer fra den ottomanske tiden, har våknet til live etter å ha sovet skjønnhetssøvnen i flere år. Nå har det blitt et populært sted spesielt for unge mennesker.

For 120 år siden gikk det tog herfra til Damaskus, Beirut og Kairo, men med oppløsningen av det gamle ottomanske riket, israels opprettelse og utviklingen av raskere biler ble det mindre behov for denne linjen. Den klassiske kalksteinbygningen forfalt, og det siste toget forlot stasjonen for 15 år siden.

Sakte har det igjen kommet liv til den gamle jernbanestasjonen. På en stor del av jernbanenettet er det bygget stier for fotturer, løping og sykling. Dette har vært en stor suksess helt fra starten. Hundrevis av mennesker benytter seg av denne oasen hele dagen, fra tidlig morgen til langt på kveld.

Men det har tatt lengre tid før det skjedde noe med den gamle stasjonsbygningen. Nå er den restaurert og bygningen huser nå restauranter og kafeer av alle slag, et marked for landbruksvarer, kunstgallerier, iskrembarer, utendørs kino, et konsertanlegg med 2000 sitteplasser, og gamle restaurerte jernbanevogner.

Jernbaneområdet som har fått navnet «First stop», har blitt like populært som det restaurerte området, Neveh Tsedek, ved Tel Avivs gamle jernbanestasjon, som tiltrekker seg store folkemengder hver dag.

«First stop» omfatter både restauranter som bare serverer mat etter jødiske religiøse praksis (kosher) og ikke-kosher spisesteder, og mange av de sistnevnte er også åpne på sabbaten.

Det vil bli musikalske, litterære og kunsterniske begivenheter på stedet.
Stedet tiltrekker mange som ellers ville ha flyttet til Tel Aviv-området på grunn av Jerusalems ortodokse karakter.

- Det er slik blitt et vakkert tillegg til Jerusalem, sier en av gjestene, en ung kvinne. Her er en god atmosfære. Noen av vennene mine har forlatt Jeruslaem, og en av grunnene til dette er at de ikke kan finne et utested å drikke kaffe på på sabbaten. Hvis Jerusalem vil opprettholde en pluralistisk karakter, må det også være aktiviteter for verdslige.
Plasseringen kan ikke bli bedre – i et område med høye boligpriser, der velstående nabolag 

German Colony, Baka og Abu Tor møtes, nær Khan Teatret, Jerusalem Teater og Sherover Kultursenter, som nå bygges i Abu Gate.

Prosjektet har kostet 35 millioner shekler (9,3 millioner dollar) og er finansiert av private investorer, Jerusalem kommune og forretningsdrivende.
Det er allerede en ressurs, ikke bare for innbyggerne i Jerusalem, men også for utenlandske turister.



Richard Oestermann
26.05.2013 15:10

Fredsprosessen er i gang

Ingen enkel oppgave å få igang fredsforhandlinger i Midt-Østen
Livets Ord Israel 2013.05.28

USAs utenriksminister John Kerry besøkte nylig Midt-Østen i et forsøk på å gjenopplive fredsprosessen mellom Israel og De arabiske selvstyremyndighetene (PA).


USA´s utenriksminister John Kerry (t.v.) i samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem

Hans plan går kort oppsummert ut på å bidra med økonomiske virkemidler som skal skape velvilje mellom partene når de setter seg ned for å diskutere de virkelig vanskelige problemstillingene. Skeptikere blant diplomater i begge leire mener imidlertid at Kerry aldri kommer til å lykkes. ”Vi vet det, og de vet det, men Kerry har enda ikke skjønt det”, skal en israelsk diplomat ha uttalt.

Samtidig besøkte Litauens utenriksminister Linas Linkevikius Jerusalem denne uka og hadde møter med blant andre president Shimon Peres. Den evige optimisten Peres uttrykte stor tro på at Kerry ville lykkes med sitt initiativ og sa også: ”Abu Mazen er en partner for fred, og i dag står det klart for alle at det ikke finnes noe bedre alternativ enn to stater for våre to folk.”

I motsetning til Peres uttrykte finansminister Yair Lapid sterk skepsis mot å få til en avtale med PA-leder Mahmoud Abbas (Abu Mazen): ” Han er opphavsmannen bak det palestinske offer-konseptet”. Lapid la til at han er imot byggestopp i bosetningene (i Judea og Samaria) og uttalte at Jerusalem aldri vil bli hovedstad i en framtidig palestinsk stat. ”Jerusalem er ikke primært et sted, men en idé. Jerusalem er hovedstaden i den israelske staten...vi kom ikke hit for ingenting”.

På grunn av motstand fra Mahmoud Abbas har det ikke vært noen reelle fredsforhandlinger de siste fire årene. Mange forsøk på tilnærminger har blitt gjort, men faktum er at partene bare har sklidd lenger og lenger fra hverandre. I løpet av disse fire årene har PA ledet en intensiv politisk og økonomisk isolerings-kampanje mot Israel og fremmet ideen om en palestinsk stat, stikk i strid med alle tidligere signerte avtaler med Israel.

Resultatet av PA sin politikk er at selv moderate israelske politikere som Lapid har blitt mere tydelig i å fremme Israels krav i denne konflikten. Dette følger den allmenne trend i det israelske samfunnet der folk mer og mer mister troen på at PA virkelig ønsker fred med Israel. Forsøkene på å isolere Israel internasjonalt sammen med PA sin glorifisering av terrorister som skader eller myrder jøder bidrar ikke akkurat til å skape tillit mellom partene.

Utviklingen i Midt-Østen med framvekst av islamisme og ustabilitet i land som Egypt og Syria bygger opp under denne trenden. President Peres er derfor ikke synkronisert med virkeligheten når han sier at “alle” støtter en to-statsløsning.

Lapids uttalelse er også bemerkelsesverdig idet den viser at det absolutt ikke finnes en majoritet i Knesset for å dele Jerusalem. Kort sagt antyder det som er nevnt ovenfor at det ikke kan bli noen frivillig løsning på konflikten mellom partene. Kløften mellom dem er blitt for stor til å bygges bro over. Dette er ikke nødvendigvis dårlige nyheter. Tvert imot så kan man enkelt se for seg at opprettelse av en palestinsk stat under de rådende omstendigheter bare vil bidra til ytterligere kaos i Midt-Østen.

Fant Jesus i den bunnløse sorgen

Fant Jesus i den bunnløse sorgen
 














Richard og Kirsti mistet tre av sine fem barn i en tragisk brann i Alta i 1997. Sorgen tynget dem slik at både jobb og ekteskap var i ferd med å ryke. I den bunnløse sorgen søkte Kirsti til kirken, og da hun ble med venner fra Alta på busstur til Østerbo var det gjort. Hun gav livet sitt til Jesus, og siden ble både ektemannen og deres to gjenlevende barn frelst. Nå har de fått hjelp av Jesus, til å bearbeide sorgen.

14.desember i 1997 forandret livet seg dramatisk for den barnerike familien Siro fra Alta. Det var søndag morgen og mor Kirsti var hjemme alene med de fem barna mens mannen Richard var på jobb i Ålesund dit han pendlet. Innen mannen kom seg hjem til Alta samme kveld, hadde huset til familien blitt totalskadet og tre av deres fem barn var omkommet i en eksplosiv husbrann.

Kirsti, forteller hva som skjedde:
 

- Jeg var ekstra trett den søndagsmorgenen og gjorde noe jeg ellers ikke brukte å gjøre. Jeg fulgte de tre minste barna Kristian og Adrian (3 1/2) og Viktor (2) ned trappa og løftet dem over trappegrinda. Jeg ba dem skru på Barne-TV og gikk selv opp og la meg nedpå igjen. Storesøstrene Maria (15) og Kristine (13) lå fremdeles oppe og sov. Etter en stund måtte jeg ned og hente Viktor som stod og skrek. Tvillingene hadde allerede kommet opp av seg selv. Så sovnet vi alle igjen. Dvs.Viktor sovnet nok ikke. Han gjorde alt han kunne for å vekke meg, rev og slet i håret mitt. Det var tungt å våkne og jeg tok ham med meg ned.

- Da jeg passerte sengene til Kristian og Adrian registrerte jeg at de så litt rare ut begge to. Det rant noe som lignet slim ut av munnvikene deres. - Først da jeg kom nederst i trappa, oppdaget jeg at det brant i huset. Utgangsdøra måtte jeg sparke opp og da den åpnet seg ble infernoet utløst. Vi ble tvunget ut døra pga ild og røyk. Jeg hørte at det eksploderte bak meg og da jeg fikk overlatt gutten til en nabo som var kommet til, var jeg raskt på vei inn igjen i huset. Men jeg ble stanset. Folk rundt meg forstod at det ikke var forsvarlig at jeg gikk inn i huset som nå var overtent. Ruter knustes og det hele var naturligvis svært dramatisk.

- Min eldste datter Maria greide på oppfordring fra en nabo, å hoppe ut av vinduet i 2. etasje og da jeg oppdaget henne, håpet jeg at søsteren var sammen med henne. Men det var hun ikke. Dermed visste jeg at tre av barna mine fremdeles befant seg inne i det brennende huset. Jeg var desperat!


- Det virket som en evighet før brannbilen kom. Først utpå kvelden kunne brannmennene ta seg opp i på loftet, der fant de våre tre barn døde. De omkom av kullosforgiftning. Så grusomt det enn høres ut- for oss var det en slags trøst at de hadde ”sovnet inn”, og at kroppene deres var hele. Rart for andre, men det er utrolig hva vi har måttet finne trøst i når vi måtte akseptere at de var døde.

- Kripos etterforsket brannårsaken, og det ble konstatert at brannen muligens oppstod i TV-apparatet. Vi hadde ikke brannvarsler i huset. 

 
En drøm i forkant 
- Rundt en måned før brannen drømte jeg at jeg var i en kirke. Der kunne jeg gjennom en dør som stod på gløtt, skimte mange barn i hvite klær. Så innholdt drømmen noen dramatiske scener med en tunnell og jeg opplevde at jeg fikk pustevansker. Det var varmt og jeg måtte sparke opp døren som førte inn til tunnelen (eller forhallen til kirken). Tilfeldig at jeg drømte slik? Uansett har jeg erfart at Gud har trøstet meg gjennom å tenke på den drømmen. Det ble en oppmuntring om et himmelsk bryllup der mine barn allerede har tatt plass rundt bordet. De er berget, frelst og hjemme hos Jesus!
 

 
Piller, alkohol og selvbebreidelse 
- Jeg måtte bruke sovemedisin den første tiden og etterhvert begynte jeg å misbruke tabletter. Det kom jeg meg heldigvis ut at etterhvert. Jeg gikk til psykolog for å snakke om alt som min mann ikke ville høre på. Han opplevde ikke brannen, og ville aldri snakke om det. En slags overlevelsesmekanisme hos ham antar jeg.

- Jeg brukte også alkohol i denne tiden, bl.a. for å få gråte. Jeg kjente meg mer død enn levende. Jeg strevde veldig med skyldfølelse. Jeg følte at jeg hadde sviktet mine barn og at det var min skyld at de døde, selv om eksperter fortalte meg på nytt og på nytt at jeg var forsvarsløs mot den giftige kullosgiften. Jeg kunne ikke gjøre mer for å redde Kristian, Adrian og Kristine.
 
Ekteskapet 
- Mannen min og jeg har nå snart vært gift i 30 år. De første årene av ekteskapet var vanskelige. Vi hadde ofte en negativ måte å forholde oss til hverandre på og vi var ikke gode til å kommunisere. En tid etter tragedien, ble det ekstra vanskelig. Vi tok derfor ut seperasjon i 2003. På den tiden var jeg igang med førskolelærerutdanning. Etter ett års seperasjon flyttet vi sammen igjen, for barnas skyld om ikke annet. Når det gjelder jobb, måtte jeg gi opp etter kort tid. Jeg hadde ikke overskudd både til jobb og familie og jeg ble uføretrygdet.
 
Lengsel 
- Vi var ikke frelst på den tiden ulykken hendte, men vi hadde vår barnetro. Som tidligere nevnt, fikk vi god hjelp av presten i statskirken og de første årene gikk mannen min og jeg ofte til nattverd i kirken. Vi følte på en spesiell måte at vi kom nærmere barna våre på den måten.
 
På samme tidspunkt hadde jeg begynt å lengte desperat etter å bli en kristen. Jeg lengtet etter Gud. Jeg visste at ingen annen kunne hjelpe meg, spesielt med samvittighetsnaget og de selvbebreidende tankene jeg slet med. Selv om jeg trodde at barna mine var i himmelen, var jeg plaget med uro over hvorvidt jeg fortjente å komme dit etter alt som hadde skjedd. Tvert imot kjente jeg på at jeg fortjente å havne i helvete, jeg som ikke hadde greid å passe på mine egne barn... Jeg kjente på en frykt for å "tørne", jeg var redd for å bli anklaget og fengslet for uaktsomt drap.
 
Dåp 
- Etter noen år i statskirken, begynte jeg å gå litt i en pinsemenighet i Alta. Da de inviterte til busstur til Østerbo og sommerstevnet der på Evangeliesenteret, ble jeg med. For å gjøre en lang historie kort, åpnet jeg hjertet mitt for Jesus den sommeren og ble døpt med troens dåp. Det hører med til historien at jeg lå og sov i bussen på vei til Østerbo og hørte en stemme ropte: «Kirsti, mitt barn, jeg har alltid elsket deg, Kom nå til meg». Jeg begynte å grine. For jeg visste ikke at jeg kunne være elsket for min egen skyld.
 
Vondt, men godt 
- Det var godt, men også fysisk vondt å åpne hjertet mitt og gi all smerten jeg bar på, til Jesus. Jeg opplevde at steinhjertet ble byttet ut med et kjøtthjerte slik det står om i Bibelen, og Gud fylte meg med stor kjærlighet til Jesus. - Jesus løftet av meg alt som jeg ikke trengte å bære selv. Straffen lå på Ham for at jeg skulle ha fred. Jesus tok min straff på seg. Han tok min hjelpesløshet, min sorg, mitt svik, all synd, alle plager, hele kontrollen over mitt liv – alt. Og jeg fikk begrave mitt gamle liv i dåpen – og stå opp til et nytt liv i lag med den oppstandne Jesus. Jeg fikk erfare hva det vil si å bli satt i frihet. All ære til Gud!
 
En ny tid 
- Jeg fikk også etterhvert oppleve at mannen og barna mine ble frelst. Ikke minst fikk dette positiv betydning for ekteskapet vårt. Han leget våre hjerter og hjalp oss til å tilgi hverandre. Jeg fikk også hjelp til å tilgi meg selv. Guds nåde hjalp oss til å bli bedre ektefeller og foreldre sammen. Jesus hjalp meg til å være mer positiv og til å sette gode grenser. Jesus var nå blitt vår trøster og beste venn.

- Mine barn som lever er idag 31 og 17 år gamle. Vi har det godt sammen selv om ikke hver dag kjennes like enkel å komme gjennom. Det er stadig utfordringer og tøffe ting som møter oss i hverdagen, men vi holder fast ved Guds ord og Hans trofasthet. Selv om vi er kristne må vi jo gjennom de samme fasene i sorgarbeidet som andre mennesker. Normalt varer sorg i 2 år før det går over i savn. For oss tok det imidlertid flere år for å bearbeide det traumatiske med å miste tre av våre kjære barn. Selv om vi tror på et gjensyn med våre barn og et evig liv sammen hos Jesus i himmelen, kjenner vi naturligvis ofte på savnet av Kristian, Adrian og Kristine!

- I den første tiden som kristen, orket jeg bare å lese mannakorn, men min tro vokste sakte men sikkert likevel. Første gang jeg skulle vitne i min egen menighet, følte jeg meg elendig. Men vel hjemme, da jeg stod ved kjøkkenbenken, så jeg i mitt indre Jesu øyne som utstrålte kjærlighet. Og det opplevdes som Han sa: "Takk Kirsti" Det gjorde meg enormt glad og takknemlig,- å få være et vitne for Ham, selv om det var lite og kort....... - Idag er Richard og jeg leder for hver vår kvinne-og mannsgruppe i menigheten. Ikke minst gjennom Aglow har jeg fått frimodighet og styrke til å våge å bety noe for andre midt oppi sorg og savn.
 
Aglow 
- Da jeg ble frelst lengtet jeg etter å tjene Jesus. Det fikk jeg anledning til da jeg ble med som vertinne i Aglow Alta. Det var etter en Aglow – helg på Solvang i Alta at det hele ble forløst. Jeg ble satt fri fra en depressiv ånd som hadde plaget meg i mange år. Det ga meg en iver etter å hjelpe andre til å bli fri. Fellesskapet som vi i Aglow – guppen etter hvert fikk sammen, gjorde meg trygg og mer og mer frimodig i det å vitne og å tjene. Jeg fungerte som vertinneleder, og spesielt på bønnemøtene fikk vi erfare styrken i å stå sammen i troen på Gud som hører bønn. I Aglow ble jeg utrustet til etterhvert å kunne tjene også i min egen menighet. Vi trenger Aglow i Norge slik at mange flere kvinner kan få se sannheten, bli leget og betjent av Gud selv og dermed bli utrustet til å betjene andre. Gud velsigne Aglow Norge, og Gud velsigne deg som leser dette.


Av Rikke Grevstad Kopperstad
24.05.2013 11:50

Jordanelven fra Gennesaretssjøen

Store vannmengder slippes ut i Jordanelven fra Gennesaretssjøen
 
The Jerusalem Post 2013.05.18

24.000 kubikkmeter vann fra Gennesaretssjøen slippes fra juni måned av ut i Jordanelven. Etterhvert vil 30 millioner kubikkmeter vann passere Kibbutz Deganiya årlig.


Solnedgang over Gennesaretsjøen - Kinneret

Israelske vannmyndigheter vil fra juni måned av begynne å slippe store mengder vann fra Kinneret ut i Jordanelven, med det endelige formål å la 30 millioner kubikkmeter vann passere Kibbutz Deganiya sør for Gennesaretssjøen årlig.

Inntil nå har det nesten ikke blitt sluppet ut vann fra Kinneret til Jordanelven, noe som har forårsaket at Jordanelven knapt har vært en liten bekk, og det er oppstått store forurensninger og lukt langs elven.

Et samarbeid mellom mange offentlige organer i Israel, så som Dreneringsmyndigheten, Miljødepartementet, Vannmyndigheten, Emek Hamayanot regional råd, Israels natur- og parkmyndighet og Jødsk National Fond, ble Jordans rehabiliteringsadministration etablert i 2009, med det formål å fjerne Jordans forurensning og gjenopprette elvens naturlige verdi.

Selv om Vannverket vil begynne neste måned å slippe ut 1.000 kubikkmeter vann per time, i vil regjeringen i fremtiden være i stand til å vurdere å øke strømmen med ekstra vannføring, forklarte Kushnir.

"I løpet av to år vil et kloakkbehandlingsanlegg begynne å operere i regionen. Maskinen vil være i stand til å bevare vannstanden i elven samt opprettholde vannkvaliteten. Anlegget vil sikre at riktig klornivå vil behandle vannet, slik at problemet med avløpsvann som trenger inn i elveleiet vil bli renset. Alle disse forbedringene i vannkvalitet vil føre til en økologisk restaureringsprosess, som vil øke det biologiske mangfoldet og beskytte truede dyrearter i regionen" sa prosjektleder Kushnir.

I tillegg vil Jordanelvens rehabiliteringsadministration denne sommeren rydde landminer i en bredde på 30 kilometer langs hele elven fra Kinneret til Dødehavet, slik at elven kan bli mer tilgjengelig for besøkende, sa Inbal Abraham, prosjektleder i Israels dreneringsmyndigheten.

Saad Abu Hammour, leder av staten Jordans Jordandalens myndighet på jordansk side av elven, ønsket prosjektet velkommen, og sa at det jordanske teamet jobbet godt sammen med den israelske gruppen.

Messiansk pinsefestival

Messiansk pinsefestival i Judea samlet iår 2.000 deltagere
Israel today Magazine 2013.05.20

Ved den årlige messianske Shavoåtfestivalen i Judea bergland iår deltok 2.000 fra hele Israel. Grupper bl.a. fra hele Israel som Bersheva i Negev og det nordlige Galilea kom sammen for å glede seg sammen i sin tro på Jesus Messias.


Fra et av møtene på den messianske pinsefestival i Judea bergland

Ved inngangen til den jødiske pinsehøytiden - Shavoåt - strømmet messianske deltakere fra messianske menigheter over hele Israel til et forfriskende Judea bergland til årets Pinsefestival. Besteforeldre, foreldre, unge og barn ønsket å komme sammen og bli kjent med hverandre og for å tilbe sin frelser Jesus Messias. Solen skinte som så ofte i Israel, og alt tydet på fine dager sammen denne pinsen.

Men det som møtte dem ved festivalens start var at himmelen åpnet seg med kraftig torden og regn, noe som skjedde nesten over hele landet. Men regnet ble ikke sett på som ødeleggende for festivalen, men som en velsignelse fra Herren. Alle visste jo at Herren denne våren virkelig hadde velsignet landet med mye regn, slik at Gennesaretsjøen bredder var høyere enn på mange år, og at myndighetene hadde uttalt at vannproblemet i Israel nå var et tilbakelagt problem.

De årlige pinsefestivaler med vandring gjennom furuåsene i Judea blir sett på som en unik og spesiell tid for hele landets messianske menighetsfamilie. Mammaer og pappaer, onkler og tanter, barn og søskenbarn var alle stolte av å komme sammen for å feire den årlige innhøstingen av hvete og bære frem for Herren sin "førstefrukt," og for å tilbe sin Jesus Messias. Her i Judea bergland ble deltagerne møtt med hebraiske sanger og musikk fra 20 unge vokalister med fløyter, fioliner og cello. Familiene var stolte av å lytte til 5 - 12 åringer som sang hebraiske sanger, som f.eks. "Du er så herlig Herre Yeshua. Vi takker deg og vi elsker deg så høyt. "

Etterhvert ble det flere aktiviteter for barn, inkludert bibelsk gjettelek, ansiktsmaling, utstilling av barnebøker, musikk og servering av popcorn samt binding av blomster til de tradisjonelle Shavoåtkranser, som barna bærer under pinsefeiringen. Denne årlige feiringen av Shavoåt er i regi av Den messianske allianse i Israel i samarbeid med alle de messianske menigheter i landet.

Under hele Festivaltiden vandret deltagerne rundt for å lære av alle lokale aktiviteter og tilbud av kunst og håndverk. Her er noen få eksempler: Menigheten i Hachotam viste sitt lokale forlag av materialer i hebraisk bøker for barn, ungdom og voksne. Menigheten i Netivyah viste deltagerne sitt senter for ungdom med aktivieter, leirer og konferanser. Lech L'cha: viste deltagerne hvordan de utstyrte unge israelske troende for liv og tjeneste, inkludert en tre-måneders disippelskapskole samt et unikt program for messianske nyutdannede høyskolestudenter til å forberede dem for deres obligatoriske militærtjeneste.

De fleste av programmene og tilbudene som ble tilbudt var utformet for å oppmuntre og trene unge messianske troende. Dette arbeidet anses som det mest oppmuntrende i den messianske beveglsen i Israel idag.

Som det er i alle de jødiske høytidsfeiringer, var det også på denne festivalen rikelig med mat. Deltakerne kunne gå rundt og forsyne seg av alle de fristeler av ostekaker og forskjellige maeieriprodukter som ble gratis tilbudt. Men kanskje det mest herlig og vesentlige for deltakerne var de rike fellessamlingene, Besteforeldre viser her stolt frem sine nye barnebarn, foreldre har sine små barn på skuldrene for at de skal ha oversikt over folkemengden og messianske brødre og søstre hilsen hverandre med klemmer og smiler til hverandere. Disse festivaler føles som en familiegjenforening. For mange er dette den eneste mulighet de har til å fornye vennskap og be sammen for hverandre og ønske hverandre vel møtt til neste års festival.

Gordon Tobiasen

Av Gordon Tobiassen 2013.02.24

---

Det har i det siste vært satt fokus på Israel og landløftene i den kristne dagspresse. Har Israel og landløftene noe relevans? Gjelder landløftene til Israel i dag eller var det bare i GT dette hadde gyldighet? Her er stridens kjerne for mange i dag! Denne forvirring er også i ferd med å slå rot inn i store deler av den yngre garde i frikirkeligheten.


Ordet og Israels reisesekretær Gordon Tobiassen


Det er mange forskjellige endetidssyn i teologien hvor du møter både den bokstavelige fortolkning, og den allegorisk (billedlig) fortolkning. Jeg vil trekke frem tre hovedsyn når det gjelder løftene til Israel i GT:

1. Dispensasjonsteologien: Lærer at løftene ble forflyttet til et Israel i tusenårsriket og fremtiden, og at menigheten kom inn som en parentes med helt nye løfter.

2. Erstatningsteologien: Lærer at Gud tok løftene fra Israel og ga dem til menigheten.

3. Kristus teologien: Lærer at alle løftene har sin oppfyllelse i Kristus, og at det nå kun finnes én forkynnelse, Kristus forkynnelse”. Spørsmål blir? Er landløftene satt til side? Oppfylte Kristus også landløftene? Det er på dette punktet forvirringen og utfordringen om Israel står i dag.

• Erstatningsteologien hevder: Landløftene står bare i GT og derfor er de ikke gyldige i dag, alt er opphevet i Kristus. Videre står denne falske lære for at alle løftene som gjelder Israel både landet og folket er overført til Kirken. Denne villfarelse har ridd kirken som en mare siden år 400 e.Kr. Det tragiske er at en del av frikirkeligheten begynner å helle til dette synet i dag.

• Kirkens verdens råd har sagt: Israel har ikke krav på et land!

• Mellom kirkelig råd her i landet har sagt: Israel har ikke rett til å ha en egen stat.

• Generalsekretæren i Kirkenes Verdens råd, nordmannen og teologen Fyske Tveit sa i begynnelsen av sept d.å. ”Israel har like lite hevd på Jerusalem som Norge har på Gøteborg.

• Den muslimske verden sier: Israel har ikke rett på landet. Koranen krever at jødene skal bort.

• ”Kairos dokument” som ble fattet av palestinske teologer i Betlehem 01.12.09 hevder at landløftene til Israel gjelder ikke lenger. Dette dokumentet skulle være et sannhetens ord med kjærlighet. I stedet er det 16 sider fylt med anklager, løgner og falske påstander mot Israel og jødene. De fleste av biskopene i vårt land støtter dette skriv sammen med mellom kirkelig råd mfl.

• Men hva sier ORDET?

Landløftene en viktig nøkkel!
Har GT datostempel? Er GT utgått på dato? Offertjenesten i GT hadde et slikt datostempel. Hebrer- brevet sier: Men da Kristus kom…! GT s offer og prestetjeneste, var skygger og forbilder som fikk sin oppfyllelse i Kristus. Det finnes ikke noe datostempel på landet, det står: Til evig tid skal dere eie landet! 1 Mos.13.15 / 2 Mos.32.13 / Jes.34.17 / 60.21 /

Du kan ikke lese Rom kp 9 – 11 uten å merke at landløfte er med. Fra Sion skal redningsmannen komme. Rom 11.26 / Jerusalem skal ligge nedtråkket av hedninger inntil hedningenes tid er ute. Luk.21.24 Her er også landløfte med.

I sin argumentasjon for at Israel fremdeles er Gud folk viser Paulus til de løfter og pakter som dette folket har fått. Hvilke løfter og pakter? Jo, her står Abrahams pakten sentralt. Gud utvelger Israel som sitt folk, ved å gi Abraham tre løfter hvorav landløftet er det ene.

Kom Kristus for å avskaffe og oppheve løftene? Rom.15.8 sier: Kristus kom for å stadfeste løftene til fedrene. Stadfeste er vel det motsatte av å oppheve og avskaffe!

Videre står det i 2 Kor 1.20 ”For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt Ja… Er landløfte utelatt her?

At Jesus er løftenes Ja og Amen betyr at Jesus vedkjenner seg løftene og har tatt på seg å oppfylle dem. Han er garantisten for at løftene står ved lag. Han som har gitt løftene, er også den som oppfyller dem. Herunder også landløftet. At alle løftene til syvende og sist tar sikte på å herliggjøre hans navn, er også en side ved dette skriftstedet.

Etter 2000 år i diasporaen er det vår generasjon som får oppleve å se at jødene kommer tilbake til fedrenes land. Det er stort! Dette er å sammenlikne med de største undere Gud har gjort i dette folkets historie. For her går Guds egne løfter i oppfyllelse rett for øyene på oss alle.

En skulle trodd at når jødene ble samlet til en nasjon i sitt eget land, så skulle dette vakt jubel i kirken og blant kristenfolket, men slik er det ikke. Kirkens motstand mot at løftene i Det gamle testamentet kan overføres på vår tid, er en hovedårsak til at staten Israel er blitt møtt med en kald skulder i store deler av vårt eget kristenfolk.

Profeten Sakarja så langt inn i fremtiden da han på Herrens vegne uttalte: "Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkene rundt omkring... jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den skal såre seg selv," Sak12.3.

Som enfoldige bibellesere får vi trøste oss med at hele Det nye testamentet ligger skjult i Det gamle testamentet. Derfor går det ikke an å fjerne Det gamle testamentet og tro at man står igjen med Det nye. Gjør man det, står man i virkeligheten ikke igjen med noe som helst. Det dreier seg ikke bare om landløftet og Israels plass i frelseshistorien. Det dreier seg dypest sett om vår bibelforståelse. Det er situasjonens store alvor.

Ny leder av Si-REISER

Kurt André Henriksen ny leder av Si-REISER

 
Fra 1. januar 2013 blir Kurt André Henriksen (44) konstituert som disponent og daglig leder av reiseselskapet Si-REISER. Henriksen har vært administrasjonsleder og nestleder i selskapet siden 2000.

Disponent Jon Teigen (60) går fra 1. januar til stillingen som spesialrådgiver. Teigen har ledet Si-REISER siden starten i 1979. Han har selv ønsket å gå ut av den daglige lederrollen.

– Teigen har vært en visjonær leder med evne og vilje til å knytte til seg organisasjoner og mennesker. Han har gitt uttrykket ”kristne feriereiser ” et positivt innhold, sier styreleder Randi Fagerhol Lauvås. KPK


KPK
24.09.2012 11:12

Stevneguiden 2013 Juni

Stevneguiden 2013

Her er årets sommertilbud fra kirker og kristne organisasjoner. Her er et mylder av stevner og leirer, landsmøter, generalforsamlinger, festivaler og seminarer.

Listen under er sortert på dato. I kartet over, kan du finne arrangementer i nærheten av der du bor eller ferierer. Zoom inn og klikk på de blå nålene for mer informasjon. Alle arrangementer har egen nål, zoom derfor godt inn for å få inn alle arrangementene i nærheten av der du er/skal være.
Nettadressene til de enkelte stevnene ligger også på kartet (og ikke i listen under).
Dersom du oppdager feil eller mangler, send en epost til oss.
Se bilder fra fjorårets stevner:
Norsk Luthersk Misjonssambands generalforsamling
Normisjons generalforsamling

MAI
18. – 20. mai: Evangeliesenterets 30-årsjubileum, Hedmarktoppen, Hamar
23. - 25. mai: Pinsebevegelsens Årsmøtekonferanse, Hedmarktoppen, Hamar
23. – 26. mai: Bønnekonferanse, Bønnesenteret Levanger
30. mai – 2. juni: Metodistkirkens årskonferanse, Oslo
30. mai – 2. juni: Øygospel, Flekkerøy

JUNI
1. juni: SommerGospel Skudeneshavn, Karmøy
5. – 7. juni: Frikirkens arbeidermøte, Stavern
7. – 8. juni: JesusKvinner Nordisk, Oslo
7. – 9. juni: Ekstraordinært synodemøte i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Stavern
7. – 9. juni: Misjonsfestival i regi av Misjonssambandets region øst, Hurdal
8. – 12. juni: Frelsesarmeens stevne for blinde, Storefjell, Gol
13. - 16. juni: Israelskonferanse i regi av Norske Pinsevenners Arbeid i Israel, Gvarv i Telemark
14. -16. juni: Søndagsskolen Norges generalforsamling, Oslo
14. – 16. juni: Liv & Vekst Nord, Misjonsforbundets stevne, Soltun folkehøgskole, Skånland ved Harstad

20. – 23. juni: Familieleir for familier med barn med utviklingshemning, i regi av Misjonssambandet, Hurdal

20. – 23. juni: Jesus to the nation-misjonsfestival, Sarons Dal, Kvinesdal
20. - 24. juni: KRIKs KonfACTION, Bø i Telemark
20.– 24. juni: 50+ Pinsebevegelsens seniorstevne, Hedmarktoppen, Hamar konferanse
20. – 24. juni: Normisjons seniorstevne, Alta
21. – 23. juni: Wycliffe bibelmisjons årsmøte, Oslo
21. - 25. juni: Ungdomskonferansen Encounter, Bønnesenteret Levanger
21. – 26. juni: Global week, KFUK-KFUM Globals ledertreningskurs, Drammen
21. – 26. juni: Misjonssambandets Midtsommertreff, Finnsnes
22. – 23. juni: St. Hans-stevne i regi av Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunn (DELK), Gjennestad, Stokke i Vestfold

22. – 27. juni: Frelsesarmeens ungdomsfestival, Jeløy, Moss
22. juni – 1. juli: Reise til klosterfellesskapet Taizé i Sør-Frankrike, i regi av Tomasgården retreatsted
23. – 27. juni: Navigatørenes sommerleir, Birkeland ved Lillesand
23. juni – 27. juli: Justøyfamiliens bibelcamping, Lillesand
23. – 28. juni: Changemakers sommerleir, SommerSNU, Kristiansand
24. - 28. juni: KRIKs ACTION-festival, Bø i Telemark
25. – 29. juni: Norges KFUK-KFUMs TT13, Gjøvik
25. – 30. juni: Retreat med fjellvandring, Sandom retreatsenter, Garmo i Oppland
26. – 30. juni: Tre-tur retreat, til fots, i kano, på sykkel - med niste, tidebønner og stille tid, Tomasgården retreatsenter ved Halden
26. – 30. juni: Det Evangelisk Lutherske Kirkesamfunns sommerstevne for unge, Kvitsund, Kviteseid, Telemark

26. – 30. juni: Israelsmisjonens sommerstevne, Grimstad
26. – 30. juni: Misjonssambandets midtsommertreff for tenåringer, Drottningborg, Grimstad
26. – 30. juni: Misjonssambandets midtsommertreff for tenåringer, Lundeneset, Ølensvåg
27. – 30. juni: Frelsesarmeens årskongress og hovedmarkering av 125-årsjubileum for arbeid i Norge
27. - 30. juni: Den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalems sommerkonferanse, Kristiansand
27. – 30. juni: Pilegrimstreff i regi av Holy Riders, Kvinesdal
28. – 30. juni: Gideon bibelmisjons landsmøte, Kongsberg
28. – 30. juni: Familiefestivalen Singsås Kulturarena, Midtre Gauldal i Sør-Trøndelag
29. juni – 3. juli: Bibelcamp i regi av Det Norske Misjonsselskap, Mjuklia ungdomssenter, Rennebu i Gudbrandsdal

29. juni – 4. juli: Blå Kors ferie formor/far/barnBirkeland ved Lillesand
29. juni - 28. juli: Misjonssambandets bibelcamping på Fangekasa, Aremark i Østfold
30. juni - 8. juli: Misjonssambandets bibelcamping på Lyngmo ungdomssenter, Hafslo i Sogn
30. juni – 14. juli: Misjonssambandets bibelcamp, Kvitsund, Kviteseid
30. juni – 21. juli: KM-campen, Knattholmen ved Sandefjord

NY 4-FELTS E-18 INNEN 2015 !!!!

• 
  

NY 4-FELTS E-18 INNEN 2015 !!!!

SE VIDEO FRA AKSJON E 18
"
"
Behovet for en ny 4-felts E-18 gjennom Telemark øker dag for dag. Når vi også ser at strakstiltakene som nå blir gjennomført på E-18 gjør at kapasiteten på en av landets viktigste veier blir vesentlig dårligere blir dette også et stort samfunnsproblem.
Jeg mener at strakstiltakene myndighetene våre har igangsatt på E-18 synligjør behovet for en ny 4-felt ytterligere og vil fremprovosere denne prosessen slik at arbeidet kan påbegynnes raskere.
Det er også viktig at strakstiltakene er gjennomtenkte slik at disse igjen IKKE vil føre til nye alvorlige ulykker, da tenker jeg på brannfaren ved midtmarkeringer i tunnellene og der ikke veien er bred nok for disse midtmarkeringene.
Midtmarkeringene er veldig dårlig festet og er KUN limt ved hvert tredje element, tenk hvis en brøytebil om vinteren kommer borti et element og hiver den rett inn i fronten på en møtende bil.
Vi ser at ambulanser og brannvesen har problemer med og komme frem under utrykning, da blir dette et problem som først og fremst rammer lokalbefolkningen.
Nå har Åby krysset og Rønholt krysset blitt ferdig regulert av Bamble kommune, desverre som T-kryss og ikke som vår planfrie sikre kryss.
Vi krever nå at det blir laget en ny reguleringsplan rundt våre planfrie kryss i Essa dumpa og Wissestad dumpa, disse kan stå ferdig regulert høsten 2009 hvis Vegvesenet og Bamble kommune viser vilje til dette. Da kan disse stå ferdig slik at det kan bevilges penger til disse gjennom budsjettet for 2010 eller i kommende tiltakspakker.
I tillegg til dette krever vi at det bygges GS – veg langs E-18 der dette ikke finnes idag slik at vi får en sammenhengende GS-veg mellom Rugtvedt og Dørdal. Dette burde vært et folkekrav at vi fjerner myke trafikanter fra E-18 som det passerer 1700 biler i timen på det meste!!!!!
Men det er også veldig mange gode tiltak som vegvesenet skal igang med, men dette hjelper ingenting hvis vi ikke får en ny 4-felt. Vi ser tendenser til at den køen vi kun har hatt på søndager om sommeren, den har vi også fått andre dager i uken. Innen vi har ny vei frykter jeg at vi har kø hver dag.
Vi ser at alle de store møteulykkene forflytter seg sydover på E-18 etterhvert som 4-felten blir bygd ferdig fra Oslo og sydover. Derfor frykter vi nå at vi i Telemark blir sittende med alle de store møteulykkene hvis ikke noe nå blir gjort.
Dette vil især ramme strekningen gjennom Bamble der midtdelere vil være umulig og bygge. Dette pga at E-18 går gjennom et sterkt befolket område med mange av og på kjøringer og med en meget smal vei.
Hvis en ny 4-felt skal bompengefinansieres så hvorfor må vi vente, det er jo allikavel billistene som skal betale veien og da må vi kunne begynne nå!!!!!
Vi krever at planarbeidet for ny 4-felts E-18 gjennom Telemark blir påbegynt umiddelbart slik at veien kan stå ferdig utbygd innen 2015!!!
NB…Til alle nye debattanter og nye lesere vil jeg også informere om at vi innimellom også diskuterer andre viktige saker som angår oss i vårt nærmiljø og vår hverdag, men en ny 4-felts E-18 gjennom Telemark og trafikksikkerhet på nåværende E-18 vil til enhver tid være hovedsak for oss.
Nå som vi også nærmer oss kommunevalget i 2011 vil vi oppfordre alle våre lesere til å stemme på det partiet og de personer som de mener vil prioritere trafikksikkerhetstiltak på E-18 gjennom Bamble og Telemark. Da tenker jeg først og fremst på underganger i de to siste kryssene på Essa og Wissestad og på en sammenhengende GS-veg på strekningen Rugtvedt – Dørdal, og en ventefil ved Kjær. Da håper jeg debattantene og leserene vil sette pris på politikere som vil prioritere og delta i denne debatten og som ønsker å synliggjøre sitt standpunkt til dette her.
Så vil det være opp til leserene å finne ut av hvilket parti og personer som de ønsker å stemme på til kommunevalget i Bamble, når det gjelder her..!!
Les også: Varsler storaksjon for ny firefelts E18

Israel avlyser

Israel avlyser planlagt UNESCO-besøk

 
Israel avlyser et planlagt besøk i Jerusalem av en ekspertgruppe fra FNs kulturorganisasjon UNESCO med den begrunnelse at besøket har fått en «politisert» dreining.

En gruppe på fem inspektører fra UNESCO skulle innlede en undersøkelse av historiske steder i Jerusalems Gamleby i går, men det israelske utenriksdepartementet har nå avvist delegasjonen fordi «palestinerne har krenket den forståelsen som ble oppnådd, og forsøkt å omgjøre besøket til en politisk foreteelse».
 
Ville besøke Gamlebyen
Israel, palestinerne og UNESCO var den 23.april i år blitt enige om at fem anti-israelske resolusjoner skulle fjernes fra UNESCOs agenda, og at Israel til gjengjeld ville tillate en delegasjon fra organisasjonen å besøke Gamlebyen og undersøke 18 steder som er under restaurering.

Disse stedene omfatter seks synagoger, seks moskeer og seks kirker.
Alle sider var enige om at delegasjonen ikke skulle besøke Tempelplassen eller beskjeftige seg med anliggender som Mughrabi-broen, som fører fra plazaen ved Vestmuren til Tempelplassen.
 
PA forsøkte å endre UNESCO-besøket
For noen dager siden ble imidlertid untenriksdepartementet informert om at De palestinske selvstyre-myndighetene (PA), som nå er fullverdig medlem av UNESCO, ville prøve å endre besøkets natur og gi det en politisk dimensjon.
Israelerne motsatte seg en videre uttalelse fra PAs utenriksminister, Riyad al-Maki, om at UNESCO-delegasjonen faktisk skulle undersøke «bosetternes bestrebelser på å ’judaisere’ Jerusalem».

En undersøkelse av delegasjonens agenda, sier en talsmann for det israelske utenriksdepartementet, viste at PA hadde organisert møter med palestinske ministre, ikke bare med profesjonelle sakkyndige og diplomater, slik det opprinnelig var enighet om. Og at PAs ledelse hadde ønsket å ta delegasjonen på en tur på Tempelplassen, altså enda en krenkelse av avtalen.

Israels ambassadør til UNESCO, Nimrod Barkan, ble instruert av utenriksdepartementet om å informere UNESCOs sekretariat om at Israel ønsket å utsette besøket i protest mot palestinernes adferd.
 
Nytt besøk
 
Det er enda ikke fastsatt en ny dato for besøket, men det ventes at det vil finne sted om noen måneder.
«I siste øyeblikk besluttet palestinerne å krenke vår felles forståelse», sier talsmannen for det israelske utenriksdepartementet.
«De gjorde besøket politisk, hvilket er helt uakseptabelt for oss, og vi håper å kunne gå tilbake til vår felles forståelse og avholde et profesjonelt besøk».

En israelsk avis opplyser at noen medlemmer av UNESCO-delegasjonen allerede er ankommet Jerusalem, uvitende om utsettelsen av besøket.


Richard Oestermann
21.05.2013 15:25

Haugesund-kristne

Haugesund-kristne i folketoget

 
”Hjerte for byen” har siden starten i 2010 gjennomført forskjellige arrangementer for å vise Haugesunds befolkning at kristenfolket er tilstede og virkelig bryr seg. 17. mai 2012 vant organisasjonen ”Prisen for beste innslag i folketoget”. I år kan den glede seg over at antall deltakende kristne hadde økt.

”Hjerte for byen” er et samarbeid mellom kirker menigheter og organisasjoner i Haugesund. Etter å ha virket i om lag 3,5 år kan organisasjonen se tilbake på pågående felleskristne arrangement som: ”Bønnefrokost”. ”Bønn for byen” (på Rådhuset) og Bønneuke (hver høst). 

Det har dessuten vært arrangert fellesmøteuke og ekteskapsseminar på et av byens hotell.
Utover senvinteren og vårparten har e-poster og sms-er i økende antall blitt sendt til byens pastorer og øvrige ledere. Menigheter og grupper ble bedt om å forberede seg og melde inn til komiteen sine innslag.

Og tett oppunder 17. mai 2013 gikk utfordringen til byens kristne: - Vi håper at riktig mange i alle aldrer ønsker å stille opp i folketoget for å vise at det er mange kristne menigheter som på ulike måter bidrar til mye positivt for befolkningen i Haugesund!
 
Salig våt fornøyelse
 
I god tid før folketogets oppstart kl 15.15 var komiteen bestående av Kristi Grønstøl, Gjert Tolås, Solvår Storstein og Mille Heggland Ytterøy, på plass. Plakater var laget for å fortelle om deltakende menigheter/ organisasjoner, men først og fremst formidle evangeliebudskapet og Guds kjærlighet og frelse. I tillegg var det hjerteballonger og ”kjærliglighet på pinne” til utdeling. 

 Det mest ungdommelige/ spektakulære innslaget var det Royal Rangers, speiderne i Pinsemenigheten Tabernaklet, som sto for.

Som musikkansvarlig hadde Gjert Tolås fått laget ei tralle med tak, til transport av bensindrevet strømaggregat og forsterkeranlegg. Sammen med 42 andre organisasjoner, musikkorps og drillgrupper startet ”Hjerte for byen”-gjengen på sin regnfulle marsj til Rådhusplassen. Og nettopp i oppstarten økte antallet betydelig. Ja, så mye at det var flere ”Hjerte for byen”-deltakere i år enn i oppstartsåret 2012, da organisasjonen gikk hen og vant ”Prisen for beste innslag i folketoget”.

Etter at aggregat og forsterkeranlegg var startet opp klang det gjennom Haugesunds sentrumsgater følgende sanger: Alle, alle vil vi ha med, Om jeg er liten eller stor, Put your hand in the hand of the man who stilled the water og Gud signe vårt dyre fedre land.
Gripende var det å merke publikums respons og deltakelse når fedrelandssalmen ble sunget!
 
Klimaks ved ankomst Rådhusplassen
 
Ved ankomst Rådhusplassen ble den enkelte av de 42 deltakende grupperinger presentert.
Da ”Hjerte for byen” toget inn foran Rådhuset lød det klart og tydelig over høytaleranlegget at her kom organisasjonen som representerte det store antall menigheter i byen, med et omfattende arbeid til beste for byens befolkning.

”Prisen for beste innslag i folketoget 2013” gikk til FK Haugsund. Men ”Hjerte for byen” kunne glede seg over et vel gjennomført innslag, med god respons. Og over at deltakerantallet hadde økt.

- Vi skal begynne enda tidligere med forberedelsene til folketoget i 2014. For dette er noe vi bare må satse enda mer på, sier Gjert Tolås.

- Men før det skal vi gjennomføre to viktige arrangementer planlagt for høsten 2013: ”Tro i Hjemmet” rettet mot foreldre barn i alderen 0 -12 år. Med Jarle Waldemar som kursholder. 

Og ”Bønneuke med lovsangs festival”, innskyter Kristi Grønstøl.
Bildetekst: Like før oppstart var det stint med plakater, men da ”Hjerte for byen” startet opp økte antall deltakere, slik at det ble ny rekord i forhold til oppstartsåret 2012.


Av Arne Kallevik, tekst og foto
18.05.2013 12:57

Tjohei

17 MAI

 



Feiringen er i full Gang

Bestselgerlista

På bestselgerlista!

På bestselgerlista: "En helt overkommelig bibel" av Knut Tveitereid

Knut Tveitereids pedagogiske genistrek "En helt overkommelig bibel" er nykommer på Den norske Bokhandlerforeningens bestselgerliste i uke 16.

Publisert: 29. april 2013 Av: Bjørn Håkon Hovde

Første utgave av «En helt overkommelig bibel» kom i 2001, og ble snart en av forlagets bestselgende bøker.
– Forrige utgave solgte i over 60 000 eksemplarer, opplyser salgs- og markedssjef i Verbum Forlag, Odd Petter Tornes.
Etter lanseringen av den nye bibeloversettelsen i 2011 kom boka ut i nytt opplag med oppdaterte bibeltekster.
– Halvparten av opplaget er allerede utsolgt, forteller Tornes som gleder seg over at nok en bok markerer seg på bestselgerlistene.
«Bibelen har vært en av gjengangerne på lista for skjønnlitteratur etter at den nye oversettelsen kom. Men også bøker om bibellesning er populært.» Det slår Dagbladet fast i en kommentar til Den norske Bokhandlerforenings bestselgerliste for uke 16, der Tveitereids bok er nykommer på 12. plass.
«En helt overkommelig bibel» inneholder 365 av Bibelens mest sentrale tekster. 365 utfordrende, humoristiske og dypt seriøse kommentarer. Daterte oppslag for hver dag i året, ordforklaringer og bibeloversikt.
Boka kjøper du i Nettbokhandelen.

JA til Jesus

90 prosent sa JA til Jesus

 
Da Jan Eriksen skulle tale, hørte han fengselsbetjentene more seg over den norske evangelisten som ikke kjente sitt publikum. - Jeg kjenner min Gud, tenkte Eriksen. Og talen startet mens fangevokterne lo bak ryggen hans. Snart ble det stille.

Evangeliet om røveren som fant Jesus, gikk rett inn til fangene. Åndsatmosfæren ble sterk. Da fengselsbetjentene så at de verste av de verste reise seg og ta imot Jesus var de målløse.
- De samme tre som hadde ledd, kom bort til predikanten med tårer i øynene og sa.
– Be først for oss, før du ber for fangene. Vi vil bli frelst vi og.

Svaret de fi kk, satte dem på prøve: - Hvis dere er seriøse så gå og still deres blant fangene – så skal jeg be for dere.
Og da predikanten ber fangene som står i rekker, om å strekke hendene i været om de virkelig vil ta imot Jesus og bli helbredet, strekker de hendene opp, sammen med de tre fangevokterne.

Det var rundt 370 som tok mot Jesus på dette ene møtet i fengslet i Johannesburg. Av 400 frammøtte, som er maksstørrelse for det man normalt har lov å slippe inn på møte – av sikkerhetsmessige grunner.
 
Gjennombrudd

Street Ministry og den evangeliske kampanjen i verdens verste fengsler fikk et gjennombrudd i Johannesburg.

Jan Eriksen har 250 møtedager i året. På nyåret var han i superfengslene på Filippinene, sammen med Noralv Askeland fra Kristent Fellesskap – der store perspektiver avtegner seg. Etterpå gikk turen til Sør-Afrika. I neste måned står fem fengsler i Tsjekkia for tur, 22.-25. mai. Deretter er det Russland, 7.-14. juli. Boken «Fra hallik til predikant» deles ut i titusener og leses i verdens verste fengsler. Også land som Østerrike og Bosnia besøkes regelmessig.

Hele tiden er det møter i kirker og menigheter, i Østerrike hvor han bor – og rundt om i menigheter i mange land.
Etter gjennombruddet i Johannesburg bad fengselsledelsen ham tilbake så snart som mulig.
 
Tilbake i august

– Jeg drar tilbake en uke i august for å fullføre arbeidet i fengslet i Sør-Afrika.
- Jeg har ryddet plass for det i almanakken. Jeg har satt noen andre ting til side – og er klar. Jeg gleder meg. Tjenesten som har åpnet seg i fengslene, betyr mer og mer for meg.
- Det er kommet skriftlig garanti fra fengselsdirektøren. Hele 3000 mannlige fanger får denne gangen være til stede samtidig for å høre evangeliet på fengselets fotballbane.

Fengslet åttedobler dermed tillatelsen for hvor mange som kan være til stede under møte i et høysikkerhetsfengsel. Det blir det største møtet Eriksen har hatt i verdens verste fengsler som er hans misjonsmark.
I fengslene gir en større prosent til kjenne at de vil ta imot evangeliet enn noen andre steder. 60, 70, 80 prosent og nå sist i Sør-Afrika 90 prosent, tar imot Jesus.

Sør-afrikanske fengselsmyndigheter er i ferd med å oppdage at Jesus og evangeliet er det som nytter – og kan gi fangene nytt liv. Mange sitter inne for så mange drap og andre ugjerninger at de er der på livstid.
I mega-fengselet med 5000- 6000 fanger i Johannesburg er de innsatte delt i tre adskilte grupper: Menn, gutter og kvinner. Den yngste avdelingen består av 18-19-åringer.
 
Sex-slaver

Gutter, opptil 19 år, sitter i en egen avdeling. Eldre sitter i en annen avdeling. Det er for at guttene ikke skal bli utnyttet av de eldre, blant annet som sex-slaver. Her er gjengens lov nådeløs.
I alle tre gruppene som fikk være med på møte med den norske evangelisten, var det 80-90 prosent som reiste seg og ville ta imot frelse og helbredelse i Jesu navn.
 
Våpen

Normalt er regelen at man ikke går nær fangene. Spesielt gjelder det for en hvit mann. Fengselsbetjentene har våpen. Fangene har også sine skjulte våpen og kan drepe. En død hvit mann er et trofé i landet med apartheidbakgrunn.
Jan Eriksen føler at Guds beskyttelse er sterk nok til å gå bort til fangene og legge hendene på dem i tur og orden. Han går langs rekkene inntil han er igjennom hver av gruppene på 350-370 av de 400 som kom for å høre evangeliet.

Eriksens vesle team tar bilder. Bildene fra avdelingen med gutter, blir beslaglagt - ut fra fengselsregler. Bilder fra de to andre avdelingene offentliggjør vi her.
 
Bandelederen

I fengslene har bandelederen all makt – og kan bestemme over liv og død. Man gjør ikke noe uten bandelederens vilje. Street Ministries passer derfor på at fangene selv får bryte med strukturen og bandelederen. Først skjer det når de reiser seg under frelsesinnbydelsen. Neste gang skjer det ved at de må rekke begge armene opp for å markere at de tar imot Jesus som Frelser, før de får forbønn med håndspåleggelse.
 
Det koster

 Det skal koste, sier Jan Eriksen. Evangeliet er gratis, men nåden er ikke billig. I dette miljøet kan frelsen koste deg mye – om du har krenket gjenglederen. Hans merke har de tatovert på kroppen. Lydighet mot gjenglederen kan være spørsmål om liv eller død.

Kvinnene er i en tredje avdeling i fengslet. Mange har barn. Blir en gravid i kvinneavdelingen, ofte ved å stille seg til disposisjon for mannlige fangevokterne, får man litt bedre seng og kost.
Det er et nedverdigende system, forteller Eriksen.
 
Helbredelse eneste medisin

På avdelingene regjerer skitten. Noen går rundt med sår og kutt av sår, som lett blir fulle av bakterier. Alle de sykdommer som tenkes kan, forefi nnes, ikke minst HIV og AIDS. 

Ventetiden hos fengselslegen kan være opp til en måned. Medisiner er nesten ikke tilgjengelig.

Jesu nåde og legedom er det håp mordere og syndere i fengslene griper med begge hender – deres siste håp.
- Jeg forkynner evangeliet om røveren på Korset for dem. Den ene spottet og avviste Jesus – og gikk fortapt. Den andre tok imot – og ble reddet. Hvem vil du ligne? Slik ble de innsatte utfordret i vekkelsespredikantens tale.
- Jeg så i øynene deres at Guds Ord har tent nytt håp, og de strømmet fram for å ta imot Jesus Kristus, på avdeling etter avdeling, forteller evangelist Jan Eriksen.

Finn Jarle Sæle
25.04.2013 11:28

Presteansettelse gir nytt opprør i sør

Alle menighetsrådmedlemmer under 40 år i Bamble trekker seg.

Publisert: 11 mai Oppdatert: 11 mai

Martin Eikeland martin.eikeland@vl.no

 
I mars ble det ramaskrik da Agder bispedømmeråd ansatte en annen enn Per Ragnar Haraldstad som prost, som alle menighetene i prostiet ønsket. På en spontanmarkering på Kirkesenteret i Mandal møtte Alise Oterholdt (bak t.v.), Truls Glesne, Hilde Elise Andreassen, Jan Helge Kristensen, Siri Gjerdsjø Risdal, Helene Lohne Kristensen, Øystein Ramstad, Jan Austad (foran t.v.), Tørres Lohne, Helga Marie de Presno og Irene Hæåk fram. Foto: Privat

– Menigheten kan ikke alltid få viljen sin

• Presteforeningen har forståelse for at Agder og Telemark bispedømmeråd har sett vekk fra anbefalingen fra menighetsrådet i Stathelle.
• – Menighetsrådene har ikke innstillingsrett, slik mange tror. De gir en uttalelse i forbindelse med ansettelsen, men de kan ikke regne med at de alltid blir hørt. Jeg kjenner ikke saken i Stathelle, men på generelt grunnlag vil jeg si at bispedømmerådene ikke alltid bør følge de lokale rådene, sier leder i Den norske kirkes presteforening, Gunnar Mindestrømmen.
• – Hvorfor mener du at bispedømmerådene skal velge andre prester enn dem som menighetene ønsker?
• – Det lokale perspektivet ser bare hva som tjener menigheten på kort sikt. Et bispedømmeråd har også arbeidsgiveransvar for presteskapet. Derfor må de både ta hensyn til prestenes behov, de mer overordnede hensyn i bispedømmet og kirken, samt de lokale ønskene.
• – Hvilken kommentar har du til at seks av ti menighetsrådmedlemmer trekker seg som følge av ansettelsen av sokneprest?
• – Det er jo veldig beklagelig. Samtidig vil jeg oppfordre folk til å vise folkeskikk. Uansett hvem som blir ansatt som prest, er menigheten best tjent med at vedkommende blir tatt imot på en god måte, sier Mindestrømmen.

For andre gang på under to måneder føler lokalmenigheter i Agder og Telemark seg overkjørt av bispedømmerådet.

– Vi er skuffet, sjokkerte og sinte, sier Anders Bergsland, menighetsrådsmedlem i Bamble menighet.
Han er talsmann for opprørerne etter at Bård Haugstvedt (33) ikke fikk stillingen som sokneprest i Stathelle menighet i Telemark. Agder og Telemark bispedømmeråd valgte i stedet å ansette en 58-åring.

For ett år siden søkte Haugstvedt på soknepreststillingen i Bamble og Herre, men da foretrakk bispedømmerådet en 57-åring. Ved begge anledninger har menighetsrådene gått inn for Bård Haugstvedt.

Fem mot fire. Leder i Agder og Telemark bispedømmeråd, Jan Olav Olsen, sier at uttalelsene fra de lokale menighetsrådene bare er en av faktorene som blir vedlagt i ansettelsessaker.
– Bispedømmerådet skal gjennomføre en helhetlig vurdering. I dette tilfellet endte vi opp med at et flertall gikk inn for å ansette Svein Lindebø, sier Olsen.
Protokollen fra bispedømmerådsmøtet viser at fem stemte for Lindebø, mens fire ville ansette Haugstvedt.

Prostebråk. Rett før påske innkalte menighetene i Mandal til pressekonferanse for å uttrykke sin misnøye med at Per Ragnar Haraldstad, til tross for stor lokal støtte, ikke ble tilbudt jobben som prost. Også da var det Agder og Telemark bispedømmeråd som måtte tåle kritikk.

– Også i det tilfellet valgte vi å gjøre en helhetlig vurdering, og endte opp med en annen kandidat enn dem menighetsrådene ønsket. Den saken endte jo med at Haraldstad likevel ble prost, siden den innstilte kandidaten ikke tok i mot stillingen.

– Vektlegger alt. Olsen avviser at råd fra lokalmenighetene ikke betyr noe for bispedømmerådet i ansettelsessaker.
– Tvert imot. I 80 prosent av tilfellene følger vi de lokale ønskene. Men de retningslinjer vi må forholde oss til, har noen punkter vi er forpliktet til å følge. Det fører til at vi i noen tilfeller må sette de lokale ønskene tilside.
– Hvilke punkter snakker vi her om?
– Det gjelder blant ansiennitet, erfaringskompetanse og særlige behov for forflytning.
– Hva avgjorde denne saken?
– Siden selve ansettelsen er hemmelig, kan jeg ikke gå inn på det. Det jeg kan si, er at bispedømmerådet skal være et profesjonelt tilsetningsorgan, som vektlegger alle de relevante sidene. Det har vi gjort denne gangen også.

Trekker seg. Presteansettelsen i Stathelle fører nå til at alle menighetsrådmedlemmer under 40 år trekker seg, det vil si seks av de ti.
– Vi mister motivasjonen når vi blir overkjørt av bispedømmerådet. Menighetsarbeidet er inne i en fin utvikling, spesielt når det gjelder ungdomsarbeidet og arbeidet blant unge voksne. Vi har et sterkt ønske om å videreføre og videreutvikle dette arbeidet, men føler at bispedømmerådet motarbeider oss, sier 26 år gamle Anders Bergsland, som har sittet i menighetsrådet i åtte år.
– Kirken snakker om at man mangler unge som er villig til å engasjere seg i kirkelig arbeid. Her i menighetene er vi mange unge som er med i kirken, men nå orker vi ikke mer, sier Bergsland.

Beklager. Bispedømmerådsleder Jan Olav Olsen sier han beklager at mer enn halve menighetsrådet trekker seg i protest mot presteansettelsen,
– Samtidig vil jeg tro at det er mer enn ansettelsen av en ny prest som er grunnlaget for engasjementet i menighetsrådet, sier han.
Olsen understreker at bispedømmerådet ikke har noen formell rolle overfor personer som ønsker å trekke seg et menighetsråd.

Vulkanutbrudd

Vulkanen fotografert 7. mai. Foto: EPA

Alarmberedskap etter vulkanutbrudd

Meksikanske myndigheter har innført en 11 kilometers evakueringssone rundt vulkanen Popocatepetl nær Mexico City.

Tips oss! Telefon: 22 80 85 80 | tips@abcnyheter.no

Tekst:

• Ole Peder Giæver / ABC Nyheter

Foto:

• NTB Scanpix

Mandag 13.05.2013, kl. 12:07

Skriv ut 0

 

Den seismiske aktiviteten i området har økt de siste ukene, melder Sky News.

Popocatepetl ligger 80 kilometer fra den meksikanske hovedstaden Mexico City.
Mexicos nasjonale katastrofeforebyggingssenter sier den 5400 meter høye vulkanen spydde ut en dampsky mer enn en halv kilometer opp i lufta.
I løpet av helgen ble lava slynget ut av krateret.
Regjeringen har sendt soldater og politi til området i tilfelle et større utbrudd, mens myndighetene i byer i området er satt i alarmberedskap.
Det er forberedt evakueringsplaner for delstatene Mexico og Puebla. Popocatepetl har hatt mindre askeutbrudd nærmest daglig siden den igjen ble aktiv i 1994.
Utbruddene tiltok i styrke for to uker siden og har økt i løpet av helgen.

«Miracle Revival Channel»

Ny kristen TV-kanal
 
– TV er et vekkelsesredskap for denne tiden, sier Henning Lunde (31). Han håper å være på luften med ny satellittkanal i løpet av dette året. Inntil nylig var Lunde stadig å se på skjermen på Gospel Channel, hvor han jevnlig ledet direktesendinger på kveldene og hadde et ukentlig halvtimesprogram kalt «I møte med mennesker».

Samtidig som den islandske kanalen Gospel Channel nylig la ned studioet sitt i Drøbak og midlertidig avsluttet direktesendingene fra Norge, bestemte Lunde seg for å satse på å realisere planene om en ny kristen kanal i landet vårt.
– Dette er noe Gud har lagt på hjertet mitt, som jeg har visst i et års tid at jeg skulle gjøre, sier han, og forteller at han opplever at tiden nå er inne for å følge denne drømmen.
 
Skape vekkelse

– Noe av visjonen er å ha en kanal som ikke har noe surdeig. Med det mener jeg at det ikke skal være noen plass for vranglære. En kanal der man står samlet i enhet og forkynner det samme budskapet, om frelse fra evig fortapelse, og om å bli døpt og tillagt menigheten, vil være med på å skape vekkelse, tenker han.

Derfor har han valgt navnet «Miracle Revival Channel» for den planlagte kanalen.
– Vi vil legge vekt på at tegn, under og mirakler følger den som tror, og vi vil vise og dokumentere at det skjer tegn, under og mirakler. Det tror vi vil være med på å føre til vekkelse.

Det engelske navnet er valgt fordi drømmen er å etter hvert dekke flere land med sendingene.
 
Ikke støttepartnere

Henning Lunde forteller at han har planlagt et lavt budsjett for kanalen, og at han selv ikke planlegger å ta ut lønn for dette arbeidet. Dette for å gjøre det mulig for alle små og store menigheter og organisasjoner som ønsker det, å leie billigst mulig sendetid for å komme ut med evangeliet på TV.
– Vi vil ikke satse på å finansiere kanalen med støttepartnere, men heller sørge for å dekke satellittleie og linjeleie ved å ta litt betalt for sendetiden av de som lager programmer, og ved å selge reklametid. Vi vil ikke bruke mye penger på lønn, i hvert fall ikke til å begynne med.
– Vi er takknemlige for engangsgaver. Vi er ikke ute etter å konkurrere med noen av de bestående kanalene, og vi ønsker ikke at noen som allerede er støttepartnere for andre kanaler skal slutte med dette for å støtte oss. Gud vil sørge for økonomien vår, proklamerer Lunde.
 
Stor interesse

Han forteller at han allerede har gjort avtaler med flere som ønsker å sende på kanalen, og at han møter stor interesse hos både kjente og ukjente aktuelle programprodusenter.
– Vi vil være en kanal som ikke først og fremst løfter frem «de store stjernene», men som gir plass til vanlige, enkle mennesker som har noe fra Gud, sier han.
I disse dager bygger han opp hovedkvarteret for kanalen i deler av de samme lokalene som Gospel Channel benyttet i Drøbak. Sammen med et team av frivillige medhjelpere som stadig utvides, installeres kulisser og det tekniske utstyret de så langt er i besittelse av.
Målet er å være på lufta med satellittsendinger i Skandinavia i løpet av sommeren eller høsten.

Nestleder i kanalen er Tove Mette Bengtzon, som har ledet programmer på Gospel Channel sammen med Henning Lunde.
 
Møtte Gud radikalt

Den engasjerte TV-evangelisten fra Porsgrunn forteller at han ble frelst for 14 år siden, da han som 17-åring kom på møte i frimenigheten Grenland Kristne Senter i Skien.
– Jeg fikk et radikalt møte med Gud. Jeg slet mye med nerver, var svært hissig, og bannet i annenhver setning. Men alt dette slapp taket da jeg tok imot Jesus. Da fikk jeg fred, og mange ting i livet forandret seg, forteller han.
To år senere gikk han på bibelskole, og i 2002 reiste han på tur sin første av en rekke turer til Pensacola for å oppleve vekkelsen der.
– Der ble jeg åndsdøpt, og opplevde at nådegavene begynte å komme i funksjon. På et møte talte jeg i tunger på kinesisk da jeg ba for ei kinesisk jente, sier han.

Snart begynte han å reise som evangelist og tale i menigheter rundt om i Norge, særlig i nord. Da han kom i kontakt med Svein Johnsen, som er kjent fra TV Visjon Norge, begynte opplevelsen av et kall til å jobbe med TV å våkne til live i ham.
– Helt fra jeg var liten gutt har jeg alltid vært interessert i alt som har å gjøre med TV, lyd- og videoopptak. Dette har alltid ligge i meg. Svein Johnsen fikk meg frem i denne tjenesten, ved at jeg fikk hjelpe til praktisk på Visjon Norge og være gjest i Studio Direkte jevnlig.
 
Kall til å dele Ordet

Da Kanal 10 startet opp i Norge, var Henning Lunde med som praktisk medarbeider bak kameraene også der. Etter hvert kjøpte han inn eget kamerautstyr, og laget opptak som han publiserte på Frikanalen og på Youtube. Han opplevde et kall til også å lage egne programmer.
– For min del kunne jeg godt ha holdt på med bare å være bak kameraene og produsere sendinger, men jeg opplevde at Gud ville ha meg frem for å dele Hans Ord, og begynte derfor å be Ham om muligheter til det, sier Lunde.

Han var i Nord-Norge for å holde møter da han fikk telefon fra Svein Johnsens tvillingbror, Kåre Johnsen, som var aktiv på den skandinaviske avdelingen av Gospel Channel.
Lunde ble invitert til å besøke kanalen, og det resulterte i et fast engasjement der, så lenge studioet deres i Norge var operativt.

Lunde er inspirert av tilbakemeldingene han har fått fra seere.
– Jeg har fått tilbakemeldinger om at folk både har blitt frelst og helbredet gjennom sendingene, forteller han.
 
Et vekkelsesredskap

Henning Lunde har stor tro på mulighetene som ligger i evangelisering gjennom TV.
– Vi ser jo at det kommer svært få nye mennesker til menighetene våre. Men om de har problemer med å komme til menighetene, så har de ikke problemer med å skru på TVen. Der kan de få høre om Jesus og bli helbredet og frelst. TV er et vekkelsesredskap for denne tiden. Det er mange som har blitt frelst gjennom alle de kristne TV-kanalene i Norge. Jeg har snakket med ufrelste mennesker som ser på kristne kanaler, fordi de opplever at der er det noe å hente som ikke de får andre steder, sier han.

Lunde ønsker først å fremst å nå ut med evangeliet gjennom sine sendinger, men også å inspirere og oppmuntre kristne seere.
– Jeg ønsker å være med på å inspirere de som allerede går i menigheter til å komme ut i sitt kall, sier han.
– Tror du det er plass for så mange kristne kanaler i Norge?
– Ja, helt klart. Sendeplanen i en kanal blir etter hvert full, og hvis det da ikke finnes flere alternativer, vil mange som sitter med sterke ting fra Gud ikke få noe sted å komme ut med det, mener han.

Tor-Bjørn Nordgaard
26.04.2013 15:13