mandag 28. desember 2015

Det blir ikke Julefeiring

– Første gang på 2000 år at det ikke blir julefeiring
 
- Konverter, betal eller dø, var beskjeden fra Den islamske stat. Derfor er det ikke én eneste kristen igjen i Mosul.

- De kristne i Mosul er spredt rundt om i verden. Flere av dem er i Europa. Eller de er i flyktningleirer. Noen av dem i leirer i Erbil. Det er første gang på 2000 år at det ikke blir feiret jul i Mosul, sier Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder i Bibelselskapet.
De kristne fikk frist på å forlate byen, konvertere til islam eller betale en ekstra skatt (dhimma) for å få bli. Resten skulle drepes. Jihadistene satte også fyr på en 1800 år gammel kirke.
 
Verdens eldste kristne by
Mosul var den by i denne regionen som hadde den største konsentrasjonene av kristne. Hele 60 000 da Saddam Hussein ble styrtet i 2003. I juni i fjor var det rundt 35 000 igjen, og etter Den islamske staten inntok byen og drev mange på flukt, var det rundt 25 000.
Nå er byen tømt for kristne.
For første gang på 2000 år vil juleklokkene være stille i Mosul. De kristne er på flukt.
Men Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder i Bibelselskapet, er sikker på at de kristne vil feire jul uansett hvor de er hen i verden. Om de er i Europa eller i flyktningleirer i Kurdistan.

 
Den store kristne høytid
- Jul og påske er store høytider i ortodoks sammenheng, og de feirer et par uker senere enn oss, minner han om. For det er få evangeliske kristne i disse områdene. Flest ortodokse katolikker.
- Dit de har flyktet, har de mange prester med seg. Men representanten fra Bibelselskapet har fått vite at det er svært få kristne i flyktningleirene i Jordan og Tyrkia.
- Jeg har ikke vært direkte inne der, men like utenfor, sier han.

 
Ingen kristne i flyktningleirene
- De kristne føler seg ikke trygge, for de må da gjennom store muslimske områder. Det er derfor få kristne i denne del av verden, forteller Olsen. Mange har flyktet til Libanon, hvor han er sikker på at det blir smekkfulle kirker til jul. Bernt Greger Olsen er usikker på hvordan julefeiringen blir for de kristne menighetene i Syria.
- Det er det ikke ett enkelt svar på, for det avhenger av hvor de er. De fleste kristne menigheter i Syria befinner seg i områder som i betydelig grad er sikre fordi de er kontrollert av regjeringshæren.

 
Ikke uproblematisk i Syria
- De som var i områder utenom disse, er drevet på flukt. Så der er det ikke så mange kristne igjen, sier Bernt Greger Olsen. Han hevder at de kristne ellers i Syria føler seg relativt trygge, fordi de til en viss grad er beskyttet av Bashar al-Assads hær.
 

- Det er likevel ikke uproblematisk å feire jul. For to år siden gikk en granat av utenfor en julegudstjeneste i Aleppo, med noen av våre medarbeidere til stede, sier Olsen.
 

Bibelselskapet erfarer at etter så mange år med krig i Syria, har de vendt seg til situasjonen. - Midt i urolighetene er det blitt en «normalsituasjon», der folk gifter seg, døper barna sine og feirer kristne høytider, sier han.
 
Troen betyr mye i kriser
- De kristne gjør alt for å komme sammen. Troen er særlig viktig nå, fordi det er den som bærer. Den gir trøst og håp om en fremtid uten lidelser og at Gud kan gripe inn, så det blir endring her og nå, sier Bernt Greger Olsen. Han får ofte spørsmål om hvordan det går med Bibelselskapet i Syria og medarbeiderne der. Lederen Gregor Andrea pleier å svare ham at «Vi er i live». Så langt har alle blitt bevart og ingen skadet i krigshandlingene.

 
150 meter fra frontlinjen
- Det er nærmest ufattelig at Bibelselskapet har kunnet opprettholde sin virksomhet i Aleppo og Damaskus de tre årene krigen har rast. Bare to dager har de vært tvunget til å stenge butikkene. Spesielt da en rakett traff andre etasje i bibellageret i Aleppo. Utrolig nok eksploderte ikke raketten og ingen ble skadet.
Huset hvor Bibelselskapet har sitt hovedkontor og butikk i Aleppo, ligger kun 150 meter fra frontlinjen.
- Hver eneste dag medarbeiderne går til jobb, må de passe seg for snikskyttere.

 
Lengsel etter Guds Ord i Syria
Midt i lidelsene erfarer Bibelselskapet at det er en stor lengsel etter Guds Ord i Syria.
- Vi driver nå med å spre kalendre med bibelord. De er veldig populære, og produseres fortsatt i Aleppo. Det er et kristent vitnesbyrd om at det er et nytt år, sier han.
 

Aldri før har Bibelselskapet spredd flere bibler enn inne i Syria enn nå. - Det er lettere enn før å få inn bibler. Det er ikke restriksjoner. Og det er lett å distribuere biblene rundt. For under «normaliteten» midt i krigssonen, går busser og transport, for folk må jo ha mat, sier han.
 

Bernt Greger Olsen tror at lengselen etter å lese i Bibelen har kommet nå. - De som var ivrige til å gå på gudstjeneste, har nå en tro som er mer eksistensiell. De lengter etter å søke inn. Bibelselskapet har nå en aksjon rettet mot ungdom. De kan få gratis bibler, og tusenvis av unge oppsøker bibelbutikkene. Vi kan ikke tolke det annerledes enn at troen er en viktig del av den eksistensielle opprettholdelsen av livet. Og de ser at det er tro, kraft og frelse i Bibelen, sier Bernt Greger Olsen.



AV Eli Bondlid, Foto: Ap
27.12.2015 15:00

mandag 14. desember 2015

MIFF

Delingsplanen og dagens demografi

Hele kartet er gjengitt nede i artikkelen. Hele kartet er gjengitt nede i artikkelen.
Hvilke av områdene som Israel vant i 1948 har jødisk flertall?
 
Conrad Myrland
12.12.2015 08:12


Palestina
 fra 29. november 1947.
– Palestinerne aksepterte ikke planen og forberedte seg ikke på å etablere en arabisk stat i landområdet som ble avsatt til dem i planen, påpeker journalist Ehud Ein-Gil. Både på Gaza-stripen og i Jordan ble det satt opp arabiske/palestinske myndigheter som skulle være “Hele Palestina”-regjeringer.

Slik sett er ikke dagens politiske todeling mellom Gaza-stripen og Vestbredden noe nytt.
I borgerkrigen og krigen som fulgte etter 29. november 1947, Israels uavhengighetskrig, erobret de jødiske forsvarsstyrkene flere områder som ikke inngikk i landområder avsatt til den jødiske staten i FNs delingsplan.


Kart: Ha'aretz.

Kart: Ha’aretz.
I dette kartet presenterer Ha’aretz et estimert folketall i de ulike delene av det som var avsatt til en jødisk stat (Øst-Galilea, kystsletten og Negev, de tre første blokkene) og de områdene som ble erobret (blokk 4-blokk 7, og Jaffa). Som det fremgår av kartet, er det fortsatt arabisk flertall i Galilea og Wadi-området og det såkalte Triangelet som ligger like opp mot Vestbredden.

I området som FN foreslo å etablere en jødisk stat i 1947, bodde det den gang 427.000 arabere og 498.000 jøder. I 2013 hadde antallet jøder innenfor dette området økt til 3.695.921. Et større antall palestinere flyktet fra disse områdene i 1948, og dagens antall (369.725) er fortsatt noe under antallet i 1947.

I området som FNs delingsplan avsatte til en arabisk stat, bodde det i 1947 et lite antall jøder. (Jerusalem var tenkt å bli internasjonal sone, så de jødiske innbyggerne i Jerusalem er ikke medregnet.) I 2013 var antallet jøder i dette området økt til nesten 1,8 millioner. Av disse bor 1,45 millioner jøder innenfor “den grønne linje”, men i områder som i 1947 ble avsatt til en arabisk stat. Totalt er antallet arabere i dette området rett i underkant av 1 million.

Noen israelere som er negative til jødisk bosetning på Vestbredden, påpeker at det er større behov for jødisk bosetning i Galilea. De frykter at araberne i dette området en gang skal kreve selvstyre og forsøke å løsrive seg fra Israel.

onsdag 18. november 2015

Shalom! Kjære venner av Israel

Vi er samlet i Tønsberg fordi vi er frustrerte
Miff v/ Conrad Myrland 2015.11.08

Shalom! Kjære venner av Israel, kjære venner av det jødiske folk!
I dag  har hver av dere valgt rett! Du kunne ha ligget hjemme på sofaen. Akkurat nå kunne fjernkontrollen ført deg inn på kjøkkenet til to norske kjendiser som møtes til kokkeduell på TV2. Eller kanskje det ville friste mer med militær musikk på NRK? Noen ville kanskje ha falt for Svenske Hollywoodfruer på TV3?



Conrad Myrland taler til ca. 120 deltakere på MIFFs støttemarkering i Tønsberg 7. november 2015

Men du er ikke i sofaen. Du er ikke foran TVen i ettermiddag. Du har reist deg. Du er ikke hjemme. Du er ikke passiv.
Du bryr deg! Du har kommet til MIFF Vestfolds og MIFFs støttemarkering i Tønsberg fordi du bryr deg om jødisk liv. Du har kommet til Tønsberg fordi du ønsker det beste for Israel og alle landets innbyggere og naboer.
Du har reist deg fra sofaen fordi du vemmes av å se islamister drepe forsvarsløse jødiske kvinner og menn med kniv. Du blir sint når du tenker på at den norske regjeringen tar dine penger fra deg, og sender dem inn i en palestinsk økonomi som rikelig belønner og ærer drapsmenn med naziinspirert ideologi.

Millioner av nordmenn ser med likegyldighet på palestinsk antisemittisme og deres økonomiske belønningssystem for barnemordere. Likegyldighet! Det var nettopp det som preget det tyske folk da nazistenes mordere og vandaler gikk til angrep på jødisk liv og eiendom under Krystallnatten i disse dager for 77 år siden. Likegyldigheten i november 1938 ga Hitlers bødler grønt lys for Holocaust i årene som fulgte.

Vi er her i dag fordi vi nekter å være likegyldige. Vi er her for å vise rødt lys til alt jødehat, rødt lys til boikott og demonisering av Israel. Samtidig som vi minnes den siste månedens terrorofre, er vi også her for å feire at staten Israel har endret jødisk liv radikalt til det bedre. Vi er her for å ta avstand fra Den arabiske liga – som “absolutt og kategorisk” avviser å anerkjenne Israel som en jødisk stat. 22 land som definerer seg som arabiske og 57 land som definerer seg som muslimske avviser at verdens eneste jødiske land skal kunne forbli jødisk. Vi er her for å synge ut for hele Vestfold at dette staves h-y-k-l-e-r-i. Det er hykleri av verste sort.

Jeg tror du har kommet til Tønsberg fordi du er frustrert.
Du er frustrert over Lars Gule, som vil boikotte Israel, men importerer palestinsk intifada. Senest torsdag tente førsteamanuensisens ideologiske barnebarn opp bål og poserte som maskerte steinkastere utenfor en bedrift på Raufoss. Ulovlig aksjon, konkluderte politiet. Det er ikke første gang vi har sett ulovligheter fra den kanten.

Du er også frustrert over Hilde Henriksen Waage. Professoren ved Universitetet i Oslo kritiserte Israel fordi israelsk politi skyter for å drepe når de stanser modere som er i gang med sine dødelige angrep. Vet hun ikke at norsk politi ustraffet har skutt og drept knivmenn til og med ­før de knivstakk? Det er kanskje ingen bombe, men det kom ikke et pip fra professoren da svensk politi noen dager senere fulgte eksempelet til israelsk politi.

Men vi er ikke her bare fordi vi er frustrerte over noen få norske akademikere. Vi er dypt frustrert og frastøtt av å måtte betale tusenvis av kroner hvert år i lønn til NRK-ansatte som behandler det israelske form uten noen slags journalistisk integritet.

Fra hvilke andre områder i verden lar NRK Urix en pizzabaker fortelle en plump propagandaversjon av konfliktens historie med et pizzahjul?
Hvordan kan en NRK-journalist få seg til å si: “En jødisk festival som pågår i nærheten, er årsaken til uroen”? Løvhyttefesten skaper bare uro for dem som blir urolig av jødisk liv.

Listen over overtramp fra norske medier har på ny vært lang de siste ukene. Søk på faktasjekk, pluss MIFF i Google, og du finner alle våre avsløringer av feil og mangler.

Skal man tro noen norske journalister og akademikere, gir frustrasjon i seg selv grønt lys til å gå amok med kniv og øks. Men selv om vi er frustrerte går ingen her amok, og det skal vi aldri, aldri gjøre! Våre verktøy er utelukkende tunge og tastatur. Også disse verktøy skal vi bruke med varsomhet og saklighet, uten hat eller personangrep. Palestinerne ville hatt sin  stat for lenge siden dersom de hadde fulgt et slikt eksempel.

Nei, Israel-venner er ikke frustrert på samme måte som islamistiske jihadister og voldelige, rasistiske palestinske nasjonalister. Helt siden 1930-tallet har deres frustrasjon først og fremst brakt ulykke ned over deres eget folk. Det samme ser vi i dag. Hvert eneste knivstikk har ført palestinerne lenger bort fra drømmen om å få sin egen stat. Hvert eneste knivstikk får det palestinske samfunnet til å minne mer om Islamsk Stat enn et nasjonsbyggingsprosjekt. Derfor er vi også i Tønsberg fordi vi er frustrert på vegne av våre palestinske venner.

La meg bruke de siste minuttene på å takke. Det er  hver og en av dere som har kommet som er dagens helter. Hjertelig takk til deg som har møtt opp for å gi det israelske folk din støtte. Heltene er dere som løfter det israelske flagget med stolthet. Heltene er Solveig og Torben som har brukt det meste av sin fritid de siste ukene på å forberede denne flotte og verdige markeringen. Heltene er Rune og alle de andre frivillige i MIFF Vestfold som har bidratt med smått og stort.

I dag går det et budskap fra Tønsberg til Jerusalem, fra Vestfold til Tel Aviv – et budskap som kommer til å spre seg fra Eilat i sør til Kiryat Shmona i nord: “Vi har venner i Norge. Den største norske fagforeningen vil boikotte oss. Den største kristne barneorganisasjonen i Norge vil stanse all handel med oss. Men over hele Norge har vi likevel venner. Vi har noen som bryr seg. Vi har noen som vil oss vel. Vi har noen som gråter med oss, når vi gråter. Vi har noen som forstår vår frykt. Langt i nord er det noen som legger fjernkontrollen sin til side og stiller opp når vi trenger en hånd og en skulder å gråte på.”
 

Familiemedlemmene til Avraham, Omri, Yeshayahu, Haim, Alon, Richard, Nehemia, Aharon, Eitam og Naama vil bli dypt rørt når de hører at du kom for å minnes deres kjære.

Straks skal vi høre Israels nasjonalsang Hatikva. Helten er deg som røres av det jødiske folkets lengsel tilbake til Zion, og som gleder deg over at den årtusenlange drømmen har blitt virkelighet. I vår generasjon har vi sett håpet oppfylt – det jødiske folk i frihet i sitt land.

Men det er mer å håpe på. Håpet er at det jødiske folk også skal få frihet for terror og knivstikking – frihet for løgn og demonisering. Håp om frihet til virkelig shalom.

Du som deler dette håpet – du er dagens helt. Sammen skal vi vekke stadig flere opp fra likegyldigheten. Sammen skal vi forklare og forsvare Israels sak. Sammen skal vi doble medlemstallet i MIFF. Sammen drømmer vi om en dag da Israels naboer vil bytte frustrasjon med forståelse – dagen de vil se hvilke fantastiske muligheter de har om de velger samarbeid og fred side om side med Israel.

Sammen skal vi være Med Israel for fred. Helt til slutt skal vi være med Israel. Med alle våre krefter skal vi være for en ekte fred. Fordi det er rett. Fordi det trenges.

Takk skal dere ha.

Krystallnatten feires over hele verden natten mellom den 9. og
10. november.

FBI

FBI: Hovedtyngden av religiøs vold mot jøder
 
Jøder og jødiske organisasjoner var målet for majoriteten av fjorårets religiøst motiverte forbrytelser i USA.

Det melder det interne amerikanske sikkerhetspolitiet, FBI, i en rapport som ble frigjort mandag.

Ifølge FBI var 58,2 prosent av forbrytelser med «religiøst tilsnitt» i 2014 rettet mot jøder og jødiske institusjoner.

FBIs hatforbrytelsesstatistikker påviser at hatforbrytelser motivert av religiøse holdninger i løpet av 2014 utgjorde 1092 forbrytelser innrapportert av politiet i løpet av fjoråret. Samtidig var bare 16,3 prosent anti-islamsk og 6,1 prosent var anti-katolsk.

FBI-rapporten dokumenterer også at for andre år på rad er antallet hatforbrytelser i USA gått ned. Det totale antallet hatforbrytelser i 2014 rommet 5479 enkelstående tilfeller, mot 5928 i 2013. Tallene fra 2014 er de laveste siden 1991, da man begynte å samle data om slike tilfeller.

Den jødiske organisasjonen Anti Defamation League sier i en uttalelse at tallenes tale er meget forstyrrende og at dette «viser at jøder i USA stadig er mål for hatforbrytelser i en betydelig størrelse».



Av Lars-Toralf Storstrand
18.11.2015 10:24

mandag 2. november 2015

Terje Berg

Oktober 2015

Jesus var jøde! De 120 åndsdøpte på pinsedag var jøder! Frelsen kommer fra jødene! Paulus spør om hvilket fortrinn jødene har. Først og fremst ble Guds ord betrodd dem. Selv etter Golgata og i menighetens tidsalder heter det: «for jøde først, deretter hedningene». Evangeliet kom til oss hedninger gjennom dette folket. Gud gjorde en pakt med jødefolket. Kan vi stole på Gud når han inngår pakt? Det kan vi - Gud er trofast. Hva leste vi her fra kongeboken? Gud var nådig mot dette folket, han forbarmet seg over dem. Vi snakker om Abrahams-pakten, som Gud bekreftet flere ganger. Han kom igjen i andre, tredje og fjerde generasjon! 1 Mos 12: Her finner vi denne pakten. Pakten oppfylles på to måter: En fysisk oppfyllelse og en åndelig oppfyllelse: Det finnes et fysisk folk, jødefolket, som har et fysisk land, og fører til oppfyllelse av landløftet og Israels spesielle plass i det profetiske ord. Den åndelige oppfyllelse fører fram til Jesus frelseren, gjennom Juda stamme og ble løven av Juda stamme som i endetiden åpner den lukkede boken og bryter seglene.

Den åndelige linjen fører til enkeltmenneskets frelse – av jøder og hedninger. At jødefolket har et land i dag, er et mirakel. De var uten land i 70 generasjoner, likevel bevarte Gud dem som ett folk. Noen mener at alle løftene til Israel er overtatt av menigheten - den såkalte erstatningsteologien - men det tror jeg er feil. Vi kan preke «åndelig» om de tørre ben i dalen og dobbeltbekken - men ikke på bekostning av det virkelige - men vi kan bruke det som bilder, som vi tolker åndelig. Dette må ikke settes opp mot hverandre. To linjer går parallelt i paktens velsignelse.

Berg viste også til Henrik Wergelands sterke og gripende dikt «Jøden og jødinnen», der jøden Jakob døde med ekteparets datter i sine armer og brukte dette som et bilde på at frelsen kommer fra jødene og at denne må tas imot. Sier vi nei til det som kommer fra jødene, kan vi miste det evige liv. Ja til jødefolket og ja til Jesus må være vårt svar.

Hvorfor jager vi de kristne verdiene ut av skole og barnehage? Det må jo gå galt. Landet sliter med dårlige frukter når evangeliet blir forkastet. Gud bekrefter flere ganger at vi kan stole på hans ord. Jesus talte om templets ødeleggelse, og det gikk som han sa. Men han talte også om at jødene skulle få sitt land tilbake. Pakten om landet gjelder til evig tid - tusen slekter er et uttrykk for at løftet er uforanderlig! Gud understreket løftet med ed – for vår skrøpelighets skyld. Vi tviler, men Guds ord står fast ved to uryggelige ting; løfte og ed (Hebr 6). Guds løfte til Abraham ble bekreftet overfor sønnen Isak.

Berg viste til undervisningen på gymnaset om Amerika som «The Melting Pot» (smeltedigelen): Etter tre generasjoner var emigrantene blitt amerikanere. I dag snakker vi om franske jøder, russiske jøder, amerikanske jøder osv, men de er jøder. Det foregår en dobbel «innsamlingsaksjon» i Guds rike; Gud
samler inn jødefolket til Israel og hedningekristne (og frelste jøder) i denne profetiske tid. Hvem eier landet? De som har skjøtet på eiendommen. Berg brukte et bilde av at han og kona gjorde en jordomseiling og ble borte fra huset i lange tider. En dag oppdaget noen at Bergs hus stod tomt og bare tok seg fore og tok huset, flyttet inn og bosatte seg der.

En vakker dag etter lang tid kom ekteparet Berg hjem og finner huset bebodd av fremmede! Hvem er okkupanter? Historieløse mennesker i dag setter saken på hodet og snakker om at Israel har okkupert landet (sin egen eiendom)! Det er viktig å holde fast ved Guds løfter. «Jeg tror alt det som er skrevet i loven og profetene», sa Paulus. Berg viste fram notatboken fra Bibelskolen i Filadelfia, Oslo i 1969 og siterte fra Oddvar Nilsens undervisning, og hvordan Jesus er til stede i alle de profetiske skriftene! Dette må vi holde fast ved.

I følge Am 9,14-15 skal Israel ikke mer rykkes opp av sitt land. Gud har plantet det der. Landet er som legemet, som kroppen. Det var som om folket ble inkarnert i sitt fysiske land, og en dag skal dette folket se sin Messias. De døde ben kommer sammen, det rasles i ben. Men når tiden er inne, skal Gud blåse sin Ånd inn i dem, og de skal se sin Messias – den gjennomstungede, den korsfestede og oppstandne. Vi kan stole på Guds løfter!

Golanhøydene

Hizbollah, Iran og IS på Israels grenser på Golanhøydene
Livets Ord Israel 2015.11.01


Ifølge en rapport i Debka File, et nettsted med strategiske analyser som spesialitet, har den libanesiske baserte terrororganisasjonen Hizbollah sammen med sin iranske støttespiller, kraftig avansert sine styrker på den syriske delen av Golanhøydene


Israelsk vakttanks på Golanhøyden

De kjemper nå harde kamper mot flere islamistiske organisasjoner rundt Kuneitra som ligger mindre enn fem kilometer fra den israelske grensen. Israels viktigste observasjon- og etteretnings-innsamlingsbase på de nedre Golanhøydene ligger rett over grensen for Kuneitra på Mount Avital, og Israel følger derfor utviklingen nøye.

Den russiske inntredenen i den syriske krigen har styrket Iran og Hizbollah ettersom Moskva og Teheran har en felles interesse i denne krigen; nemlig det å holde Bashar al-Assad ved makten. Iran trenger Assads kontroll i Syria for å sikre sin innflytelse i området og for å opprettholde en territorial forbindelse til Hizbollah i Libanon. Russland vil ha Assad ved makten for å legitimere og sikre sine marinebaser på den syriske middelhavskysten.

Debka File melder at både iranerne og russerne forstår at kampen om Kuneitra ikke vil bli vunnet uten russiske luftangrep på opprørsstyrkene. Men Israel har gjort det veldig klart for Putin at russiske fly på Golanhøydene ikke vil bli tolerert. Heller ikke vil Israel godta en militær oppbygging av Iran og Hizbollah rett over grensen. Å etablere militære baser her har lenge vært en drøm for Hizbollah, og Israel har gjentatte ganger handlet militært for å hindre dette.

Borgerkrigen i Syria fører til at allianser og territorialt herredømme stadig endres. I tillegg til kampene rundt Kuneitra, gjør IS fremskritt helt sør i Syria og kommer nærmere og nærmere Golanhøydene. Dette skjer ikke alltid ved erobring, men i blant ved at andre islamistiske grupper bestemmer seg for å slå seg sammen med organisasjonen. IS tiltrekker seg andre islamister siden de kontrollerer enorme økonomiske og militære ressurser.

De forskjellige fremmede maktene som er engasjert i denne konflikten slik som USA, Russland, Iran, Saudi-Arabia og til dels Tyrkia har alle sine egne smale interesser i tankene. Dette kan være å bevare strategiske posisjoner, få øket innflytelse, opprettholde en regional maktbalanse eller samtlige av disse i kombinasjon. For Israel på den annen side, så kan det som finner sted i Syria til slutt påvirke hele nasjonen; det kan til og med bli spørsmål om nasjonens eksistens. Det spiller ingen rolle hva de forskjellige gruppene som kjemper i Syria kaller seg. Ingen av dem, bortsett fra kanskje kurderne, er venner av Israel. Tvert imot ønsker de alle å se den jødiske staten slettet fra kartet.

Samtidig angripes Israel av terrorister innenfor egne grenser, angrep som har pågått nesten en måned. Disse terroristene uttrykker det samme hat mot den jødiske staten som gruppene i Syria. Under slike omstendigheter vil det ikke bare være uklokt for Israel å avgi territorium, det ville være uansvarlig. De nylige initiativ for å starte opp fredsprosessen igjen er derfor helt misforstått. Det ville være en belønning for terror og vil skape nok en islamistisk terrorenhet i tillegg til alle de som alt nå er aktive i Midtøsten.

tirsdag 27. oktober 2015

Nødapp

Ønsker seg nødapp til smarttelefoner
 
Israelere trenger en felles nød-app som de kan bruke til varsle om potensielle og oppståtte nød og krisesituasjoner, mener statsminster Benjamin Netanjahu.

Det var da han talte for Knessets utenriks- og forsvarskomité mandag at statsminister Netanjahu la frem tanken om at det er et reellt behov for en app som kan installeres på smarttelefoner. Han uttalte at statsministerens kontor hadde deltatt i en lang rekke sikkerhetsrelaterte møte etter at terroren begynte å blomstre i oktober. Et av ønskene som har vært fremlagt er en app som kan brukes til å varsle om kriser, nød og potensielle terrorhandlinger.

Netanjahu uttalte at en slik app kan sette mennesker i vanskelige situasjoner i kontakt med andre i nærheten som kan bistå dem. Statsministeren ser for seg en app med en knapp ma kan trykke på samtidig som de retter telefonen mot problemet eller stedet der de befinner seg.

–Men en slik app kan israelere innen kort tid tilkalle hjelp eller bistand raskt, dersom de skulle komme i en vanskelig situasjon, slik at man kan få nøytralisert terrorister – og / eller hjelpe ofre. Det fins flere potensielle apper på markedet allerede – men det statsministeren ser for seg er et statsstyrt prosjekt.

En slik app sender lokaliteten til de hjelpetrengende til en server, og gjør at hjelpemannskaper er i stand til å følge dem og sende redningsstyrker – dersom det er nødvendig.


Av Lars-Toralf Storstrand
27.10.2015 12:02

mandag 26. oktober 2015

Netanyahu

En positiv ting ved Netanyahus tabbe

26. oktober 2015 |  Tsvi Sadan

"En grov overdrivelse" er ord som kan bli brukt på statsminister Benjamin Netanyahus uttalelser om at den første "palestinske" lederen Haj Amin Al-Husseini overtalte Hitler til å gjennomføre "den endelige løsningen på det jødiske problemet".


I sin tale til den 37. årlige World Zionist Congress i forrige uke sa Netanyahu at Haj Amin Al-Husseini "spilte en sentral rolle i dannelsen av den endelige løsningen... På den tiden ønsket ikke Hitler å utrydde jødene. Han ønsket å utvise jødene, og Haj Amin Al-Husseini sa til ham: Hvis du utviser dem så vil alle jødene komme hit (til Palestina). Hitler sa da: Men hva skal jeg da gjøre med dem? Al-Husseini sa da: Brenn dem".


Selv om man skal kunne kritisere dette utsagnet, så har alt for mange venstreorienterte politikere og journalister ikke gjort noe annet enn å forsøke å avlede det som skulle ha vært en viktig diskusjon, og gjort den om til et simpelt politisk katteslagsmål.


Knesset-medlemmet Omer Bar-Lev svarte på Netanyahus utsagn ved å sammenligne Netanyahu med uttalelser gjort av Holocaust-fornektere. "Han legger ikke skjul på at han forsøker å demonisere araberne" skrev Bar-Lev. "På samme måte som vi ikke tillater folk å si at Holocaust ikke fant sted, så godtar vi det heller ikke når mennesker toner ned grusomhetene som Hitler gjorde mot vårt folk".


Merav Michaeli, et annet Knesset-medlem fra samme politiske parti, skrev på sin Facebook-side at Netanyahus uttalelse er "ekstrem og farlig og havner i samme kategori som uttalelser gjort av Holocaust-fornektere og Israel-hatere over hele verden".


Disse falske hentydningene stanset likevel ikke strømmen av tilsvar på Netanyahus urikige utsagn. Folk begynte å minne hverandre på Haj Amin Al-Husseinis faktiske rolle i morderiske handlinger mot jødene, samt hans entusiastiske samarbeid med Nazi-Tyskland.


Blant de mange historikerne som kommenterte Netanyahus utsagn var Wolfgang Schwanitz. Sammen med Barry Rubin skrev han boken "Nazister, islamister og utviklingen av det moderne Midtøsten".

Ved å sitere fra boken sin minner Schwanitz alle på at "på deres møte (28 november 1941) inngikk Hitler og al-Husseini en pakt om å utføre et jødisk massemord i Europa og i Midtøsten, og rett etterpå ga Hitler ordre om at man skulle begynne å forberede Holocaust.

Dagen etter sendte han ut invitasjoner til tretten nazister ved Wannsee-konferansen om at de skulle begynne å organisere dette massive massemordet."


Schwanitz hevdet også at "al-Husseini gjorde det klart for Hitler at hvis han ønsket at muslimene og araberne skulle være hans allierte, så måtte han stenge jødenes utveier fra Europa. Samtidig sa al-Husseini og arabiske ledere til Storbritannia at hvis de ikke ønsket å bli fiender med muslimene og araberne så måtte de hindre alle jøder fra å komme seg til Palestina.

Ved å lykkes i begge disse tingene bidro al-Husseini til Holocaust på ikke bare en, men på to måter, og både direkte og helt fra begynnelsen.


Hvis man også ser på Edward Saids uttalelser om at al-Husseini "representerte majoriteten av de palestinske arabernes oppfatning" så virker det ikke som at Netanyahus uriktige uttalelse fortjener å få den typen kritikk som han har fått fra sine politiske motstandere.


Andre troverdige studier om dette temaet er bare uenige med Netanyahu i en ting: At det kun er Hitler og ingen andre som er ansvarlige for Holocaust. Det nedtoner likevel ikke al-Husseinis rolle i å oppmuntre Hitler til å utføre det han gjorde, og det fjerner likevel ikke det faktum at al-Husseini spilte en viktig rolle i transporteringen av jødene til konsentrasjonsleirer.


Da Netanyahu refererte til den palestinske lederen som en krigsforbryter så refererte han også til Jugoslavias ønske om å sikte al-Husseini for hans rolle i å rekruttere 20.000 muslimer til SS, frivillige som deltok i drap på jøder i Kroatia og Ungarn.

Den fullstendige historien om al-Husseinis direkte rolle i Holocaust finner man i den serbiske forskeren Jennie Lebls bok "Haj Amin og Berlin".


Hvis det ikke hadde vært for Netanyahus tabbe så ville disse uheldige faktaene om mannen som "representerte de palestinske arabernes oppfatning" forblitt glemt.

fredag 23. oktober 2015

Satser bredere i Niger






Strømmestiftelsen har inngått en avtale med de svenske organisasjonene Läkarmissionen og International Aid Services (IAS) om samarbeid i det vestafrikanske landet Niger. 


Generalsekretær Øyvind Aadland i Strømmestiftelsen forteller at de svenske organisasjonene ligner på Strømmestiftelsen, men er spesialister på henholdsvis vannboring og kurs for analfabeter.

Bakgrunnen er at Strømmestiftelsen over tid har sett behov for en mer helhetlig tilnærming i bistandsarbeidet. Å gripe tak i en problemstilling gir en positiv synergieffekt på andre felter.
 
Hjelper mødre
– Vi startet et såkalt speed school-prosjekt, som er et tilbud for barn (oftest i alderen 9-12 år) som utdanningstoget er i ferd med å gå fra. Etter hvert som vi kom tettere på befolkningen, så vi også andre behov, forteller Aadland til KPK.


– Mødrene ble med i sparegrupper for å ha råd til å la barna gå på skolen. Disse mødrene er analfabeter, og mangler tilgang på vann. De må gå i flere timer. Dersom de får enklere tilgang på vann så kan de i stedet bruke disse timene på lese- og skrivetrening, utdyper han.

Det nyetablerte samarbeidet mellom organisasjonene gjør at de kan dra nytte av hverandres kompetanse, og lettere møte de sammensatte behovene hos lokalbefolkningen.

– Behovene i bistand skal til enhver tid defineres av lokalsamfunnet. Derfor er det viktig at vi i Strømmestiftelsen gjør det vi er gode på, og kobler sammen med andre i nettverket vårt, som har kompetanse på andre ting, sier Aadland.
 
Bærekraftig samfunn
Avtalen, som varer frem til utgangen av 2019, ble nylig undertegnet i Dublin i forbindelse med generalforsamlingen i den felles europeiske organisasjonen EU-CORD (European Christian Organisations for Relief and Development).


Strømmestiftelsen har allerede flere lignende avtaler med andre organisasjoner. Generalsekretær Aadland tror det bare vil bli mer av det i framtiden.
– Som bistandsorganisasjoner må vi se på hvordan vi i større grad kan få til gode samarbeidsmodeller i felten. Det handler om å skape bærekraftige lokalsamfunn, sier han. 

KPK
BILDETEKST: Tre store organisasjoner underskriver en avtale om samarbeid i Niger. Fra venstre Daniel Zetterlund fra International Aid Services (IAS), direktør Johan Lilja fra Läkarmissionen og generalsekretær Øyvind Aadland fra Strømmestiftelsen.


Av Bjarte Østebø, KPK
21.10.2015 09:51

onsdag 21. oktober 2015

Jødefolkets tilknytning til Bibelen

Hvorfor blir ikke jødefolkets tilknytning til Bibelen forkynt i kirker og menigheter?
Bjarne Bjelland, Ordet og Israels fylkessekretær i Rogaland 2015.10.13

I dag gis det lite undervisning rundt i kristne menigheter og kristne sammenhenger om kristendommens tilknytning til Israel og jødefolket. Det var fra Guds utvalgte folk jødene vår Mester kom


Utenfor det sydvestlige hjørne av Jerusalem

I dag gis det lite undervisning rundt i kristne menigheter og kristne sammenhenger om kristendommens tilknytning til Israel og jødefolket.

Det var fra Guds utvalgte folk jødene vår Mester kom. Jøden Jesus ble født av en jødisk kvinne, lært opp i jødedommen og underviste fra Skriftene for jødene. Jesus levde som jøde etter jødiske tradisjoner, ble korsfestet i Israel, døde i Israel, sto opp igjen, og dro derfra til himmelen og skal også komme igjen på samme plass.

GT var faktisk Jesus og disiplene sin Bibel. Har GT mer eller mindre forsvunnet fra forkynnelsen i kristne sammenhenger i dag? Er profetiene om Israel blitt nullet ut av kloke kristne mennesker som kanskje har basert seg på egen sannhet og tolkning av Bibelens lære?

Det må være betimelig å spørre om hvor undervisningen og forkynnelsen om jødefolkes rolle har tatt veien i våre kirker og i flere menigheter i Norge i dag, med noen få hederlige unntak? Er det våre kirkefedre Augustin og Luther sin jødefientlige arv som kirken mener bør videreføres?

Skal vi ikke påkalle Guds velsignelse over oss som troende ved å be for Israels folk? Er det kanskje en velsignelse vi som troende menigheter går glipp av her? Er tilkoblingen til jødedommen og Israel blitt for ubehagelig for den kristne kirke? Eller er det den gjeldende politiske korrekte mening om Israel som skal styre kirkens syn på Israel? Er det Kirkens Nødhjelp og Mellomkirkelig Råd de som skal speile innholdet i kirkens forhold til Israel? Et søk på Israel inne på DNK sine nettssider gir kun negative utsagn om Israel fra disse to organene.

En trenger ikke lese mye av kirkehistorien for å se hva slags innsats kirken har lagt i å forfølge jødene. Hele kirkehistorien er et skammens dokumentar om kirkens overgrep overfor Guds utvalgte folk. Det er derfor trist å se at flere av kirkens organer holder frem med sine angrep på staten Israel fortsatt, som de ikke har en historie som heller burde tilsi at de heller å gå stille i dørene enn stadig å komme med usaklige angrep på staten Israel.

En god restart på dette kunne være å formidle jødenes rolle i den kristne tro. Er det ikke snart på tide for den norske kirke og flere kristne menigheter å revurdere sine holdninger mot jødene og Israel og la Bibelens ord om jødene komme frem fra talerstolene? Romerbrevet 9-11 sier mye om Israel. Guds løfter til Israel gjelder fortsatt og Israel er ikke forkastet av Gud selv om Israel forkastet sin Frelser. Paulus skriver i Romerbrevet 11 at jødenes forkastelse av evangeliet førte til frelse for oss hedningene.

Det er aldri for sent å snu heter det i en fjellvettregel. Dette gjelder ikke bare på fjellet men også den norske kirke og en del kristne menigheter i dag.

BBC- Leder


Tidligere BBC-leder kritiserer egen organisasjon
Forhenværende BBC-leder Lord Michael Ian Grade skjelte i forrige uke ut organisasjonen for å drive skeivdekning av konflikten i Midtøsten.

Det er i et brev Grade skrev til BBCs nåværende direktør for nyhetsavdelingen, James Harding, at kritikken kommer til syne. Han trakk spesielt frem organisasjonens korrespondent Orla Guerin, og understreket at hennes dekning av regionen ikke fikk med seg «bakgrunnen» for det som skjer.

«Et emosjonelt ladet intervju med far til en død palestina-arabisk ungdom som er blitt drept etter at han gjennomførte terroranslag med dødelig utgang, dog uten å vise til hvordan israelerne opplevde tilsvarende emosjonelt stress når det gjelder de samme angrepene. Det fins ingen unnskyldning for slikt», skriver Grade.

Grade skriver videre: «I tillegg var det ikke korrekt av korrespondenten å hevde at det ikke fins tegn til at militante grupper blander seg inn i konflikten, før hun deretter viste bilder av representant fra Islams J’had som vaiet med flagg og banner utenfor hjemmet til den 19-år gamle terroristen. Dette er direkte misvisende overfor seerne».

Grade påpekte også hvordan Guerin bevisst utelot å vise palestina-arabiske steinkastere. «Hun overser helheten i bildet.», skriver han.

Grade ledet selv BBCs øverste råd fra 2004 til 2006, og mener at BBC unnviker sin plikt overfor seerne til ikke bare å se bort fra palestina-arabisk krigshissing, som har spilt en vesentlig rolle i situasjonsoppblomstringen og som utgjør en viktig del av helheten».

«Det er imidlertid ikke første gangen slikt skjer disse siste ukene. Lørdag 3. oktober ble jeg skuffet over å se at BBC News skrev på sine nettsider at «palestiner skutt og drept etter at angrep tok livet av to». Jeg merket meg at denne tittelen ble revidert hele fire ganger – etter at årvåkne lesere kritiserte BBC.


Av Lars-Toralf Storstrand
21.10.2015 10:31

tirsdag 22. september 2015

Strammer inn muslimsk tilgang til Tempelplassen


 
Distriktskommandant Moshe Edri gjennomførte torsdag i forrige uke en sikkerhetsklaring hvor det ble bestemt at man skal innføre restriksjoner på muslimer som får innta Tempelberget til fredagsbønnene.

For tiden fremover er det utelukkende menn på 40 år og eldee som får lov til å bevege seg opp på Tempelberget på fredagene. I tillegg kommer politiet til å øke sitt nærvær øst og vest i byen, og spesielt omkring gamlebyen og Tempelberget. 

Årsaken til disse vedtakene er intensiveringen av terrorisme og voldsbruk i Jerusalem de siste ukene. Ved ett av tilfellene ble en bussjåfør lettere såret av stein som ble kastet mot ham i den arabiske landsbyen Hizme. Han ble fraktet til Hadassah-sykehuset.

Ved et annet tilfelle kastet araberne stein på en buss i Ras al-Amud i øst-Jerusalem. Han forlot deretter bussen og gikk for å hente politiet. Da han kom tilbake med politiet, stod bussen i full fyr, trolig fra en såkalt molotov-cocktail som var bitt kastet på den.

Brannvesenet kom til og brannen ble slukket, men bussen var helt utbrent. Ingen personer ble skadd i hendelsen.



Av Lars-Toralf Storstrand
20.09.2015 20:08

onsdag 16. september 2015

Hareidee

Knut Arild Hareide utropt til valgkampens vinner
Oslo (NTB): Kristelig Folkeparti (KrF) og partileder Knut Arild Hareide er av Kampanje kåret til valgkampens vinner.
– Dette er veldig hyggelig. Det kjennes godt. Valgkamp består av et helt lag og et helt parti. Det er veldig mange som har gjort en fantastisk innsats, sa Hareide da han ble utropt til vinner, direkte på TV 2 Nyhetskanalen.
Leder i Kampanjes valgkampjury, Terje Svabø, og jurymedlem og redaktør i Kampanje, Knut Kristian Hauger, overrakte prisen.
«Årets valgkamp har vært preget av den største humanitære katastrofen i Europa siden 2. verdenskrig. Flyktningkatastrofen har grepet rett inn i fylkes- og kommunevalgkampen, men KrF har klart å håndtere krisen på en kommunikasjonsfaglig meget sterk måte og tatt eierskapet i valgkampens viktigste sak», het det i juryens begrunnelse.
– Valgkampen ble annerledes og vi klarte å snu oss rundt. Vi forsto hvilken bølge som har gått gjennom det norske folk. Syria-spørsmålet og saken om søndagsåpne butikker er saker som KrF har sin sjel i. Det gjenspeiles også i kommunikasjonen. Det har vært ekte engasjement, fortalte en fornøyd Hareide. (©NTB) Bildetekst: Knut Arild Hareide (KrF) etter en partilederdebatt i regi av NRK på Litteraturhuset i Fredrikstad fredag kveld.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpixNTB
13.09.2015 14:00

fredag 11. september 2015

Gospel



Skjærgårds- gospel fikk SareptaprisenStiftelsen Skjærgårdsgospel mottok torsdag Sareptaprisen. – En fantastisk anerkjennelse, sier Skjærgårdsgospels daglige leder gjennom snart 20 år, Jarle Storebø.

Prisen er etablert av KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap) og Sparebanken Sør for å skape oppmerksomhet omkring det verdiskapingsarbeid som skjer innen Kristen-Norge, ut fra en tolkning om «å få mye ut av lite».

Prisutdelingen fant sted i Kristiansand på KNIF og Sparebanken Sørs fagseminar. Skjærgårdsgospel fikk prisen i konkurranse med 19 andre kandidater. Prisen ble første gang delt ut i fjor.


Heder
– Prisen er en hederspris til styre, stab og de over 2000 frivillige som driver organisasjonen, sier Storebø i en kommentar til KPK.


Skjærgårdsgospel er en tverrkirkelig stiftelse som ble etablert i 1981. Den står nå bak sju store årlige musikkfestivaler. Skjærgårdsgospel har også etablert to omreisende teamkonsept, «Roadservice» og «Team A:SM» som besøker tusenvis av konfirmanter og andre unge. Skjærgårdsgospel har også en egen ungdomsorganisasjon, «Skjærgårds LIVE. Stiftelsen hadde 48 000 dagsbesøkende på sine tiltak i 2014. Omsetningen i stiftelsesåret var 80 000 kroner. De siste to årene har omsetningen vært over 12 millioner kroner.


Raus
Prisjuryen roser Skjærgårdsgospel for å ha investert i infrastruktur i gode økonomiske år, og for å låne og leie ut utstyr til andre arrangører.

– Stiftelsen har i alle år vist stor raushet og bidratt til at mange har fått hjelp til å gjennomføre store arrangementer. Stiftelsen har gjennom mer enn 30 år bygget opp en unik arrangementskompetanse som deles med mange. Stiftelsen definerer seg som «verktøy for Kristen-Norge». Samarbeidet med organisasjoner, lokalmenigheter, grupper, lag og skoler er utstrakt. Sammen har de fått til mye mer enn de hadde klart hver for seg, skriver juryen blant annet i sin begrunnelse.


Nøktern og kvalitetsbevisst
Juryen påpeker at i en bransje med hyppige konkurser har stiftelsens festivaler over tid vist seg å være svært levedyktige. – Et kontinuerlig fokus på kvalitet kombinert med en svært nøktern pengebruk, har vært et suksesskriterium, mener juryen.

Inspirasjon


Jarle Storebø sier at Sareptaprisen betyr en stor inspirasjon for hele organisasjonen. Han ser fram til videre samarbeid med lokale menigheter og arrangører, og deler gjerne av sin kompetanse når det gjelder arrangementer. Han framholder Skjærgårdsgospels kjerneverdier: Jesusnær, samlende og motiverende.

– Våre arrangementer er oaser for kristenfolket. Ikke minst mener jeg det er viktig at vi arrangerer store rusfrie arrangementer for ungdom, sier han.
Prisen består av et kunstverk av Per Fronth, og 100 000 kroner.

– Pengene ønsker vi å investere i noe som kan bidra til å redusere våre framtidige kostnader, sier Storebø.

Juryen har bestått av Siri Kalvatn (styreleder i KNIF), Stein A. Hannevik (styreleder i Sparebanken Sør) og Knut Vollebæk (tidligere høykommissær og utenriksminister).
Bildetekst:Juryleder Knut Vollebæk overrakte torsdag 10. september Sareptaprisen 2015 til Stiftelsen Skjærgårdsgospel ved daglig leder Jarle Storebø.


Av Ole Andreas Husøy, KPK
10.09.2015 15:09

søndag 6. september 2015

Gullrush

Gullrush i Uganda



Mennene som graver etter gull arbeider mer enn 100 meter under jorden i provisoriske gruveganger med like provisorisk utstyr.

De bruker taljer, og hakker og elektriske murbor dag og natt. Når de kommer opp fra 100 meters dyp etter en dags hardt arbeid har de med seg steinprøver som skal undersøkes for gull.
Gullrushet øker raskt i omfang i Mubende i Uganda. Per i dag er det over ti tusen personer som lever av dette. Arbeiderne bor i enkle telt av blå presenning og arbeider med å finne gull.
Ugandas regjering mener imidlertid at de fleste av gullgraverne ikke har løyve til å grave og vurderer å kaste dem ut av landet. De ønsker å bygge ut et skikkelig gruvesystem.
Det skal imidlertid holdes presidentvalg på våren neste år, og det er derfor lite trolig at det kommer til å bli noe offentlig inngripen før det har skjedd. En av arbeiderne forteller at han en kveld, etter å ha gravd frem store steiner klarte å skille ut omkring 250 gram gull for en dags arbeid, til en verdi av 8000 dollar. Av dette går 1600 dollar til å dekke utstyr og nødvendig bistand over flere dager. Resten er ren netto.
– Jeg kan ikke tenke meg å gjøre noe annet sier Emma Kibirige. De siste årene har jeg tjent nok til å kjøpe meg fire landeiendommer i Kampala. En løsarbeider kan i gruvene tjene opptil fem dollar dagen, en sum som er over dobbelt av det som er en standardlønn i det fattige afrikanske landet. En av gruvearbeiderne, Eriya Mugerwa forteller at han tjente 150 dollar på en måned, noe som er bedre lønn enn politimenn og lærere. Lars Toralf Storstrand



03.09.2015 11:30

mandag 29. juni 2015

På tide å fordømme Hamas

Yasser Arafats enke: På tide å anerkjenne Israel og fordømme Hamas JewsNews 2015.06.29

Suha Arafat, enken etter etter avdøde palestinske selvstyremyndighets første formann, Yasser Arafat, sa på tiårsjubileet for mannens død, at det nå var tid for regionens arabere å anerkjenne staten Israel.


Yasser Arafats enke, Suha Arafat

"En væpnet kamp for å eliminere den jødiske statens eksistens ikke lenger er en plausibel idé,"sa Sufa Ararat.

"Vi trenger å klart uttrykke anerkjennelse av Israel; ingen kan tvile på landets rett til å eksistere. Israelske tjenestemenn har ofte snakket om at palestinerne skulle erkjenne Israels rett til å eksistere, fordi dette ville anerkjenne statens langsiktige suverenitet og varighet,» sa hun videre.

Suha Arafat uttalte, at «hun også var merkbart forferdet på handlingene til den palestinske terrorgruppen Hamas. Siden Hamas tok over Gazastripen, ble Fatahs ledere og bygninger angrepet.»

Fru Arafat sa at Hamas ødelegger fremtiden til Gaza ungdommer og begår «folkemord» på sin egen befolkning. Hun la til:

«Hamas har tatt folk på Gazastripen som gisler. Når jeg ser hva som skjer i Gaza, er det bare folkemord. Denne generasjonen har vokst opp med vold, uten utdanning, med bare et håp om å emigrere. Jeg håper at Hamas til slutt vil forstå, at skal det fungere, må de forhandle om fred med Israel. Men de fortalte meg at mannen min var et hinder for fred. Vi har sett hva som skjedde med fred etter hans død.»

tirsdag 7. april 2015

Den tredje dagen

Den tredje dagen
Spikers Corner 2015.04.05


Siden vi denne påsken har forsøkt å fremstille begivenhetenes gang fra det gamle testamentets ståsted, har de fleste kanskje oppdaget og sett at det finnes mange bilder og forutsigelser om Jesu død i det gamle testamente. - Da blir det naturlig å spørre: Hvor i det gamle testamente finner vi så bilder og forutsigelser om Jesu oppstandelse fra de døde?


Den oppstandne Jesus utenfor graven påskemorgen

I Joh 11,25 kan vi lese: "Jeg er oppstandelsen og livet." Jeg har inntrykk av at oppstandelses bildene i det gamle testamente kanskje er litt mer skjult enn bildene av Jesu død - men du vil finne dem om du graver litt og tenker nøye over hva de forskjellige tekstene forsøker å formidle til oss. Her skal dere få 4 eksempler på det som jeg mener er bilder på Jesu oppstandelse fra de døde, og alt er hentet fra det gamle testamente.

Vi begynner med fortellingen om Jakob og Laban som vi finner i 1 Mosebok. Veldig kort fortalt, handler historien om Laban som hadde 2 døtre. Den yngste het Rakel og den eldste het Lea. Jakob ble glad i Rakel og ba derfor Laban om å få henne til hustru. Dette godtok Laban mot at Jakob tjente hos ham i 7 år. Men da de 7 år var omme, lurte Laban Jakob og gav ham sin eldste datter Lea, samtidig som han forlangte at Jakob måtte tjene 7 nye år hvis han ville ha Rakel.

Jakob gjorde så og fikk til slutt Rakel, men Laban ville fremdeles ikke gi slipp på Jakob og familien hans. Så står det så flott i 1 Mos 31,22 "Den tredje dagen ble det fortalt Laban at Jakob hadde rømt." - Selv synes jeg dette er et litt morsomt bilde på Jesu oppstandelse. Jeg ser nemlig for meg Djevelens lange nese da han fikk rede på at Jesus var oppstått og hadde rømt fra selveste dødsriket.

Et annet bildet på Jesu oppstandelse, tror jeg vi finner i 1 Sam 3,8 "Så ropte Herren for tredje gang på Samuel. Han stod opp og gikk inn til Eli. «Her er jeg,» sa han; «du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten." - Husker du ordene som Jesus ropte ut fra korset? Du finner dem i Matt 27,46 "Ved den niende time ropte Jesus med høy røst: "Elí, Elí, lemá sabaktáni?" Det betyr: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" - Men Gud lot ikke Jesus bli værende i dødsriket. Han reiste ham opp igjen. For vet du hva Samuel betyr? Det betyr "bønnhørt av Gud."


Enda et bilde på Jesu oppstandelse, tror jeg vi finner i Sal 40,3 "Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt." - Selv om vi gjerne anvender dette verset som bilde på hvordan vi opplever vår egen frelse, synes jeg at det faktisk taler enda klarere om Jesu oppstandelse og hvordan Han blir dradd opp av fordervelsens grav.

Det fjerde og siste bildet jeg har lyst til å ta fram er kanskje det aller klareste bilde på Jesu oppstandelse, og du kjenner nok historien like godt som meg. Den handler nemlig om Jona i fiskens buk. Les disse 7 versene og ta inn over deg den siste setningen. Klarere kan det ikke sies:

Jona 2,1-7 "Herren sendte en stor fisk som slukte Jona; og han var i fiskens buk i tre dager og tre netter. Jona bad til Herren sin Gud fra fiskens buk. Han sa: Jeg kalte på Herren i min nød, og han bønnhørte meg. Jeg ropte fra dødsrikets dyp, og du hørte min røst. Du kastet meg i dypet midt på havet, og strømmen omgav meg. Dine brenninger og bølger slo alle over meg. Jeg tenkte: Jeg er støtt bort fra deg. Skal jeg aldri mer få se ditt hellige tempel? Vannet nådde meg helt til halsen, havdypet omsluttet meg på alle kanter. Tang slynget seg om mitt hode. Til fjellenes grunn fór jeg ned. Jordens bommer lukket seg etter meg for alltid. Men, Herre min Gud, du førte meg levende opp av graven."

Så avslutter vi i denne lille vandringen vår i det nye testamente med ordene fra Mark 16,2-6

"Meget tidlig den første dag i uken kom de til graven, da solen gikk opp. De sa til hverandre: "Hvem skal vi få til å rulle bort steinen fra inngangen til graven?" Men da de så opp, fikk de se at steinen var veltet fra. Den var meget stor. Da de kom inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit, lang kjortel, og de ble forferdet. Men han sa til dem: "Vær ikke forferdet! Dere søker Jesus fra Nasaret, den korsfestede. Han er oppstått, han er ikke her. Se, der er stedet hvor de la ham!"

Jesus er oppstått og Han lever idag!

mandag 16. mars 2015

India bestiller

India bestiller israelske våpen for 13 milliarder kroner
Ynetnews 2015.03.14

Israels forsvarsminister Moshe Ya'alon reiser til India for første gang i historien å åpne den israelske paviljongen på Aero India air show i Bangalore, hvor flere asiatiske stater deltar. India og Kina har nå større import fra Israel enn USA


Israelskprodusert Phalcondrone med varslingssystem

Den indiske regjeringen er snart ventet å godkjenne en bestilling av to "Phalcon" varslingssystemer for fly fra Israel Aerospace Industries (IAI) til en pris av ca 10 millioner norske kroner, ifølge rapport i Times of India sist tirsdag.

Nyheten kom samtidig som Israels forsvarsminister Moshe Ya'alon kom til India onsdag for å bidra til å selge sitt lands våpenindustri til verdens største forsvarsimportør og fremme dypere militære bånd mellom de to nasjonene.

India og Israel, som etablerte fulle diplomatiske forbindelser så sent som i 1992, utvikler et stadig tettere kommersielt og politisk forhold, spesielt siden Indias statsminister Narendra Modi ble valgt i mai i fjor. New Delhi er nå den største kjøperen av israelsk militært utstyr, mens Israel er Indias største kunde etter Russland.

Flyene vil bli med i en flåte på ialt tre "Phalcons" kjøpt i det siste. Fortsatt på agendaen er en avtale om å kjøpe radarballonger fra Elta for ca 2.7 milliarder norske kroner. India har tidligere kjøpt seks Heron droner fra Israel.

Ya'alon reiste for å vise frem Israels våpenindustri, og ble den første israelske forsvarsministeren som har besøkt landet. Han skulle innvie Israels eksportpaviljong, der 15 israelske selskaper som produserer forsvarsvåpen stiller ut.

 «Sikkerhetsforholdene er viktig både for India og Israel, derfor vil disse stater kunne hjelpe hverandre. De har begge islamittisk terror rundt seg» skriver Times of India i forbindelse med Ya'alon besøk.

 Ya’alon sa til de fremmøtte indiske journalister ved Israels paviljong, at samarbeidet med India var avgjørende for Israels forsvarsindustri. Rafael Advanced Defence Systems har også et utstillingsvindu sine nyeste våpen.

India har blitt en av de viktigste eksportmarkedene for Israels forsvarsindustrie .Landet har de senere årene kjøpt 16 "Heron" droner fra IAI 250 og Spice" smarte bomber fra Rafael Advanced Defense Systems samt 8000 "Spike" anti-tank missiler fra RADS.


Kronjuvelen i det indo-israelske forholdet var den felles utvikling av Barak 8 bakke-til-luft missilsystem, inkludert både maritime og landbaserte versjoner. India kjøpte her raketter for nær 20 milliarder norske kroner.

Indias forsvarsdepartement har nylig gitt anbud på droner for å støtte infanteri, som Elbit Systems og IAI forventes å produsere, samt et stort anbud for et beskyttelsessystem fra Rafael for 1600 T-90 stridsvogner.

Den israelskproduserte sjømilitære versjonen av Iron Dome-systemet, som kan monteres på militære skip, vil bli offentliggjort på onsdag av selskapet Rafae. Dette systemet er ment å gi beskyttelse for skip og sivile fasiliteter som gassfelt og havner
.
Elbit deltar på paviljongen for å presentere sitt elektroniske krigføringssystem til å beskytte fly og helikoptre, sammen med sin "Hermes 450" drone.

Tempelhøyden

Bråk om Tempelhøyden igjen

Tempelet slik det en gang kan ha sett ut


Tempelet slik det en gang kan ha sett ut
                                                                                                                                                                  I flere tiår, skriver Times of Israel, har man sett på jøder som gikk til muslimenes hellige plass, hvor jødenes gamle tempel en gang sto, som fanatikere. De trosset rabbienes forbud.

Men nå er det økning i den støtte disse får av vanlige religiøse jøder. Også i regjeringsapparatet er det folk som støtter en oppmykning av reglene til fordel for jødene. Flere og flere besøker stedet, og viktige personer innen lovgivning i Israel jobber aktivt for å få endret forbudet for jøder å tilbe på denne plassen.

“Jeg ber bare om retten til å bevege leppene mine,” sier Chaim Richman, som er rabbi ved Tempelinstituttet, en av gruppene som i årevis har stått på for å få endret på lovene. Han sier politiet ofte plager og fjerner jøder som har tatt seg opp på knausen for å be. Han ønsker religionsfrihet for jødene her.

Jødene tror at denne haugen er stedet hvor den aller helligste delen av de to gamle templene sto for mer enn 2000 år siden. Og det er stedet de religiøse jødene ber og tror et tredje tempel en dag blir bygget. Man kan trygt legge til at den del kristne tror det samme.

Jødenes besøk skaper uro blant de mulimske myndighetene. De er redd for at Israel i det stille prøver å rokke ved det som er status quo og trenge seg innpå. Tidligere trefninger på stedet har ført til dødelig vold.

“Hvis dette skulle skje, kommer det til å bli en blodig affære,” sier Azzam Khatib, som er direktør for The Waqf, stilt overfor muligheten for at jøder kan komme tilå foreta organisert bønn her. The Waqf er Jordans muslimske myndigheter som styrer dette hellige stedet i Jerusalem. Muslimene tror 
profeten Muhammed steg opp til himmelen herfra.

Les mer om Tempelhøyden

Talsmannen for myndighetene sa også at kong Abdullah II gjentatte ganger har bedt Israels statsminister Benjamin Netanyahu om ikke å tillate at jøder bruker dette stedet til tilbedelse. Sist var for et par uker siden. Problemet var at det ville kunne provosere muslimer og skape mer anti-israelske følelser rundt om i den muslimske verden.

Talsmenn for Israels regjering skal ha avslått å kommentere saken under henvisning til sakens “ekstremt sensitive natur”.

Til tross for dette fortsetter jødene å besøke stedet. Tidlig en morgen sist uke dukket åtte ortodokse jøder opp to og to – mens stedet var åpent for turister.

Skutt og såret

Israelsk offiser skutt og såret på Golan
En offiser fra Givati-brigaden ble lettere såret tidligere denne uken da israelske soldater ble beskutt nord på Golanhøydene.

Hendelsen skjedde i et relativt rolig område. IDF gransker nå om hvorvidt skytingen var bevisst eller om det er snakk om et vådeskudd fra den andre siden av grensen mot Syria.

Offiseren fikk splintskader i den ene hånden, ble behandlet på stedet, og trengte ikke å flyttes til sykehus. Etter at offiseren var såret lød det ytterligere skudd i området, uten at dette medførte skader av noe slag.
 

Foto: Ap

Lars-Toralf Storstrand, redaksjonen@idag
12.03.2015 10:05

torsdag 12. mars 2015

Europa i dag

Europa i solnedgang

La oss konstatere det med det samme: Når politiske ledere i Europa beklager seg over problemer i Israel, er det ikke i Israel problemene ligger, – det er i Europa, og de skyldes i hovedsak et inkompetent europeisk lederskap.  Gjennom århundrer har vi erfart at hver gang europeiske myndigheter på grunn av dårlig lederskap har skapt problemer for sine folks velferd og økonomi, begynner de regelmessig å fokusere på jødene, – og rette anklager og trusler mot Israel som i dag har overtatt plassen til europeernes ”Ewige Jude,” i deres politiske redselskabinett.

I Europas nære nabolag er landskapet preget av militære konflikter, krig, terror og tiltakende islamsk jihad som allerede har lagt store deler av Midtøsten i ruiner.  I Nigeria henrettes kristne helt vilkårlig av Boko Haram, og ISIL halshogger europeere foran åpent kamera.  Helt alminnelige Palestina-arabere dolker uskyldige jøder med kniv nesten daglig.  Urbefolkninger i Midtøsten er i ferd med å bli utryddet samtidig som tusener på tusener av trygdede europeiske muslimer på reiser til Syria for å delta i islamsk jihad under ISILs sorte flagg.

Et blodbad av islamsk terror rammer store deler av verden og brer seg raskt til nye land i Europa.  Nylig så vi et terrorangrep i Tsjetsjenia, som lenge har vært et relativt rolig område.  Dette skjer samtidig med at det demonstreres i Europas gater mot staten Israel.  Disse demonstrasjonene avslører hvordan en voksende bølge av antisemittisme brukes til å avlede oppmerksomhet fra svært alvorlige økonomiske og politiske problemer som faktisk truer Europa.

I Frankrike skjer det alvorlige antisemittiske angrep utført av muslimer nærmest daglig uten at det får særlig omtale i mediene.  De om lag 50.000 muslimene som demonstrerte i Londons gater sa rett ut hva de ønsker å gjøre med jødene.  Det samme skjedde i Amsterdam hvor en bølge av demonstranter viftet med sorte ISIL-flagg og ropte ”død over jødene!”

I Norge benyttet de samme kreftene anledningen mens hele folket var opptatt med å synge salmer i Trondheim til å vende ryggen mot kirken og samles til antisemittisk feststund i moskéen.  Et talende bilde på denne galskapen er at foruten hele den ytterliggående kommunistiske og sosialistiske venstresiden, marsjerte representanter for den norske statskirken sammen med arabiske islamister til moskéen i Trondheim under plakater som viste Israel slettet fra kartet

Det er i stor grad dette uhellige fellesskapet mellom kirke, moské og landets kommunister, venstresosialister og islamister med god støtte i mediene som driver frem de antisemittiske holdningene som Holocaust-senteret påviste i Norge for to år siden.  I sum utgjør disse kreftene grunnstammen i den norske venstrefascismen.  For jødene i Norge er skriften på veggen lett å tyde.  Mange velger nå å flytte til Israel, og slik byttes høyproduktive arbeidstakere langsomt ut med sosialklienter.

En aggressiv jødeutdrivelse fra Europa vil være fullført innen få år akkompagnert av en enorm medie- og gatestøy av anti-israelsk propaganda og desinformasjon.  Våre politikere forstår ikke eller tør ikke se alvoret i at deres handlekraft er lammet.  I stedet henfaller de til den lettvinte tradisjonen med å legge skylden på jødene og anklager Israel for å være årsaken til at alt går galt i denne verden.

Den gryende praksisen med å bruke tid og krefter på å ”anerkjenne Palestina som selvstendig stat” er nok et eksempel på denne atferden.  Som en farsott har dette politiske stuntet spredd seg gjennom vestlige land.  De vet alle at disse resolusjonene om anerkjennelse av ”Palestina” ikke er verd det papiret de er skrevet på, men det har ingen betydning for dem. 

De vet at om disse vedtakene i vestlige land skulle ha noen betydning, så er det å gjøre enhver fredsprosess i Midtøsten vanskeligere og freden mindre sannsynlig.  Hensikten er ikke å skape en fredelig palestinsk stat.  Hensikten er å vende oppmerksomheten bort fra deres egne problemer ved å fokusere på Israel som de kaller ”en trussel mot verdensfreden.”  Til dette får de aktiv støtte fra offentlig finansierte organisasjoner som har en anti-israelsk agenda.

I tillegg arbeider politiske aktivister i en vrimmel av ”bistandsorganisasjoner” med politiske prosjekter som ingenting har med bistand og fred å gjøre, men som utelukkende har som konsekvens å forsterke og forlenge konflikt og menneskelige lidelser.  Denne såkalte ”fredsindustrien” vegeterer på milliardbevilgninger fra vestlige land, inkludert Norge og har liten interesse av at konfliktene, og dermed bevilgningene, opphører.

Endelig følger offentlig finansierte medier opp med opplæringsprogrammer i antisemittisk løgn og propaganda.  Et støtende eksempel på dette er NRKs formidling av palestinsk hatpropaganda til barn, slik det fremkom i programposten Supernytt på NRK 3 den 2. desember i år.  Dette er et program med ” Nyheter for barn mellom 8 og 12 år,” og utnyttes kynisk til antisemittisk agitasjon overfor denne aldersgruppen i Norge.

Dette er hva vi serveres i en situasjon hvor Europas økonomi og sosiale liv er i ferd med å svekkes som følge av ren uforstand og vanskjøtsel.  Mens det økonomiske liv i Europa trygler om muligheter for vekst og utvikling, velger Vestens politikere å ekskludere den russiske føderasjon som har det største potensial for vekst, fra alt økonomisk samarbeid, samtidig som man inviterer enda et konkursrammet øst-europeisk land til å slutte seg til Vest-Europa.  Det kommer ikke til å fungere bra for Europa å skyve Russland over i et omfattende samarbeid med Kina, og fred skaper det ikke, verken i eller utenfor Europas grenser.

I Israel stiller man seg i økende grad skeptisk til samarbeidet med et Europa som ikke viser evne og vilje til å beskytte sine jødiske innbyggere.  Israel konsentrerer seg heller om land og regioner som har et mindre dogmatisk og uvennlig forhold til den jødiske staten enn det vi ser eksempel på i EU.  I Israel spør man seg om Europa vil kunne overleve.

Forbanner

Den som forbanner deg, skal jeg forbanne

Du har et valg


Du har et valg
Hele den vestlige kultur med sine demokratiske prinsipper er bygget på moralske og etiske normer hentet fra jødedommen. Også verdens største tro, kristendommen, nedstammer i direkte linje fra jødedommen. De to religionene har Bibelen til felles.

Om man liker det eller ei, har jødenes tilstedeværelse i samfunnet satt dype spor. Nær sagt hva man tenker på i dagliglivet: tidsregning, teknologi, høytider, lovgivning – det finnes sterke bånd til en jøde eller flere. Det vanligste symbolet vi ser, i statsvåpen, på kirker i tusentalls, er til minne om en jøde.
I en hverdag som blir mer og mer preget av religiøse hensyn og henvisninger, fra positivt til sterkt negativt, er det nyttig å sette seg ned i noen minutter og tenke litt over sammenhenger.

Fra bibelhistorien som de fleste av min egen årgang har fått med seg som ballast, kan vi huske viktige personer og ledere. De fleste har sikkert fått med seg Abraham, som vakte slike følelser i Gud som hadde skapt ham, at han ba ham gå ut fra sitt land og folk for å grunnlegge en ny slekt. Han hadde en bror som også fikk muligheten, men som ikke var fullt så klar for de nye mulighetene. På grunn av Abrahams bønner for ham ble han og familien reddet med et nødskrik fra ødeleggelsen som skulle ramme Sodoma og Gomorra.

Denne Abraham ble Guds hjertebarn i en slik grad at han fikk en helt spesiell posisjon i verdenshistorien.  Ikke bare skulle han bli en tallrik ætt og få velsignelser over seg og sine; han skulle også bli katalysator for det samme for resten av verden. En person så viktig at forholdet til ham og etterkommerne hans avgjør vår egen skjebne når det kommer til syvende og sist.

Da Gud ba ham dra fra landet sitt og slekten sin til det landet han ville vise ham, fikk han følgende velsignelse over seg, fra Bibelen, norsk 2011-oversettelse, 1. Mosebok 12,3:
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

SMA er ingen kristelig organisasjon, ei heller jødisk. Vi er partipolitisk uavhengig, og binder oss ikke til å støtte noen gruppe, men forholder oss til synspunkter. Det er likevel viktig å være klar over denne helt spesielle situasjonen jødene har i verden, slik verdens mest leste bok fremstiller saken. Jødenes historie er en uløselig del av staten Israel og jødenes land.

Jødene, eller Israel, som de senere ble kalt, gjennomlevde i århundrene som kom store prøvelser og hendelser, det var folkevandringer og okkupasjoner, slaveri og massakrer. Dette var ikke uvanlig på denne tiden, som det heller ikke er i dag, flere tusen år senere. Israel fikk på denne tiden de berømte Ti bud, et lovgrunnlag og et moralsk verdisystem som hevet jødene over sine naboer, og som faktisk danner grunnlaget for de aller fleste siviliserte lands grunnlov slik de fremstår i 2014.

Israel ble til en stormakt i området, men etter romernes okkupasjon i hundreårene rundt jøden Jesu fødsel ble folket som sådant spredt rundt i hele verden. Dette er ren historie. Jødene levde under vekslende kår i Europa og Orienten, og med selvrettferdige, religiøse kristne i spissen ble jødene behandlet jevnt over svært dårlig. En spådom eller profeti av Jesus der han forutså menneskehetens urimelighet og ubarmhjertighet viste seg å holde stikk. –  Dere skal hates av alle for mitt navns skyld, var hva han fryktet, og fikk rett i.

Det er ikke oss gitt å fortelle noen hva prisen blir for dette hatet. Det er ikke vår sak. Men vi kan, og skylder å gjøre oppmerksom på at det ifølge Bibelen forholder seg slik at hat mot Israel har en pris, om man tror på ordene over. Som i vår miniatyr-kopi av verdensrommets lovmessighet hvor en spasertur utfor et stup umiddelbart og nokså ubarmhjertig rammer alle så de ramler ned til det laveste punktet som er mulig, vil dette skje. Vi antar at det også, som når det gjelder tyngdekraften, gjelder selv om man hevder at man “ikke visste”, eller i de mest ekstreme tilfellene nekter å tro på Tyngdekraften.

Vi kjenner heller ingen tilfeller av unntak fra Tyngdeloven for spesielt “gode” mennesker, som biskoper eller prester, selv om man jo skulle tro disse hadde forbindelsen i orden så de kunne få carte blanche dersom dette fantes eller var mulig å få en spesialordning for. Vi har dessverre også i årenes løp observert at relativt passive mennesker, som for eksempel busspassasjerer, blir med bussen utfor stupet dersom sjåføren skulle være uheldig og kjøre et sted det ikke var feste for hjulene.

Dette med unntak er viktig i en verden full av religioner og politiske meninger. Hvis det forholder seg slik at det ikke eksisterer en slik velsignelse over Israel og deres venner, og forbannelse over Israels fiender, kunne man innvende at da ville heller ikke jødene få Israel tilbake. Men i vår historiebok gjorde de det i 1948. Nå omskrives historien trinn for trinn, så i 2014 er det mange som ikke har hørt om dette. De tror at landet tilhørte et folk som het “palestinerne” og at jødene stjal dette landet.

Et folk kalt “palestinere” har aldri eksistert. Likevel kjemper nå store deler av verden for at denne usannheten skal innlemmes i allmennutdannelsen. Det var faktisk jødehateren Goebbels som først kom på idéen om dersom du gjentar en løgn mange nok ganger, så vil folk tro på den til slutt.
At “palestinerne” må ha et sted å bo er selvsagt. Og man kan diskutere mange løsninger, med både én og flere stater. Men det er løgn å hevde at det landet som Israel i dag eier, noen gang har vært “palestinsk”. Det blir ikke sant om noen gjentar det. Vi oppfordrer deg som mener dette, å komme med dokumentasjon. SMA er svært opptatt av faktabasert informasjon.

I en rekke land er det nå avstemninger på regjeringsnivå om man skal anerkjenne “Palestina” som stat. Vi lever i en fri verden, så man har full rett til å velge også å si ja til dette.

I dag kom nyheten om at et høyt EU-organ, en domstol, har annullert bestemmelsen om at terror-organisasjonen Hamas skal stå på EUs liste over terrororganisasjoner. Det kan være litt vanskelig å få med seg logikken bak vedtaket, ettersom Hamas har i sitt charter å utslette Israel fra jordens overflate. Hamas er ikke, og har aldri hevdet at de er, interessert i noen fred med Israel. De har ett mål, utryddelse, og det med religiøs islamsk krig. Såkalt “hellig” krig. Så EU sliter litt med den logiske delen av sitt vedtak.

Det siste vi leste om saken, var at man slett ikke hadde undersøkt Hamas’ handlinger (!) men gikk ut fra “faktuelle tilskrivninger som man har funnet i pressen og på internett.” Dette er en teknisk endring, ikke politisk, må vite. Ikke reell.

Fortell det til Israels fiender, som jubler sammen med de blodtørstige terroristene. Vi er sikker på at regionen blir tryggere nå.

Europa har valgt før, og seks millioner jøder måtte si farvel til livet her på jorden som følge av deres valg, jødenes eiendommer ble plyndret og røvet. Før dette kjeppjaget mange stater jødene rundt i Europa, som nevnt anført av Kirkens folk, ofte med lover og bestemmelser som gjorde det umulig å leve, og mange ganger også med direkte maktutøvelse, som tyveri av eiendom og eiendeler, fengsling og henrettelse. Alt dette er meget godt dokumentert. Europa kan fortsatt velge fritt hvordan de vil forholde seg til dette folket.

Mediene er et kapittel for seg. For noen dager siden kom Hamas’ innrømmelser om at – jo, de hadde skutt opp raketter mot Israel fra midt inne blant sivile. – Men de hadde ikke noe valg, altså. Og selvfølgelig ikke noe ansvar for eventuelle drepte som følge av motangrep.

Ingen bombe for Israel-venner. Selvfølgelig har vi visst dette og skrevet om det i årevis, – det var jo grunnen til at Israel til slutt måtte gå til angrep på Hamas til tross for dilemmaet som oppsto fordi de
 som policy bruker barn som skjold.

Bomben havnet jo i medieredaksjonene rundt om i verden. NRK, for eksempel, som nesten ikke nevnte Hamas i sin “dekning” av Israels krig mot Hamas sommeren 2014, men som bringer Mads Gilberts synspunkter desto sterkere frem. Han hadde jo ikke sett noe Hamas. – Hamas? Hvem er det? At Hamas hadde sitt kommandokvarter på Shifa-hospitalet i Gaza hadde ikke han sett noe til, skal vi tro ham på hans ord. De valset bare rundt i gangene og truet journalister så ingen torde å rapportere dette som de nå har innrømmet, før de var på trygg avstand på andre siden av kloden.

Men så var det ingen bombe i avisredaksjonene likevel. Det var bare vi som trodde at folk med normal anstendighet ville bli nokså flaue når de oppdaget at de igjen var lurt av arabernes løgner. Kanskje det hadde vært en bombe dersom de hadde blitt lurt. Fordi de hele tiden har visst, passerer nyheten om Hamas, så de glemmer å spille “overrasket” slik de gjorde da det “plutselig” ble kjent at Arafat var en gjennom korrupt person, lenge etter hans død. Da de samme avisene ble gjort oppmerksomme på de enorme underslagene og personlig berikelse, for eksempel av oss i 2004, var de overhodet ikke interessert i å publisere. “Hvem er du?” var reaksjonen på henvendelsen vår.

Mediene. Aftenpostens Reidun J. Samuelsen og Tor Arne Andreassen skriver freidig om islamistene Boko Haram i Nigeria, islamistene i Syria som har drept rundt 11.000 barn, og så skriver de om Israel (!) – som gjorde det stikk motsatte av det islamistene gjør, nemlig å prøve å unngå tap av sivile liv, herunder barn – selv om Hamas, altså det Hamas som nå har innrømmet at de brukte barn som skjold, gjorde alt de kunne for å stemple israelerne som barnemordere.

Det er ikke til å fatte. Man er så frekk at man snur virkeligheten på hodet. Det er også i Gaza islamistene som dreper barn. Ikke Israel. At Israel ved en ulykkelig klemstilling blir nødt å forsvare seg mot en kynisk terroristbande som ikke bare bruker barn som skjold, men innrømmer det, velger Aftenposten å overse.

Mye i livet handler om valg. Det er ordnet viselig, slik at du selv kan velge dine veier.
Men når du har gått en stund, det er blitt for bratt til å snu, og bare stupet er foran deg, da kan du ikke lenger velge. Da trer Tyngdekraften i kraft – selv om du ikke vil tro på den, – som terrorist-ekspert Lars Gule ynder å si om meningsmotstanderes innlegg: “Vrøvl, dumt og ekkelt.” Det sier bare bang, så må restene skrapes bort.

Tilbake til Abraham. I 5. Mosebok står årsaken til denne ordningen. Det nytter ikke å finne feil ved Israel. For de finnes. Sikkert i massevis. Problemet er at de ikke har noe med saken å gjøre. Det er for Abraham og hans etterkommeres skyld at det er slik at dine valg får konsekvenser. For deg.

Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, har han ved sitt nærvær og sin store kraft ført deg ut av Egypt. For din skyld driver han ut folkeslag som er større og sterkere enn du, og fører deg inn i landet deres og gir deg det til eiendom, slik det er i dag (v37).