3.000 arabere

3.000 arabere ønsker å tjenestegjøre i Israels forsvar

• © ISRAEL TODAY
• Tirsdag 25 Juni '13

I en tid da den israelske regjeringen sliter med å få ultraortodokse jøder inn i hæren, er det nærmere en fordobling fra 2012 til 2013 i antall israelske arabere, som søker seg til frivillig tjeneste i Israels forsvar og andre nasjonale tjenester

Den arabiske kvinnen Suriah Suad ønskes velkommen av Vernepliktsverket i Israel til nasjonal tjeneste på Ziv Hospital i Safed

Til tross for at ledere i det arabiske samfunnet i Israel advarer israelsk arabisk ungdom om å gjøre verneplikt og andre nasjonale tjenester i Israel, har vel 3.000 unge israelske arabere foreløpig meldt seg til tjeneste i 2013, en økning på 76 prosent i forhold til samme tidspunkt i fjor.

Under en seremoni tidligere denne uken i Haifa, ønsket Vernepliktsverkets administration i Israel den israelske arabiske jenta, Suriah Suad, velkommen som nr. 3.000 til frivillig nasjonal tjeneste ved fødeavdelingen på Ziv Hospital i Safed. Fire andre unge israelsk arabiske frivillige jenter ble berømmet for fremragende tjeneste ved samme sykehus.
Direktøren for Vernepliktsverkets administration i Israel, Sar Shalom Jarvi, bemerket at «det er ikke lett i disse dager for israelsk arabisk ungdom å velge å tjene den jødiske staten. Bussjåførene som brakte de unge hit til sin tjeneste på sykehuset denne morgenen, kan fortelle at de har blitt truet av arabiske ledere.»
«Hver og en av dere, som har valgt å bli med og tjene vår nasjon, gjør dette fordi Israel tilhører oss alle. Det er dessverre de som ikke liker dette. De ønsker ikke å se arabere og jøder som lever sammen i helse og lykke, men vi må ikke tillate dem å vinne,» sa økonomiminister i Israels regjering, Naftali Bennett under sin hilsen ved seremonien i Haifa.

Over 100 kristne

Over 100 kristne familier hjalp jøder i Samaria med innhøstingen
Arutz Sheva 2013.09.29

Over 300 amerikanske kristne fra den internasjonale humanitære organisasjonen HaJåvél, som støtter at jøder bosetter seg i Judea og Samaria, deltok i korn- og fruktinnhøstingen i Har Bracha i Samaria


Rabbi Eliezer Melaméd (i midten) i synagogen i Har Bracha i Samaria

Løvhyttefesten - Sokkåt - er en innhøstingsfest i Israel. Derfor deltok over 100 amerikanske familier, ledet av Tommy Waller,
i den årlige innhøstingen i Jeshiva Har Bracha i, en jødisk jordbrukskoloni i Samaria.

Til tross for at den internasjonale humanitære organisasjonen HaJåvél, tidligere har blitt beskyldt for å være en misjonærgruppe, beskrev Rabbi Eliezer Melamed hendelsen som "et velsignet fenomen hvor ikke-jøder innser sannheten og lover å hjelpe den jødiske nasjon i kjerneområdet for den jødiske landet Israel."

"Det er spesielt på Sokkåt at vi fortjener dette, fordi Sokkåt er Chag HaAsif - innhøstingshøytiden i Israel. Dette er tiden når både den fysiske og åndelige innsamlingen i året er ferdig," skrev Rabbi Melamed i en artikkel i B 'Sheva, Arutz Shevas hebraiske avis.

På arrangementet i Har Bracha talte den 14 år gamle frivillige amerikanske gutten Josjiah Hilton påvegne av de 300 kristne til de jødiske bosetterne der. Han takket dem for "at de hadde besluttet å leve i Israels kjerneområde Judea og Samaria, og at de trodde på Guds løfter og fulgte hans bud."

Josjiah avsluttet si tale slik: "Vår kristne gruppe på 300 frivillige er her for å tjene dere jøder og hele det jødiske folk, og fortelle verden om dette. Vi tror at Hasjem - Navnet, betegnelsen for Gud - ga dere dette landet som en evig pakt. Uansett hvilket internasjonalt press dere møter, så vil vi stå sammen med dere. Vi føler at de kristne alt for lenge har tiet, endog hjulpet Israels fiender i det de har gjort mot Israel. Nå er vi her for å si: Nå skal ikke det som som har blitt gjor mot dere skje mer! Derfor er vi her for å fortelle. Dette skal ikke skje mer!"

125 døde

125 døde etter terroraksjonen mot All Saint´s Church i Pakistan
Pastorer i Pakistan oppgir at hele 125 døde nå er begravet etter søndagens terrorangrep mot en kristen menighet i Peshawa. 49 av disse var søndagsskolebarn. Foto: Ap

- Enda ligger det over 100 mennesker på sykehus og mange av dem svært hardt skadet. Dette rammet flest kvinner og barn, sier pastor Markus Sida, til Norge IDAG fra Pakistan.
Les hele saken i dagens utgave av 


Anita Apelthun Sæle
25.09.2013 13:47

Jerusalem

Jerusalem-marsjen

Det var oppholdsvær og overskyet da den fargerike, årlige marsjen gikk gjennom Jerusalems gater i går.

Tusenvis av pilegrimer viser hvert år sin kjærlighet til Israel og det jødiske folk gjennom sin deltakelse. I år deltok 3000 fra 80 ulike land. Les hele saken og se bildene i dagens utgave av 


Trine Overå Hansen
25.09.2013 13:48

Bibelen

Bibelen - en Hollywood-suksess

- At 100 millioner mennesker har sett serien var en veldig søt, hyggelig overraskelse, sier medprodusent Roma Downey. Foto: Ap/Scanpix

«The Bible» er en filmatisering i av Bibel-historien i 10 deler som dette året har gått på den internasjonale TV-kanalen «History Channel». Serien starter med...
Les hele saken i dagens utgave av 


Trine Overå Hansen
26.09.2013 13:45

Egypteren Wael Mansour

Donald Duck ønsker at Israel blir fjernet

• © ISRAEL TODAY
• Fredag 16 August '13

Egypteren Wael Mansour, som identifiserer seg selv som den offisielle stemmen til den verdenskjente tegneseriefiguren Donald Duck, skriver på sin Twitterside at han virkelig ønsker at Israel blir fjernet. Han sier at han hater zionismen, men benekter å hate jøder.

 

Donald Duck ønsker at Israel blir fjernet

Hvem skulle tro dette, men nå står altså også tegneseriefiguren Donald Duck frem og bekjenner seg som antisemitt og Israelhater. Egypteren Wael Mansour, som identifiserer seg selv som den offisielle stemmen til den verdenskjente tegneseriefiguren Donald Duck, skriver på sin Twitterside at han virkelig ønsker at Israel blir fjernet. Han sier at han hater zionismen, men benekter å hate jøder.

Sist søndag skrev Wael Mansour, som identifiserer seg selv som den «offisielle stemmen til Donald Duck» i regionen, følgende på sin Twitterkonto: «Jeg ønsker virkelig at Israel blir fjernet, jeg hater zionismen, jeg har så mye hat inni meg for hvert enkelt barn Israel dreper og for det landområde de har tatt»

Innlegget kom kort tid etter at Mansour hadde uttrykt sin avsky mot Israel, fordi han hadde sett et kort videoklipp, som angivelig viste israelske soldater som arrestere en arabisk kvinne, som hadde protestert mot beslagleggelse av sitt hjem.

Mansour ble umiddelbart angrepet av både tilhengere og kritikere for sitt utbrudd. Til de som tok anstøt av hans utbrudd, svarte Mansour: «Jeg forstår ikke hvorfor krtikken av Israel og sionismen kan sies å være antisemittisk. Jødene er jo bare en gjeng med polske og etiopiske innvandrere. Vi respekterer jøder, men ikke zionisme, der ligger forskjellen.»

Argumentet om at motstanden mot zionismen ikke er det samme som antisemittisme er ofte brukt av moderne antagonister av Israel i et forsøk på å distansere seg fra noen av historiens mest grufulle forbrytelser mot en folkegruppe.

Men som mange har imøtegått, er zionismen det mer enn hundre år gamle håp om et helt folk, som skal tilbake til og bo i sitt gamle hjemland. Å benekte denne bevegelsen er rett og slett å angripe jødene selv.

Og det er trolig poenget, for som redaktør Brendan O’Neill ved Londons Daily Telegraph nylig påpekte:

«Det er en uunngåelig ting som antizionismen og antisemittisme har til felles, nemlig en tendens til å spore alle globale problemer, konflkter og ustabiliteter tilbake til atferd og holdninger hos jødene, enten det jødiske folk eller den jødiske staten Israel.»

Så nå misbruker man altså også den verdensberømte tegneseriefiguren Donald Duck til å angrip det jødiske folk. Hensikten helliger middelet også her.

El Shaddai

Sangen El Shaddai - Gud den allmektige

El Shaddai, hebraisk for Gud den allmektige. Kanskje det fineste navn på Israels Gud.

Sangen blir sunget av Amy Grant og er tekstet. Flotte malerier fra Jesu liv følger sangen.

Egypts militærregjering

Egypts militærregjering har ødelagt 130 smuglertuneller til Gaza
 
Israel Hayom 2013.09.23

Terroristorganisasjonen Hamas i Gaza erkjenner nå at Egypts militærregjering har ødelagt 130 smuglertuneller inn og ut av Gaza. Dermed er all forbindelse mellom Egypt og Gaza stengt.


En av smuglertunellene mellom Gaza og Sinai i Egypt, som nå er ødelagt

Hamas forteller at den egyptiske militærregjeringen har stengt 130 underjordiske tuneller. Anslagsvis 30 prosent av forskjellige varer som de trenger er blitt smuglet gjennom tunellene, noe som tilsier et tap for regjeringen i Gaza på anslagsvis 1,5 milliarder norske kroner.

Egypts militære ledelse sier i en rapport at nettverket også er brukt av terrorgrupper for å overføre våpen og terrorister inn og ut av Gaza. Egypt har derfor sett seg nødt til å gå hardt tilverks for å få stoppet denne virksomheten.

Ifølge rapporten sa en av rådgiverne til Hamas´ statsminister i Gaza, Ismail Haniyeh, at Hamas kan kan gå med på en kontrollert innføring av nødvendige varer gjennom den eneste offisielle godkjente port mellom Gaza og Egypt, nemlig Rafahovergangen.

Egypts militære myndighet stengte Rafahovergangen sist lørdag, etter at den hadde vært åpen i to dager for å tillate at arabere fra Samaria kunne forlate Gazastripen.

Samtidig rapporterte Israel Radio søndag, at den egyptiske militærregjeringen fortsetter sine operasjoner mot terror på Sinaihalvøya.

Det er også registrert at egyptiske Air Force Apachehelikoptre i de siste dagene har sirklet rundt Rafahområdet. En egyptisk sikkerhetskilde sa at operasjonen i Sinai ville fortsette fremover inntil all våpensmugling og terror er opphørt.

Trendy omslag

Bibler med trendy omslag

 
De nye trendutgavene av Bibel 2011 i moteriktige farger falt i smak både hos Ragnhild Hiis Ånestad, Soul Children-gründer og Anne Christiansen, leder for JesusKvinner, da de møtte Bibelselskapets generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen på kafé.

Damene likte spesielt det lilla og det oransje omslaget, og mente at det blå kanskje var mer for menn.

Innholdet i Bibelen er selvsagt det viktigste, og innholdet er det samme uansett innpakning og omslag. Men damene var enige om at fargeglade omslag kan være med å gjøre Bibelen mer attraktiv og mindre «farlig» å kjøpe og lese.

- Den tradisjonelle sorte Bibelutgaven kan for noen virke litt dyster. Slike utgaver som Bibelselskapet kommer med nå er med å senke terskelen når det gjelder å få folk til å bruke Bibelen, mener Anne Christiansen.

Både hun og Ragnhild Hiis Ånestad er opptatt av å få folk til å benytte seg mer av Bibelen, og er glade for den blest som er skapt rundt Bibel 2011.

Ånestad sier at Soul Children har et tett samarbeid med Bibelleseringen for å skape mer interesse for Bibelen hos barn. – Mange barn vet overraskende lite om Bibelen og bibelhistorie, sier hun.

Bibelselskapet begynner nå å nærme seg 100 000 solgte eksemplarer av Bibel 2011, som kom på markedet i oktober i fjor. Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen sier at Bibelen i lommeformat kommer til sommeren. Bibelselskapet har også planer om en paperbackutgave av Bibelen, men den kommer ikke i år.


Bilde: Fra venstre: Anne Christiansen, Ragnhild His Ånestad og Ingeborg Mongstad-Kvammen studerer de nye trendutgavene av Bibel 2011. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK


Ole Andreas Husøy, KPK
24.04.2012 15:24

Kristne Friskolers Forbund (KFF)

Markerer friskolejubileum med bok
 
Kristne Friskolers Forbund (KFF) runder 25 år, og markerer jubileet blant annet med artikkelsamlingen «Tydelig kristen skole».

- Vi ville utgi en bok med flere siktemål gjennom ulike typer artikler. De kristne skolene trenger hele tiden å stille spørsmålene: Hvorfor kristne friskoler? Hvorfor holder vi på med dette? Noen artikler i boka skulle trekke linjene bakover i tiden og noen inn i tiden og drøfte friskolespørsmålene i historisk og samfunnsmessig perspektiv. 

Andre måtte gi hjelp og impulser i arbeidet til lærerne og skolelederne i de kristne skolene. Så måtte vi jo ha med noe som skulle se framover, sier generalsekretær Torgeir Flateby i KFF, som har vært redaktør for boka som inneholder 34 artikler.
 
Historikk og framtidsvyer
Han sier at man bevisst har valgt skribenter i egne rekker og i dansk kristen friskolebevegelse som kunne gå inn i de temaene man ønsket behandlet. -Så har vi spurt og fått ja fra noen forskere og høgskolefolk som har jobbet med de spørsmålene som var siktemålet med boka. 

Vi fikk også med samfunnsredaktør Erling Rimehaug til å gi en journalistisk og kommenterende artikkel rundt privatskolelovens betydning i samfunnet. Inge Lønning hadde sagt ja til å skrive en artikkel om flertallsmakt og samvittighetsfrihet. Jeg vet at han hadde begynt på den, men så døde han et par uker før artikkelen skulle leveres. 

Dette var et viktig tema vi gjerne skulle ha belyst av ham som en viktig friskoleforkjemper og prinsipiell tenker, sier Flateby. -Hvilke målgrupper har dere for boka?
-Målgruppen er først lærere, skoleledere og styremedlemmer i de kristne skolene, dernest interesserte ute i samfunnet og særlig ledere i kirkesamfunn og kristne organisasjoner.
-Hvordan vil boka bli solgt og distribuert?
 
- Vi har faktisk allerede forhåndsolgt den innad til skolene i Kristne Friskolers Forbund. Så vil Lunde forlag på vanlig vis distribuere den gjennom bokhandlerkontakter ut over landet
 
Jubileumsmarkering i oktober
-Hvordan vil 25-årsjubileet for KFF bli markert i tillegg til bokutgivelsen? -KFF arrangerer hver høst en skolelederkonferanse. På årets konferanse vil vi bruke ettermiddagen og kvelden 21. oktober til å markere. 25 år er jo ingen stor alder, men vi skal ha noen foredrag, diskusjoner, historisk tilbakeblikk og festmiddag med kåseri av Anfin Skaaheim, sang og musikk av den kjente tidligere friskoleelev Trygve Skaug - og sikkert hilsener. Med inviterte gjester regner vi med 230-240 deltakere, sier Torgeir Flateby.
 
KFF organiserer i dag cirka 120 skoler. Halvparten av disse er grunnskoler. De øvrige er fordelt på videregående skoler, fagskoler, bibelskoler og høyskoler.

Bildetekst: KFF og medlemsskolene har vært opptatt av at skolene skal ha et tydelig kristent preg, noe som også har gitt navn til artikkelsamlingen.


Av Ole Andreas Husøy, KPK
23.09.2013 21:14

Kristen asylsøker

Kristen asylsøker returnert til Iran

Utlendingsnemnda er inneforstått med at Nazir har konvertert i Norge, og de er kjent med at han er truet på livet i hjemlandet. Men de mener han er trygg dersom han bosetter seg i en annen kant av landet enn han kommer fra, og praktiserer sin nye tro i det skjulte. Hans kone og deres datter på tre år sitter alene igjen i Norge.

Onsdag i forrige uke startet marerittet hos en iransk kristen familie i Drammen da beskjeden kom fra UNE. Avslaget på asylsøknaden deres var å anse som endelig, og dagen etter skulle familiefaren Nazir hentes for å deporteres fra landet.
 
Aktive i menighetsliv
Nazir kom til Norge som politisk flyktning fra Iran i 2004, fordi han hadde vært aktiv i det kurdiske partiet KDPI. Fire år senere kom hans kone Shayesteh etter, og for tre år siden ble datteren Celina født - i Norge. Nazir og hans kone har konvertert til kristen tro mens de har bodd i Norge, og de siste årene har de vært aktive i Norsk Luthersk Misjonssamband.
 
- Jeg døpte datteren deres den samme søndagen som jeg døpte min egen datter, forteller forsamlingsleder for NLM på Hamar, Ole Kristian Sameien, som har blitt en nær venn av Nazir.
 
I vår flyttet familien til Drammen, hvor de også engasjerte seg i menighetslivet. Natt til torsdag overnattet forsamlingsleder Bjørn Moldekleiv og hans kone hjemme hos familien for å være til stede og støtte dem. Torsdag morgen i sekstiden banket politiet på døren. Nazir ble iført håndjern og fraktet til Trandum, hvor han ble sperret inne med beskjed om at han skulle deporteres til hjemlandet dagen etter.
 
- Krenker trosfriheten
Nazir har gått offentlig ut med et tydelig vitnesbyrd om sin kristne tro, blant annet i et program på den kristne TV-kanalen Sat 7 PARS. Innslaget har blitt sendt ti ganger på satelitt-TV i Iran, og Nazir har fått meldinger om at programmet har blitt lagt merke til på hans hjemsted, og at han derfor vil være i livstruende fare om han skulle vende tilbake dit.

Sameien forteller at UNE har anerkjent konverteringen som reell, men at de mener dette ikke vil være til hinder for at han kan returneres til Iran, dersom han praktiserer sin tro i "den private sfære".

- Det er en krenkelse av trosfriheten, påpeker Sameien. Han forteller også at UNE er underrettet om truslene fra folk i hjemlandet, men at dette har blitt møtt med en grunnleggende holdning av mistro.

- UNE sier at de kan bosette seg i en annen del av landet, og forvente effektiv beskyttelse av myndighetene mot truslene. Det er det man vanligvis kaller å være internt fordrevet flyktning.
 
Fem minutters avskjed
Fredag fikk familien treffe Nazir i fem minutter ved porten utenfor Trandum asylmottak idet han ble fraktet til flyplassen. En av de tilstedeværende filmet møtet med skjult kamera, og la det ut på Facebook. Der kan man se hvordan den tre år gamle jenta først står og speider etter faren sin fra utsiden av nettinggjerdet som omringer det lukkede mottaket. 

Deretter sier en politimann at de ikke får lov å filme dersom de skal treffe Nazir, og kameraet skjules. 

Filmen viser hvordan kone og barn så vidt får tid til å ta farvel med far, før polititjenestemennene rutinemessig lukker bildørene og kjører av sted etter få minutter. 

Nazir er ilagt håndjern under hele møtet.
- Familien var overbevist om at han kom til å dø dersom han ble tatt når han kom frem til Iran, forteller Sameien.
 
- Tryggest å la Bibelen ligge
- Nazir hadde en vellest Bibel som han ga til nevøen sin da de møttes utenfor Trandum. Da bemerket en av politimennene: "Det er sikkert tryggest å la den ligge igjen her". Da har man i utgangspunktet innrømmet at det å returnere en kristen konvertitt til Iran, som er i besittelse av sin egen Bibel, er utrygt.

Familien sitter sjokkert igjen.
- Broren hans holdt masken godt da de tok farvel på Trandum, men et halvt minutt etter at bilen hadde kjørt, svimte han av, forteller Sameien. - Datteren er traumatisert. Hun har bare to spørsmål hun går rundt og stiller: "Hvorfor tok politiet pappaen min?" og "hvorfor hadde pappa håndjern på seg?"
 
- Norske myndigheter sier de er opptatt av barnas beste, men dette er et eksempel på at det bare er tomme ord, mener Sameien.
 
I sikkerhet i Nord-Irak
Sameien og Moldekleiv jobbet intenst for å forsøke å få utsatt utsendelsen etter pågripelsen, men lyktes ikke med dette. Fredag ettermiddag ble Nazir plassert på flyet til Teheran. Man fryktet at han ville bli pågrepet av politiet i landet allerede ved ankomst, siden han både er politisk flyktning og nå i tillegg konvertitt. Men Sameien forteller at de har fått vite at han slapp gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen, med pålegg om å melde seg for politiet om videre avhør innen to døgn. I helgen flyktet han, og han skal nå ha kommet seg i sikkerhet i Nord-Irak.
 
Forsamlingslederne har levert en stevning til Tingretten, og håper å få asylmyndighetenes vedtak overprøvd av rettssystemet. De jobber også for å få utsatt deportasjonen av Nazirs kone og datter, som kan være nært forestående.
 
- Sjokkerende virkelighet
Sameien er sjokkert over det han har vært vitne til.
- For meg har det vært et sjokk å møte denne virkeligheten. Man har jo tro på systemet. Kanskje er vi litt naive. Men så opplever man at norske asylmyndigheter er i stand til å splitte en familie ved å ta fra denne treåringen faren sin og sende ham i håndjern til Iran, hvor de er overbevist om at han vil dø dersom han blir tatt.

Han oppfordrer kristne til å stå opp for trosfrihetens stilling i landet.
- Nå er det viktig at kristne i alle leirer står sammen om å være tydelige på at norske myndigheter må respektere trosfriheten som en grunnleggende menneskerettighet. Det å kreve at konvertitter skal måtte gå under jorden for å være trygge, er ikke å ha respekt for denne menneskeretten. Og det å kreve at de skal holde sin tro skjult, er jo på kollisjonskurs med hva de oppfatter at kristen tro er. I menneskerettighetene er det å kunne skifte religion og det å dele sin tro med andre nedfelt som en del av trosfriheten. 

Nå når det er valg, håper jeg at kristenfolket spør politikerne de har tenkt å stemme på om de respekterer trosfriheten.

Bildetekst: Nazir og Shayesteh har blitt kristne i Norge. Her døpes deres datter Celina av Ole Kristian Sameien i NLM sin forsamling på Hamar. Sameien er sjokkert over behandlingen familien har fått av asylmyndighetene.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
03.09.2013 11:02

Hvorfor

Hvorfor er ikke De Kristne på Tinget?

Dette spørsmålet er reist i store avisoppslag. Det hjalp ikke at gründer Jan Hanvold bak den store TV-suksessen, med den eneste kanal som sender seriøse programmet døgnet rundt, gikk i faste og bønn og profeterte at De Kristne skulle på Tinget, sier man.

Det skjedde ikke, sier en medieprofessor.
Så, hvorfor er ikke De Kristne på Tinget? Svaret på det er enkelt. I Bibelen ser vi at det ofte tar tid før profetier oppfylles. Men det bibelske kriteriet på ekte profetier er at de skjer.

Men De Kristne fikk jo fantastiske 17 700 stemmer på noen måneder og 3500 medlemmer. Og 15 000 stemmer er tilstrekkelig for ett stortingsmandat – i hvilket som helst fylke
Hvorfor er de da ikke på Tinget?

De Kristne er ikke på Tinget fordi man har laget en valgordning som hindrer demokratiet i å virke likt og rettferdig. Vi har en sperregrense mot velgere og folkelige initiativer på 4 prosent. Danmark har bare 2 prosent.

En borgerlig regjering bør nå redde de fire partier som kjemper mot sperregrensen ved å gå ned til Danmarks nivå. Det ville vise Siv Jensens storhet at hun reddet sine verste kritikere og uvenner SV, V, Sp og KrF mot å bli likbleke av sperregrensen ved hvert eneste valg. Husk Audun Lysbakkens lidelser til langt ut i valgnatten. Hvem har fortjent slikt som representerer store og viktige norske velgergrupper?

På sikt går alle de fire partiene under sperregrensen – spår valgekspertene. Vi kan ikke stelle slik med vårt demokrati.

Men partier som ikke kommer over den udemokratiske sperregrensen, får ikke et eneste mandat, enda de har stemmer nok. 500 000 stemmer kan bli uten stortingsrepresentasjon i dette land – om SV, Sp, KrF og V på sikt havner under sperregrensen – når utviklingen mot to-parti-system raser videre i landet vårt.

Det gjør at en stemme ikke er en stemme lenger. Eller som sosialistene forklarer det i en berømt bok (av George Orwell): Alle dyr er like, men noen dyr er mer like enn andre.
De Kristne fikk 17 700 stemmer. Men de hører i dag ikke til de dyr som er like nok. Derfor er de ikke på Tinget.

Vi har begrunnet i Norge IDAG hvorfor De Kristne sannsynligvis ikke vil ha problemer med å komme på Stortinget etter hvert. Det skjer når de får slitt hull i skosålene ved å gå fra dør til dør – inn til det norske folk. Det skjer når de går forbi portvokterne og alle som stigmatiserer bibeltro kristne. Det skjedde ikke nå - til tross for et imponerende resultat.

Dermed kom det desverre ingen på Tinget som kan svare på det enkle spørsmålet: Hva heter hovedstaden i Israel?

Rett svar har i 3000 år vært: Jerusalem. Du får bare ikke en politiker til å si det høyt. Men hvert barn i hele verden har visst det så lenge vi har hatt bøker og kunnet lese. Men De Kristne vil foreslå å flytte Ambassaden vår til Jerusalem – til Israels hovedstad. Uten å nøle. Det er en skam at Norge har nektet Israel en hovedstad i 65 år.

Hvilket annet land i verden er blitt nektet det? Og hvilket annet parti vil kjempe for at Norge anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad? Nå må vi spørre de andre borgerlige partienes representanter.

For kristendommens og for Jerusalems skyld.



Finn Jarle Sæle
20.09.2013 10:27

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » innføringsartikler » Israels argumenter som du ellers ikke får høre

Argumentene på denne siden kan du laste ned som et A4-dokument, skrive ut og dele med andre. Du kan selvsagt også dele lenken på e-post og sosiale medier! (Foto: Johnk85, flickr.com)

Israels argumenter som du ellers ikke får høre

Mange av Israels beste argumenter kommer svært sjelden fram i norske medier. Klikk deg inn her for å lese disse i kortform, med lenker til videre dokumentasjon.

Av Odd Myrland
Publisert: 04.06.2013, kl. 10:26 am
Oppdatert: 04.06.2013 kl. 12:16 pm

print

Del

• Denne artikkelen med adressen miff.no/kort har samlet noen av Israels beste argumenter i kortform. Følg lenkene eller se temasiden Innføringsartikler for mer utfyllende informasjon.
• Last ned artikkelen som utskriftsversjon her: Israels argumenter på 1 A4-ark (PDF)

Israel er nødhavn for flyktninger

Jødiske flyktninger fra arabiske land fant nødhavn i Israel. (Arkivfoto: GPO)

I nesten to tusen år før 1948 hadde jødene ikke noe eget land. De ble diskriminert og forfulgt både i Europa og den arabiske verden, de måtte for eksempel ofte bo i ghettoer. Fra ca. 1880 begynte en innvandring av jøder til landet dette folket hadde hatt i oldtiden, landet som nå er Israel.
Da Israel ble opprettet i 1948, gikk lokale arabere og arabiske naboland til krig. Ca. 700.000 arabere flyktet som et resultat av krigen (Palestina-flyktningene). De palestinske flyktningene hører vi stadig om, men det blir glemt at millioner av jøder har flyktet til Israel. Det har flyktet flere jøder bare fra arabiske land (over 900.000) enn arabere (palestinere) fra Israel. De fleste jødene fikk med lite av det de eide. Det er i dag nesten ingen jøder igjen i arabiske land. De har ikke noe annet sted enn Israel å gjøre av seg. – Dersom alle jødiske og arabiske flyktninger skal få full erstatning for det de mistet da de flyktet, har jødene netto store beløp til gode. Israel er litt mindre enn Nord-Trøndelag fylke. Jødene utgjorde tradisjonelt ca. 2 % av befolkningen i den arabiske verden, mens lille Israel bare utgjør snaut 0,2 % av arealet der.
Jødene må ha et eget land fordi de blir diskriminert og trakassert i mange land. Måten de ulike religiøse og etniske gruppene har behandlet og behandler hverandre på i arabiske land, forteller at behovet for en jødisk stat er like stort nå som før (for eksempel Libanon, Algerie, Irak, Libya, Syria, kurderne). Etter som Europa nå blir mer og mer muslimsk, ser stadig færre jøder en framtid her for seg og sine barn.

Falskt bilde av Israels krigføring
Israelerne er påtvunget stadig krig. Men våre medier dekker Israels kriger mye mer omfattende enn andre kriger, også kriger som er langt mer blodige. Dermed skapes et falskt inntrykk. I virkeligheten er Israels krigføring mindre brutal enn krigføringen Nato har drevet og driver i Afghanistan, Irak, Libya og andre land. Israel bruker så mye makt som er nødvendig for å stanse angrepene.
Se foredrag med mer om hvordan det falske bildet av Israel tegnes i Norge.

To stater for to folk
Et stort flertall av  jødene i Israel går inn for en tostatsløsning hvor palestinerne og jødene har hver sin stat, to stater for to folk. Det som mest hindrer en slik løsning, er at palestinerne ikke bare forlanger en stat på Vestbredden og Gaza-stripen, men også ”rett til å vende tilbake” (flytte inn i Israel) for sine flyktninger fra 1948 og deres 5-10 millioner etterkommere. Med det ville jødene komme i mindretall også i sitt eget land.

Jødiske bosetninger

Ehud Olmerts fredsplan, presentert for Mahmoud Abbas i 2008.

Israel har tilbudt palestinerne å oppgi det meste av Vestbredden. I bytte for bosetninger som Israel beholder, skal palestinerne få like store områder av Israel. Etter 45 år med bosetningsaktivitet fyller bosetningene maksimalt 3 prosent av området. Men palestinerne har sagt nei hvis de ikke får ”rett til å vende tilbake”, altså kan overta selve Israel, det eneste området i verden jødene har.

Israel er en stor suksess
Israel er en vellykket stat og et ekte demokrati. Her finner du fri og levende debatt, frie og rettferdige valg  og nesten ingen vold mellom politiske grupper. Israel har for eksempel høyere levealder enn Norge. På HDI (Human Development Index, FNs levekårsindeks) ligger Norge øverst av 187 land. Danmark ligger på plass nr. 15. På plassen bak Danmark ligger Israel! De palestinske områdene på Vestbredden og Gaza-stripen ligger på plass 110, foran Egypt (112), Syria (116) og 75 andre land. Tallene for Syria er fra før borgerkrigen.
På Forbes’ ”lykkeindeks” (hvor tilfredse folk føler seg ifølge omfattende meningsmålinger), ligger Israel på delt 8. plass (sammen med Australia, Canada og Sveits). Palestinerne ligger på plass nr. 96. Tyrkia ligger på plass 103, Egypt og Syria på delt plass 115. 155 land var med i undersøkelsen. Tallene for Syria er fra før borgerkrigen.
Det er gode argumenter for å regne Israel som 1900-tallets mest vellykkede land, og det kan argumenteres for at Israel er det beste landet i Midtøsten å bo i også for arabere.

• Slik ser artikkelen ut på et A4-ark. Last ned PDF her: Israels argumenter på 1 A4-ark

Netanyahu

Netanyahu til verden før Rohanis charmeoffensiv: - I må stå fast
DANSK: Statsminister Benyamin Netanyahu har appelleret til verden om at stå fast over for hvad Jerusalem betegner som en iransk charmeoffensiv med opgivelse af flere punkter i Teherans atomprogram.

Han sagde på et ministermøde; at disse punkter omfatter standsning af Irans atomberigelsesprojekt, fjernelse af al uran-berigelse, lukning af uran berigelses-anlægget i Qom og standsning af pluton-sporet.

Blot en kombination af disse fire skridt vil udgøre en reel standsning af atomprogrammet, sagde Netanyahu på regeringsmødet.

"Timing"'en af hans kommentarer, siges det i diplomatiske kredse i Jerusalem, er knyttet til forventninger i Jerusalem om, at den iranske præsident Hassan Rouhani vil fremsætte "følere" under hans forestående besøg i USA og tale til FN's generalforsamling.

Presset på Iran må øges og ikke lempes, siges det i Jerusalem før FN-samlingen.
Netanyau skal i slutningen af måneden mødes med Obama, og der knytter sig store forventninger til Netanyahus oplæg til dette program.


Av Richard Oestermann
19.09.2013 22:19

Ny rektor

Ny rektor ved Bildøy bibelskole
Gunnar Ferstad er ansatt som rektor ved Bildøy bibelskole fra 1. august 2014. Han er fra før ansatt som bibellærer ved skolen fra 1. januar 2014. Gunnar Ferstad er i dag forsamlingsleder i Bergens Indremisjon.

- Det var en enstemmig ansettelse i styret for bibelskolen og en enstemmig anbefaling fra styret for skoleeier Indremisjonsforbundet (ImF), sier leder for bibelskolestyret, Knut Fr. Sørheim i en pressemelding og fortsetter:
 
- Gunnar Ferstad var en av de første som var i tankene våre da rektorstillingen ble ledig. Men først etter gjentatt kontakt og samtaler ble det klart at han var åpen for å gå inn i denne oppgaven som vi tror han har store forutsetninger for å fylle på en god måte. Særlig tenker vi på hans lederstil og pedagogiske egenskaper.

24. juni i år ble det gjort kjent at personalleder i ImF, Aud Karin Kjølvik, hadde svart ja til å bli konstituert som rektor ved bibelskolen for skoleåret 2013/14. Stillingen som rektor har et særskilt hyrde- og læreansvar og er derfor i ImF forbeholdt menn hva fast ansettelse angår. Samtidig som styret understreket at Kjølvik hadde deres fulle tillit, var det derfor klart at arbeidet med å finne permanent rektor ville fortsette.

-Hva tenker du om at det i et halvt år vil være en konstituert rektor samtidig med at den som skal bli permanent rektor, er lærer ved skolen?
-Det var avklart allerede før Aud Karin Kjølvik ble konstituert at en slik situasjon kunne oppstå. Både Kjølvik og Ferstad har vært innforstått med at det kunne bli slik. Jeg tror at både styret, personalet og de to selv er så bevisst på dette at det ikke blir noe problem. Det er hun som er rektor fram til 31. juli neste år, understreker Sørheim.

På spørsmål om hvorfor Ferstad ble ansatt som rektor så langt tid i forveien, svarer Sørheim:
 
-Prosessen med å rekruttere Roald Kvams etterfølger startet ved påsketider i år. Da det gikk mot slutten av skoleåret uten at en person var på plass, var det viktig for oss å ha en løsning for skoleåret 2013/14 klar. Samtidig skulle vi fortsette prosessen med å finne permanent rektor, og når vi nå fikk en avklaring fra en ønsket kandidat, var det unaturlig å vente med ansettelsen.

Sørheim mener fortsatt at det var fornuftig å konstituere Aud Karin Kjølvik for hele inneværende skoleår:
 
-Det er krevende både å lede en skole bare et halvt år og å ta over etter halvgått løp.
Å tenke helt skoleår gir bedre arbeidsro og stabilitet på alle måter. Derfor var det et ønske fra både konstituert rektor og vår aktuelle kandidat å gjøre det slik, sier Sørheim.
Lederen for bibelskolestyret er glad for at rektorspørsmålet nå er løst:
-Gunnar Ferstad har sterke egenskaper både som leder og person.

Sørheim påpeker at de totale oppgavene ved skoleledelse i dag er så omfattende at det sprenger rammene for hva én person kan fylle.

-I tråd med de løftene vi har gitt Gunnar Ferstad, skal det arbeides med å sette sammen en ledergruppe som sammen med rektor kan fylle behovene for skolefaglig, administrativ, personalmessig og økonomisk ledelse, opplyser Knut Fr. Sørheim.

Gunnar Ferstad sier at han har vært gjennom en lang prosess med tanke på å bli rektor:
-Den har gått fra å være utenkelig til det å nærme seg at dette kanskje kunne være veien videre likevel. Jeg har søkt råd og hatt lange samtaler med sentrale folk i organisasjonen, og skolestyret har gjort en jobb med hva de kan forvente av meg, sier Ferstad.

Den påtroppende bibellæreren og rektoren sier at han selv har fått mye fra det som den gang het Bibelskolen i Bergen (nå Bildøy bibelskole), og at tiden nå var inne for å komme tilbake på en annen måte. Han har allerede startet som timelærer et par timer i uka denne høsten.

-Jeg kjenner at jeg har god motivasjon for å ta fatt på oppgaven som leder for skolen. Som rektor vil jeg få en sentral rolle som tilrettelegger for resten av personalet og være et av ansiktene utad for å styrke skolens posisjon i elevrekruttering og blant misjonsfolket. Det er en svær oppgave jeg går til, men tilliten fra skolestyret og forbundsstyret gir meg en trygghet. Det rent skolefaglige må jeg jobbe meg inn i, og det må kompletteres i lederteamet, sier Ferstad.

Gunnar Ferstad sier han og Aud Karin Kjølvik har god dialog om rollefordelingen det første halve året:
 
-Hun er rektor fram til 31. juli 2014, og jeg vil være tydelig på det og støtte henne som leder. Jeg skal få gå langs med og observere, lytte og lære, sier Ferstad.

Noe av Gunnar Ferstads drøm for den nye stillingen er å kunne sende studentene videre med frimodig Bibel-tillit og ekte Jesus-begeistring, i følge pressemeldingen sendt ut av IMF.


Redaksjonen
18.09.2013 09:26

Jørn Strand

Ny teltutvidelse for Strand

Gigantteltet som tar 2000 personer er blitt for lite. Nå må Jørn Strand og Himmelekspressen igjen utvide. Dette ble kjent i pinsemenigheten Betania i Larvik, under en tre dagers «Big Bang»-evangelisering av byen.

– Jeg tror på «The Big Bang». Gud sa: Bli! – og så smalt det til skikkelig. Noen måtte jo stå bak dette smellet, sier jeg til darvinistene.
– Og det er jo selvsagt Gud, sa evangelisten fra Froland. Han tenker stadig videre og vil ha en eksplosjonartet innsats for innhøstningen av overmodne sjeler i Norge.
 
Kafeen – viktig møteplass
Strand forteller at ved en del møter i sommer måtte de bruke kafeen bak i nåværende telt som møteslokale. Men han anser kafeen som en så viktig og nødvendig møteplass, at han derfor bestiller tillegget til teltet i disse dager.

– Vi driver med strategimøter. Vi må finne ut hvordan vinne flest mulig for Jesus. Vi planlegger fire storkampanjer i sommermånedene. Vi oppretter et evangeliseringsteam som skal jobbe aktivt opp mot teltmøtene, forteller han og legger til.

– Det finnes mange fine visjoner, men de må også ha en konkret strategi. Eksempelvis at et telt er plassert strategisk sentralt. Og at vi sender folk ut en time før møtet med en konkret innbydelse. At Himmelekspressen (bussen) er sentralt plassert i gatebildet og har sine utspill der. Vi jobber også med flere strategier.

Strand avslører også at til neste år blir det kampanje på Karmøy, der mellom 12 og 16 menigheter står sammen for evangelisering av distriktet.
 
Grav ikke ned talentene
– Når en skal gjøre noe for Gud, så kommer alltid fornuften smygende. Folk spurte meg stadig da jeg satte i gang den første Himmelekspressbussen – er du nå sikker på at dette er av Gud? Etter hvert begynte jeg nesten å tvile litt … til jeg plutselig kom på at jeg var sikker på – at det er for Gud, sier Jørn Strand og fortsetter:
 
– Jeg har prøvd det meste for Gud. Mange har ikke prøvd noe. Jeg har i alle fall ikke gravd ned mitt talent. De nyfrelste gjør ivrig masse feil. Men de er det som fører til at folk blir frelste, sier han og fortsatte.

– Det dør omkring 118 personer hver dag i Norge. I begynnelsen av min kristentid kjørte jeg rundt med en likkiste på taket av bussen min. Dette for nærmest å skremme folk inn i himmelen. Uansett så gjorde jeg dette av nød for de ufrelste. Og det hadde sin virkning. En kar stod med revolveren klar og skulle skyte seg i hode. Da så han kista og så leste at det finnes frelse i Jesus, knakk han sammen, overgav seg til Gud – og lever den dag i dag, forteller Jørn med innlevelse.
 
Hinsides fornuften
– Gud skal lære oss å leve hinsidige det fornuftige. Vi er kalt til å sette verden i forundring. Han er i stand til å gjøre langt mer enn alt vi kan. Han elsker å begynne der vi må melde pass. Gud elsker å gjøre det vi ikke forstår. Gud vil at hans menighet skal lever over det fornuftsmessige planet.

– Jesus sa aldri, som disiplene i stormen på Genesaretsjøen – vi går under. Men han sa – vi går over.
Strand utrykte at alt handler om å begynne å praktisere det overnaturlige som Gud viser hver enkelt av oss.

– En pastor gjentok en gang samme tale som han hadde hatt sist søndag. Neste møte hadde han nok en reprise, og da prekenen ble fremført for fjerde gang, begynte eldstebrødrene å bli noe betenkt. Etter sjette gangen tok en av dem motet til seg, og ymtet forsiktig frempå til pastoren … at kanskje skulle det passe nå å ta et annet tema, kanskje . ?
 
Pastorens svar var:
– Når dere begynner å praktisere det jeg har sagt, da tar jeg neste tema. – For å koble på den ubegrensede Gud, så må vi lære oss å ta et skritt ut i det overnaturlige. Ikke vegre oss. Vi må slutte å vente på «den store profeten». Gud vil bruke deg og meg, sier Jørn Strand.
 
Må være mer
– Er vi forøyd med tingenes tilstand, må vi spørre oss selv noen ganger. Da blir noen fornærmet, – er ikke kristenlivet mitt bra nok? Ikke snakk om at vi skal føle oss fordømt, men – det må være noe mer, la Strand frem og fortsatte.

– Som nyfrelst så trodde jeg at de kristne bad minst åtte timer hver dag. Jeg satte i gang å be. Tok med meg narkomane, ga dem spagetti og satt i gang å be.

– Full panikk oppstod når Den Hellige Ånd falt, og en ropte ut – åh-h … Guds Ånd er her, og i full panikk løp ut. Mens en annen narkoman ble herlig frelst.
 
Møtekampanje i Skien
Nå er det Skien som skal følges opp med evangelisering. Fra onsdag 11. september til søndag 15. september kommer Himmelekspressen til «Grenland Kristne Senter» hvor det blir evangelisering på dagtid, og møter på kveldstid.

– Vi ønsker å ta flere med oss til himmels, utrykker pastor Bjørn Tore Friberg til Norge IDAG.


Av Nils Bakke, tekst og foto
12.09.2013 09:52

Lill May Vestly

Lill May Vestly – med morshjerte for barns beste
 
Anti-feminist og trebarnsmor Lill May Vestly har et stort morshjerte, og reiser land og strand for å fortelle folk om morsrollens utfordringer i et feministisk samfunn. - Jeg har barnets beste i fokus, og gjør alt i kjærlighet, forteller hun.

Det hele startet i 2010 da Lill May Vestly i sinne og frustrasjon satt seg ned og skrev kronikken «Kjære feminister! Jeg er en husmor fra Sørlandet..» I kronikken forsvarer hun mødres rett til å være hjemme med egne barn en periode av livet, uten å bli kritisert av feminister eller politisk korrekthet.

Kronikken ble umiddelbart trykket i mange av landets store aviser, og skapte mediehistorie pga rekordstor respons. Den startet en fortsatt pågående debatt om morsrolle, familie og feminisme.

– Etter flere tiår med feministisk propaganda, reiste jeg meg opp og alene sa som sant var.
Vestly tok utgangspunkt i kronikken sin da hun i år holdt en tale på Oslo Symposium. Norge Idag møtte Vestly like før hun skulle fremføre en utvidet utgave av talen på «Protestfestivalen i Kristiansand.»

Du er ofte kledd i rødt, er det noen grunn til det?
- Det er kjærlighetens farge, forteller den blide sørlendingen. Det passer godt til mitt tema Morshjertet i samfunnsklemma.
 
Mye på agendaen
Lill May Vestly har aldri ligget på latsiden. Hun skriver bok om morsrollen, poesi og en barnebokserie om politikk og etiske løsninger. Hun er universitetsutdannet innen samfunnsfag og humanistiske fag, og har arbeidserfaring fra flere bransjer. Hun hoppet selv av karrierekarusellen for å være hjemme med barna, og forandret ifølge seg selv fra «karriereparalysert ettbarnsmamma til verdibevisst hjemmeværende trebarnsmor.» 

Opplevelsene rundt den prosessen fødte et dypt engasjement for mor og barn, og et kritisk blikk på vår kulturs moderne forestillinger om temaet. I høst skal hun jobbe både med å holde foredrag og skrive kronikker, når hun har tid til det.

På Lauras Cafe i Kristiansand holdt hun torsdag sin appell til de fremmøtte, i innlegget kalt «Morshjerte i samfunnsklemma». I sin beskrivelse av det norske samfunn er hun ikke nådig:
«Norsk familieliv er i krise. Mor og far er skilt, mor og barn er lite sammen, far er mannsrolleforvirret, barna er rotløse og diagnostisert, mor er kvinnerollesliten og sykemeldt, og morshjertet sitter fast i samfunnsklemma. Men ingen får lov til å snakke høyt om dette fordi det utfordrer vår samtids hellige ku; likestilling. »
Hun tar til orde for å respektere at barn og mor er spesielt koblet sammen de første sårbare leveår:
 
«Det er et faktum at morsrelasjonen er viktigst for barnet til det er fylt to år, fordi kvinnen er biologisk og psykologisk skreddersydd for morsrollen. Å ødelegge eller svekke den er hjerterått og helsefarlig.»

Til Norge IDAG forteller hun hva hun ønsker å oppnå med å reise rundt og holde foredrag.
- Jeg har en søken etter det som er sant og rettferdig. Jeg ønsker meg et samfunn som gir optimale og harmoniske vekstvilkår for barna, forteller hun.
 
Langt vekke fra idealet
Hva tenker du da om dagens samfunn – hvor langt unna er det dette idealet? - Veldig langt vekke fra idealet. Historien viser jo at vi har mishandlet barn på mange måter tidligere, men vi har en også en del å jobbe med i dag. Det handler jo ikke om det materielle, alle er jo mer eller mindre rike i dette landet. Men jeg snakker om relasjoner. Det er en fattigslig oppvekst vi har å tilby våre barn hvor de kun får være sammen med foreldrene to slitne ettermiddagstimer hver dag. De bor gjerne langt fra besteforeldre og slekt, og oppveksten er preget av stress og materialistisk jag og foreldre som alltid er på vei et annet sted.

Vestly har lenge gått med tanker om at noe er galt med samfunnet, og definerer seg selv som antifeminist.
- Den første kampen til feminister, den som handlet om å verdsette den verdifulle og flotte jobben kvinnen gjorde hjemme, og like rettigheter, den støtter jeg. Men den aggressive feminismen som kom med 68-generasjonen tar jeg sterk avstand fra, forteller hun.
 
Nyfrelst og Årets Jesuskvinne
Vestly har ikke vært kristen i mer enn litt over et halvt år, men allerede i juni i år fikk hun prisen som Årets Jesuskvinne 2013 for sitt sterke engasjement for barnas beste. Jesuskvinner er et nasjonalt, tverrkirkelig nettverk av rundt 9000 ressurssterke og moderne kvinner med en klassisk misjonsvisjon.

Vestly har vært en aktiv samfunnsdebattant i tre år, men ble kristen for litt over et halvt år siden. Da oppdaget hun at meningene hennes også passet inn i bibelens perspektiv på familie.

– Før stod jeg alene i debatten, men etter jeg ble kristen opplever jeg alle verdiene mine har fått et hjem, sier Vestly.
- Vi lever feil, mener hun.

Hun mener at familien er samfunnets første byggestein. Uten en velfungerende familie med gode relasjoner blir samfunnet vårt skadelidende. Slik politikken er i dag legger vi ikke til rette for det, og det koster oss, både relasjonelt og økonomisk.
- Ødelagte familier koster milliarder, forteller hun.

Det er god politikk å satse på familien, det handler om å tenke langsiktig, mener hun.
- Det vakreste jeg ser er en velfungerende familie.
Hun er lei den aggressive radikalfeminismen.

– De respekterer ikke kjønnsforskjeller og detaljdikterer at kvinner skal velge helt likt som menn. De tvinger mor til å minimere morsrollen og forlate barna i heldagsinstitusjoner for å oppfylle deres ide om arbeidslinjen og likestilling. Hun mener den aggressive feminismen vi har sett siden 1970-tallet har stor makt i politikken fordi den leverer de usynlige premissene som ligger under all debatten og at den gjennomsyrer samfunnets tankesett som helhet. Det kalles intellektuelle strømninger, eller motetankegang eller tidsånd.

Humanistiske utdanninger er full av slike tanker, og studentene tar seg så jobb i akademia, media, skolen, organisasjoner, mener hun.
- De feministiske prinsipper ligger som en usynlig premiss i alle politiske debatter. Og Tverrfaglig senter for kjønnsforskning leverer gjennompolitisert oppdragsforskning og produserer spesialbestilte argumenter.

Hva håper du å oppnå med all din aktivisme?
- Jeg er opptatt av å skape en åpen og ærlig debatt, en debatt som kun har barnas beste i sentrum, forteller hun.



Bildetekst: Lill May Vestly talte under protestfestivalen i Kristiansand i år.
Av Carl Henrk Berge, tekst og foto
13.09.2013 10:15

Kristen radiopioner

Kristen radiopioner runder 80 år
Han utdannet seg til bilmekaniker og deretter til maskiningeniør. Men radiomisjon ble hans livskall. 15. september runder Åge Nevland 80 år.

Når han ser tilbake på et langt liv, er han ikke i tvil om at han havnet på ”rett hylle ” i livet. Han har ivret for radiomisjonen siden han opplevde et kall til å gå inn i denne typen arbeid på 1950-tallet.

I 1957 sluttet han i bilverkstedet i Ganddal hvor han jobbet, for å begynne som tekniker i den nystartede Norea Radio, og her oppdaget han hvilke muligheter som lå i å spre det kristne budskap gjennom radiomisjon både til Norge og andre land. Etter hvert steg han i gradene og ble daglig leder for et internasjonalt radioarbeid i sterk vekst. Blant annet hadde Norea Radio sendinger til kommunistlandene i Øst-Europa og også til Kina. Under navnet Norea Mediemisjon er Norea fortsatt aktiv i kristent mediearbeid både i Norge og på flere kontinenter.
 
KKL
Nevland kom tidlig med i styret for Kristelig Kringkastingslag, og ble organisasjonens første generalsekretær i 1979. Lytter- og seerorganisasjonen vokste sterkt under Nevlands ledelse, og er fortsatt en av Europas største i sitt slag, nå under navnet Familie & Medier. Nevland var generalsekretær i KKL fram til han ble pensjonist i 2001.

- Når du ser tilbake på tiden i KKL, hva var det viktigste dere oppnådde?
- Da vil jeg nevne tre ting: Stipendordningen vi innførte, der vi gir stipend til folk som vil dyktiggjøre seg innen mediearbeid. Det andre er vannskilleprinsippet, der vi fikk gjennomslag for at programmer som kan være skadelige for barn og unge under 18 år skal sendes etter klokken 21 om kvelden. Og det tredje er opprettelsen av organisasjonen Barnevakten, en organisasjon som gir råd om barn og medier, sier Nevland som mener behovet for en organisasjon som Familie & Medier kanskje er enda større i dag enn i hans tid i organisasjonen.
 
Satt spor etter seg
Nevland har satt spor etter seg på mange felt. For P7-Kristen riksradio laget han ikke mindre enn 2600 programmer i serien Veien gjennom Bibelen. Han var i sin tid også en av grunnleggerne av organisasjonen Fellowship of European Broadcasters, der han var nestleder i styret fram til 2000. I 1996 fikk han tildelt en internasjonal hederspris fra den store kristne medieorganisasjonen National Religious Broadcasters i USA. I 2001 fikk han den europeiske Brobyggerprisen. Her hjemme ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje i 2009.

Bildetekst: Åge Nevland da han ble tildelt Kongens Fortjenstmedalje i 2009. Arkivfoto: KPK
Av Ole Andreas Husøy, KPK
13.09.2013 13:11

Vil stanse skole

Vil stanse skole- gudstjenester og bordbønn i skolenBarneombud, Anne Lindboe, sier i sitt høringssvar til Stålsettutvalgets utredning, at det bør bli slutt på skolegudstjenester og bordbønn i skolen, skriver avisen Vårt Land.

Barneombudet mener at «skolegudstjenester er et problem for dem som ikke har en tro eller er religiøs på en annen måte».

Bakgrunnen for forslagene skal være noen bekymringsmeldinger fra ulike foreldre. Hun påpeker at andre religiøse grupper ikke har lignende muligheter til å ha en alternativ markering, og sier:

-Foreldrene har full mulighet til å ta med barna sine i kirken hver helg og hele året. Det er ikke nødvendig at det skjer i skoletiden. Elever kan reise på ekskursjoner til en kirke og snakke med en prest uten at det er forkynnelse, men ikke delta på en gudstjeneste.

Vårt Land har spurt tidligere generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Shoaib Sultan, hva han synes om saken:
-Jeg personlig mener at det ikke er noe problem å være tilstede på gudstjenester dersom jeg slipper å være aktiv deltager. Men det er bedre med påmelding til gudstjeneste enn at en må melde seg av. Slik blir det enklere for dem som vil å få slippe, sier han til avisen.
 
Vil skjerpe kravene for friskolene
Lindboe vil gjøre det ulovlig for friskoler å ha obligatoriske andakter.
-En andakt bør en tolvåring få slippe dersom han eller hun ikke vil høre på, sier barneombudet. Barnets religionsfrihet bør gjøre at det for eksempel får gå ut av rommet der andakten er, sier barneombudet.

Rektor Ove Johan Kopperstad, ved Møre ungdomsskule reagerer sterkt på barneombudets høringssvar.
-Andaktene våre er en del av det pedagogiske grunnlaget. Dersom en elev ikke ville delta, er han fri til å slutte på skolen. Det virker som om Lindboe ikke forstår helt hva en friskole er, sier rektoren.
 
Nøytral
Når Vårt Land spør barneombudet om dette betyr at all religiøs praksis og alle religiøse uttrykk bør vekk, svarer Anne Lindboe:

-Ja, skolen bør være livssynsnøytral.
Kirkelig pedagogisk senter (IKO) mener at det er en illusjon å tro at man kan ha en livssynsnøytral skole.

– Ingen ting er nøytralt, og vi mener at det er viktig å åpne for ulike religiøse uttrykk. Når det gjelder skolegudstjeneste bør en arbeide for god praksis innenfor regelverket, i stedet for å skrinlegge hele ordningen. Elever lærer mer av å komme på gudstjeneste og se enn å bare lese om det, sier direktør Haakon Korsgaard.


Redaksjonen Norge IDAG
05.09.2013 09:10

De Kristne

I dag stemmer jeg på De KristneKOMMENTAR:Ingen eier din stemme. Den er din. Du plasserer den der du er mest enig. Det er demokratiets storhet. Du er konge, du er dronning på valgdagen. Du er suveren i ditt valg.

Derfor er det utidig 

når det advares mot De Kristne i Dagen denne uken. På førstesiden i megaformat! Saken er den enkle at det er mange som føler seg fremmedgjort i KrF etter stryking av bekjenneslesparagrafen, endring av Grunnlovens § 2 og dessuten manglende entusiasme for en ny bred borgerlig regjering.

Disse stemmene havner neppe hos KrF og det er ingen god ide, at de blir sofakrokvelgere. Så gå og stem. Gjerne på De Kristene, og start den lange kampen for det samfunnet du tror på. Du er konge. Du er dronning, og du eier din stemme.

En kan selvsagt stemme taktisk. Da legger du stemmen din der du tror du kan gjøre en forskjell og ha innflytelse, mer enn hvem du er mest enig med.
 
Det er akseptabelt. 
Og det er det de store partiene maner til. «Stem på oss» for da teller alle stemmer. Og de har samtidig bestemt at sperregrensen skal være udemokratiske fire prosent.
 
De mindre partiene som strever med sperregrensen, apellerer også: Hjelp oss over 4 prosent og vi får stor uttelling.

Derfor sier KrFere at de er redd for at de som stemmer på De Kristne skal «kaste bort» sin stemme. Det er ikke relevant for de fleste av dem som vurderer De Kristne. Det kjenner jeg til, med en søster som er leder i De Kristne i Hordaland og en datter som er nestleder i Oslo. Jeg er selv under sterk påvirkning, for å være personlig.
 
Slik det ser ut i skrivende stund 
går KrF godt over sperregrensen. Det er bra synest jeg. Ikke misforstå. Høyre har ikke lenger tilbakegang og Frp har et stabilt og trofast velgergrunnlag. Det er veldig bra. Det betyr at du kan slippe å velge taktisk og kan gi stemmen din til den du er mest enig med.
 
I Buskerud 
har KrF, merkelig nok, plassert en lesbisk kvinne, Hanne Marie Pedersen-Eriksen på 3. plass. Hun uttalte siste helgen før valget at «alle partier på Stortinget nå er for selvbestemt abort». Hva hun mente med det, vet jeg ikke. Men en slik kandidats liste får ikke min stemme.

Så for meg som i år skal stemme i Buskerud er det utvilsomt Rebecca Skretteberg fra De Kristne som står meg nærmest. Det hadde vært et løft for Stortinget om hun kom inn der.  

Hun ville betydd en forskjell.
Er det sannsynlig at hun kommer inn? Buskerud har 9 representanter på stortinget. AP, Høyre og Frp tar i alle fall 8 av dem. Så har KrF en gang hatt en fantastisk flott representant derfra, og i inneværende perioden er det Lundteigen (SP) som holder sistemandatet. 

Jeg liker Lundteigen personlig svært godt (og han stemte faktisk imot å endre §2 i Grunnloven). Men SP har satset på feil regjering.
 
Så har jeg selvsagt problemet 
at sperregrensen på fire prosent er udemokratisk og gjør det vanskelig å bryte nytt land. En ny valglov burde forkaste en så høy barriere mot folkets røst. Den stenger ute relativt store folkegrupper fra å bli representert med sin stemme. En kan risikere å ikke bli representert på Stortinget før en har over 100.000 velgere bak seg. Det er urimelig i et lite land som Norge. I Israel finnes det ikke noen slik sperregrense, og demokratiet der fungerer fantastisk.
 
I Norge fungerer sperregrensen 
som de store partienes dominans over de mindre gruppene.
Likevel kan De Grønne få en representant inn i Oslo. Det kan vi håpe på at De Kristne også kan få. 

Det er lite sannsynlig at folkene i innvandrermenighetene i Oslo, som ganske sikkert stemmer det nye kristne partiet, fanges skikkelig opp på gallup.
 
Godt valg. 
Og en ekstra takk til alle grupper som tar vårt valg og demokrati så alvorlig at de er i bønn og faste for 9. september.


Anita Apelthun Sæle
06.09.2013 11:19

En dårlig dag på jobben

 

Skjermdump fra TV2.no 31. mai 2010.

En dårlig dag på jobben for Jens Stoltenberg

Når Jens Stoltenberg en gang, om noen uker eller år, skal se tilbake på sine år som statsminister vil forhåpentligvis 31. mai 2010 peke seg ut som en ekstra dårlig dag på jobben.

Av Conrad Myrland
Publisert: 30.08.2013, kl. 11:37 am
Oppdatert: 30.08.2013 kl. 11:37 am

print

I morgentimene 31. mai 2010 bordet israelske spesialsoldater skipet Mavi Marmara i Middelhavet. Skipet var på vei for å bryte Israels lovlige sjøblokade av det fiendtlige Hamas-regimet på Gaza-stripen. Ni aktivister som møtte spesialsoldatene med vold ble drept under bordingen.
Lang tid før det ble skikkelig kjent hva som hadde skjedd ombord, og før statsminister Jens Stoltenberg tok lunsj samme dag, fordømte han Israel under “en improvisert pressekonferanse utenfor høyblokka i regjeringskvartalet”.

– Den norske regjeringen er rystet over nyheten om at det israelske militæret har angrepet skipene som hadde humanitær bistand på vei til Gaza, sa Stoltenberg, ifølge tv2.no. ” Den norske regjeringen fordømmer bordingen av skip med nødhjelp på vei til Gaza,” heter det i ingressen.

– Denne typen militære angrep på sivile aktivister er helt uakseptabelt, og det er nødvendig med en internasjonal uavhengig granskning av hva som skjedde, sa han også.
De første meldingene fra aktivistene ombord inneholdt sterkt overdrevne dødstall. TV2-artikkelen som ble publisert klokken 11.43 mandag 31. mai sier for eksempel at “19 mennesker skal være drept”.

Den norske regjering nøyde seg ikke med Stoltenbergs raske fordømmelse. Utenriksminister Jonas Gahr Støre uttrykte “sjokk” over hendelsen, og fortalte TV2 at den israelske ambassadøren var innkalt på teppet. Også dette skjedde bare noen timer etter at nyheten om bordingen ble kjent, og hendelsesforløpet var uklart. Statsministeren krevde “at blokaden av Gaza må oppheves så raskt som overhodet mulig”.

Den norske regjeringen hadde spilt helt på lag med de Hamas-allierte provokatørene ombord i Mavi Marmara, som hadde som et hovedmål å sverte Israel i opinionens øyne.

Diskriminering
I ettertid er det grunn til å stille flere spørsmål ved Jens Stoltenbergs reaksjon.
De siste årene har det vært daglige “militære angrep mot sivile aktivister” rundt omkring i verden, ikke minst i Israels nabolag.  [I Israels tilfelle var det ikke snakk om sivile aktivister, men voldelige islamister.] Hvor mange av disse har Stoltenberg fordømt? I hvor mange andre episoder har han krevd “internasjonal uavhengig granskning”? Hvor mange ganger er den syriske eller egyptiske ambassadøren i Norge blitt kalt inn på teppet når hundrevis av mennesker er drept i deres hjemland? I hvor mange andre tilfeller har norske medier møtt opp på en improvisert pressekonferanse utenfor høyblokka i regjeringskvartalet for å få en uttalelse av statsministeren før lunsj?

Det lukter bedervet fisk
I år har det kommet frem opplysninger som stiller Stoltenbergs reaksjon i en enda grellere lys. I oktober 2005, like etter at Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen hadde kommet til makten, mobiliserte norske myndigheter en styrke på 70 norske spesialsoldater som skulle borde to russiske fiskefartøyer som hadde drevet ulovlig fiske i norske territorialfarvann ved Bjørnøya.

Det er uvisst om Stoltenberg var involvert i saken, men ifølge TV2s artikkel fra 12. august var Forsvarsdepartementet orientert da 70 spesialsoldater ble sendt nordover til Banak flystasjon i Finnmark. “Forsvarsdepartementet krevde fullstendig taushet om den dramatiske operasjonen,” skriver journalist Kjell Persen.

Norske myndigheter fortalte ikke den fulle og hele sannheten om hva som skjedde i 2005. Den gang meldte NRK at 20 politifolk var på vei mot de russiske skipene. I virkeligheten var det snakk om 70 soldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK).
Ifølge TV2s gjengivelse av hendelsen, var det Sysselmannen på Svalbard som til slutt nektet å gi grønt lys til operasjonen. Da skal noen av soldatene allerede ha vært i et Kystvaktskip på vei mot de russiske fartøyene.

Norske myndigheter var på god vei til å borde fiskeskip med 70 spesialsoldater, og ingen har reagert mer på det enn at det har vært stort sett ukjent for de fleste i åtte år. Nordmenn er gode på å reagere raskt og hardt når Israel kan anklages for å bruke overproporsjonal styrke. Forskjellen på Israel og Norge, er at vi står over for naboer som vi mener stjeler fisk, Israel står overfor naboer som ofte truer menneskeliv. Jeg regner med alle kjenner lukten av bedervet fisk.

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) beskriver boikott-utspillet i 2006 som en av sine “største tabber i politikken”. Stoltenbergs raske fordømmelse i mai 2010 var en annen tabbe fra den rødgrønne regjeringen som rammet Israel. Særlig siden seks toppledere i europeiske stormakter hadde gitt sin støtte til Israels sjøblokade av Hamas-regimet etter Gaza-krigen i 2009.