Frykter de voksne elevene mister tilbud
Eksistensen
til den kristne skolen Danielsen Intensivgymnas i Bergen trues fordi
skatteetaten mener elevene deres er i feil aldersgruppe.
Danielsen
Intensivgymnas er ikke internatskole, men tilbyr utdanning til
studiekompetanse for voksne elever som ikke har fått fullført
videregående skole. Også her har skattemyndighetene sendt varsel om
tilbakebetaling av momskompensasjon.
– For to år siden fikk vi et varsel fra Skatt Vest om krav om
tilbakebetaling av momskompensasjon fra 2006 og frem til 2014. Dette
utgjør rundt 5 millioner kroner + renter på rundt 1 million, forklarer
rektor Asle Ystebø.
Han forteller at Skatt Vest i tillegg har holdt tilbake momsrefusjon for
skolen siden 2014, noe som tilsvarer rundt 2 millioner kroner.
– Plutselig kommer det en ny lovforståelse der vi på veldig kort varsel
blir avkrevd til sammen 8 millioner kroner. Dette utgjør en reel trussel
for vår eksistens, sier rektoren.
Foreløpig er det ikke gjort noe endelig vedtak i Skatt Vest i denne saken.
Elever som faller gjennom
Flertallet av de rundt 400 elevene på Danielsen Intensivgymnas er
personer som per i dag ikke har rett på plass i offentlig videregående
skole.
– Det kan være klassisk drop-out, folk som ikke har fått kommet i gang
eller folk som har gått yrkesfag uten å komme i mål, forteller Ystebø.
Skatt Vests begrunnelse for å kreve tilbake momskompensasjon skal være
at videregående opplæring for voksne er pålagt fylket, men ikke knyttet
til individuelle rettigheter for de voksne mellom 21 og 25 år.
– Dette er en gruppe som har falt mellom mange stoler i livet. Nå ser
det ut som om de også kan falle mellom to stoler her og miste dette
tilbudet, sier Ystebø.
Redusert statstilskudd
Ystebø er tydelig frustrert over at retten til momskompensasjon tolkes så ulikt.
– I samme periode som skatteetaten krever tilbakebetaling har både
Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet utbetalt oss redusert
statstilskudd fordi de mener vi har rett på momskompensasjon, forklarer
han.
Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet sier at ansvaret
for regelverket om momskompensasjon ligger under Finansdepartementet.
– Jeg kan ikke gå inn i hvordan dette regelverket skal tolkes. Jeg
forstår det slik at Skatt Vests vedtak er basert på at de aktuelle
elevene er voksne uten rett til opplæring, og at det dermed ikke er tale
om en lovpålagt tjeneste, sier hun.
Ulik lovforståelse
Også Sivilombudsmannen har ifølge Ystebø vurdert i en lignende sak at skatteetatens lovforståelse ikke er riktig.
– På grunn av at Skatteetaten er uenig med Kunnskapsdepartementets
vurdering, og stiller seg over Sivilombudsmannens vurderinger, risikerer
vi å rammes vi av et grovt urimelig skattekrav, sier han.
Skattedirektoratet svarer svært generelt på KPKs henvendelse:
– Det er Skatteetatens oppgave å påse at regelverket blir fulgt i
henhold til loven og at de som får utbetalt kompensasjon har rettmessig
krav på dette. Kompensasjonsloven fastsetter i § 11 at den som uriktig
har krevd og fått utbetalt kompensasjon av merverdiavgift skal
tilbakebetale det uriktig utbetalte beløp, sier seksjonssjef i
rettsavdelingen til Skattedirektoratet Lars Jone Skimmeland.
Ikke lov å spare
Rektoren forteller at Friskoleloven legger sterke begrensninger på hvor mye egenkapital skolen kan bygge opp.
– Vi er pålagt å bruke opp pengene vi får tildelt per elev mens eleven
går på skolen. Vi har derfor ikke hatt mulighet til å bygge opp en
økonomisk buffer som gjør det mulig å betale et slikt krav, sier han.
Skolen har vært i dialog med både Skatt Vest og politikere i Finansdepartement og utdanningskomiteen.
– Fra politikere har vi fått tilbakemelding på at dette kravet virker
urimelig. Vi håper stortingspolitikerne kan finne en løsning som sikrer
at vi kan fortsette med tilbudet vårt, sier Ystebø. KPK
Bildetekst: Danielsen Intensivgymnas har fått varsel om tilbakebetaling
av momskompensasjon helt tilbake til 2006 fordi elevene deres, ifølge
Skatt Vest, er i feil aldersgruppe. FOTO: Danielsen Skoler
Av: Ingunn Marie Ruud, KPK
13.05.2016 17:54
Nå er folkekirken skilt fra staten
Den
norske kirke jubler over sin egen selvstendighet.
Tirsdag vedtok Stortinget å gjøre folkekirken selvstendig. Fra 1. januar
2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt, og alle kirkens
statsansatte blir fra årsskiftet kirkelig ansatt.
–
Med dette blir det tatt et stort skritt videre. Samarbeidet på tvers av
alle partigrenser har vært godt, og det er viktig for denne saken, sa
saksordføreren fra Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite,
Norunn Tveiten Benestad (H) i Stortinget 10. mai.
Bred tilsluttning
Etter hundre år med kirkereformer og stadig styrkede nasjonale og
internasjonale rettsnormer for vern av religionsfriheten, ønsker Den
norske kirke nå tydeligere å framstå som et eget trossamfunn.
Stortingsvedtaket gir konklusjonen på en prosess som omfatter utredningsarbeid fra både kirken og regjeringen siden 1998.
Det var et nesten enstemmig storting som sto bak grunnlovsendringene i
2012. Endringene i Kirkeloven fire år senere ble også vedtatt nesten
enstemmig.
– Det er gledelig at alle partier på Stortinget bidrar konstruktivt i
den skrittvise prosessen Kirkemøtet har bedt om, sier direktøren i
Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.
Han har vært aktivt med i dette arbeidet de 10 årene han vært leder i Kirkerådets sekretariat.
– Prosessen med å endre statskirkeordningen er godt forberedt fra
kirkens side. Dette handler om en stat som ikke lenger kun knytter seg
til ett trossamfunn, og en kirke som i større grad fristilles til å være
selvstendig trossamfunn. Vi har forsøkt å tilrettelegge endringene slik
at medlemmer og ansatte skal merke minst mulig til dem, sier han.
Gratulerer kirken
Fra Stortingets talerstol understreket kulturminister Linda Hofstad
Helleland at den brede kirkelige og politiske tilslutningen til
prosessen har vært avgjørende.
– Reformer i den kirkelige lovgivningen har skjedd gradvis. Trinn for
trinn er det etablert kirkelige organer på lokalt, regionalt og
nasjonalt nivå. Jeg gratulerer kirken med den store dagen og ønsker
lykke til med ansvaret og forpliktelsene som ligger i det å være eget
rettssubjekt, sa statsråden. KPK
Foto: Etter stortingsdebatten om endringene i Kirkeloven 10. mai 2016.
Fra venstre: Iselin Nybø Norunn (V), Norunn Tveiten Benestad (H),
direktør i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen, Anders Tyvand (KrF), Tone
Merete Sønsterud (A) og leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.
KPK
11.05.2016 12:48
Hamas sier de vil ha fred, men ruster for krig mot Israel
Ordet og Israels fylkessekretær i Rogaland, Bjarne Bjelland 2016.05.07
Det er snart to år siden Israel var i åpen krig med Hamas i
Gaza . Denne krigen varte i 50 dager sommeren 2014. Etter at Hamas
overtok styringen på Gaza i 2007 har det vært flere kriger og trefninger
mellom Hamas og Israel takket være beskytningen fra Gaza mot områder
inne i Israel
Ordet og Israels fylkessekretær i Rogaland, Bjarne Bjelland
"Operasjon Protective Edge" i 2014 ble iverksatt for å stoppe
raketter sendt fra Gaza og videre å ødelegge underjordiske tuneller
gravd fra Gaza og inn på israelske områder. Krigen medførte døde og
skadete og skade på bygningsmateriell på begge sider. Sivilbefolkningen
i Gaza ble utsatt for de største lidelsene ved tap av menneskeliv og
bygninger. Flere barn ble også drept i Gaza. Ødeleggelse av bygninger
medførte også at mange ble gjort hjemløse.
En labyrint av
terrortunneler ble avslørt under krigshandlingene. Avsløringene viste at
tunnelsystemet har vært godt planlagt og jobbet med i lang tid.
Tunnellene var 30 meter dype og ofte 25 km i lengde utstyrt med
elektrisitet, mat, forsyninger og våpen. IDF (israelske forsvaret)
sendte ut bilder av beslaget som viste hvordan Hamas jobber og hvordan
de utstyrer tunellene. Det ble også anslått at terrororganisasjonen må
ha brukt opp mot 800 tonn sement på de underjordiske tunellene. Grunnen
til at Israel nettopp brukte bakkestyrker i krigen var nettopp
oppdagelsen av disse tunnelene.
Igjen opplever Israel at Hamas er
i full aktivitet med tunnelbygging. Hamas-leder Mahmoud al-Zahar har
nylig sverget på at våpenhvilen vil bli trosset og at det vil gjøres
gjennom Hamas viktigste virkemiddel, nemlig "byggingen av nye tunneler".
De siste ukene har igjen Israel avslørt nye tunneler inn på israelsk
område. Det er også gjennomført flere granatangrep fra Gaza mot Israel,
noe som igjen har medført israelske flyangrep mot baser tilhørende
Hamas.
Israelske medier har meldt at en kjent Hamas-terrorist ved
navn Mahmoud Atawa skal ha gitt omfattende opplysninger til Israel
etter at han ble arrestert for en måned siden. Han skal ha avslørt
nøyaktig hvor tunneler bygges, hvordan Hamas bruker private hus for å
skjule byggeaktiviteten og hvilke metoder og materialer som benyttes i
tunnelbyggingen.
Atawa skal også ha pekt ut hvor spesialstyrkenes
angrepstunneler ligger. Disse tunnelene skal brukes til
overraskelsesangrep på israelske soldater og sivile. Atawa skal ha vært
involvert i denne aktiviteten i nesten ti år og hatt en høy posisjon i
Hamas. Han avslørte i avhør at Hamas i tillegg til angrepstunnelene også
graver et tunnelsystem inne på selve Gazastripen.
De siste ukene
har igjen Hamas sendt raketter inn i Israel. Hamas har åpent erklært at
de planlegger neste krig mot Israel, og demonstrerer sin kapasitet ved å
drive ukentlige prøveskytinger av raketter. Samtidig utvider de sitt
nettverk av tunneler nær grensen til Israel.
Ifølge
pressetalsmann Bjørn Hermann i IDF har Hamas nå bygget opp sitt lager av
kortrekkende raketter til samme nivå som før krigen i 2014.
Det
er på tide at FN og det internasjonale samfunnet nå får hodet over
kanten og tar til seg de opplysningene som nå kommer fra dette området.
Hamas ønsker igjen krig mot Israel og bruker millioner av dollar for å
bygge ut tuneller og kjøpe våpen til en ny konflikt mot Israel som igjen
vil ramme deres egen befolkning.
FN og andre land bør snart vise
styrke og stille krav overfor denne terrororganisasjonen som setter sin
egen sivilbefolkning i en slik situasjon. Hadde det vært et annet land
en terrororganisasjon hadde gravd seg inn under jorden på deres
territorium i den hensikt å angripe landets innbyggere hadde dette skapt
et ramaskrik og krav om tiltak snarest. Men, når Israel blir truet
sitter FN og det internasjonale samfunnet musestille i båten.
