– Jeg lærer mer underveis om menneskerettigheter og juridiske muligheter. Jeg forsøker å knytte internasjonale kontakter. Det vokser frem en motkultur mange steder.
Det sa Nina Karin Monsen da hun talte på Kvinner IDAG på Norge IDAGs Generalforsamling på Bildøy. Hun oppsummerte kampen og situasjonen for Sant Ekteskap og konkuluderte med at foreningen lever vider.
– Saken vår der 542 ektepar sto som klagere og krevde å få reise sak i Norge ble avvist av domstolen i Strasbourg. Det sier noe om den politisk korrekte vinden som blåser over Europa og andre deler av verden, sa Monsen og konkluderte med at arbeidet for å gjennvinne retten til sant ekteskap måtte fortsette.
Sorg og Lidenskap
Monsen henviste til tittelen på sin siste bok.
– Den handler om sorgen som omslutter oss, fra første stund. Tankene som forstyrrer livet. De negative og skadelige begrepene. At vi ikke skal tenke. Den merkelige ideen at troen og tanken ikke hører sammen. At de som er troende skal holde tilbake sin tro, mens de som er vantro aldri skal se konsekvensene av sin vantro, sa hun til kvinnemøte. Og hun utfordret:
– Det finnes enten troende eller vantroende. Hvorfor mener så mange at de siste er så mye bedre enn de første? Den unaturlige dyrkingen av egoet og ensomheten, av den enslige, av den single – av homoseksualiteten, det bisarre fellesskapet der alle og enhver kan erstattes av alle og enhver. Vår kultur som sier at det ikke spiller noen rolle hvem som kommer først eller sist, av foreldre og barn – kvinne og mann – der tidsperspektiv og virkelighetsperspektiv kan stokkes om en annen – opp – ned. Staten bestemmer alt, tenkning og forståelse. Med ekteskapsloven og barnemarkedet er verden snudd opp ned – den står på hodet. Det skal en kopernikansk revolusjon til for å bringe den tilbake på plass, mente Monsen.
Jeg venter på: Valget, sa Monsen men konkluderte med at hun ikke visste på hvilket parti. Det er ingen partier som setter ekteskapslovgivningen, barnets rettigheter til far og mor, og menneskerettighetene øverst.
– Men denne gamle forståelsen er normene som skal styre samfunnet, både arbeidsliv og privatliv. Dette er den moralen som bygger opp et samfunn. Alle andre normer er enten amoralske eller umoralske. Da skremmer de amoralske meg mest. De åpner for synet på mennesket som mindre enn et menneske, både barn og voksne, et dyr, en ting, en vare som alle kan forbruke etter forgodtbefinnende, menete Monsen og komm med noen etterlysninger: – Jeg etterlyser psykiatere og psykologer som forteller at homofobispøkelset rir Europa som en mare. 17. mai er av alle dager blitt den internasjonale antihomofobdagen.
Men uttrykket homofobi står i veien for tenkning omkring realiteter. Så mange er redde for å bli sjikanert – at de heller tier enn snakker.
Per Kørner er ett sjeldent unntak.
– De som forsvarer ekteskapet og familien fremstilles som sinnsforvirrede, fordømmende og ondsinnede – fordi de går imot homoseksuelles interesser av barnemarkedet og bioteknologien. Også medias interesser.
– Ingen får lenge debattere eller snakke om en livsødeleggende livsstil – som når det gjelder sykdomsstatistikken kan måle seg med alkoholikeres. I tillegg kommer kjønnssykdommer og promiskuitet, og langt flere brutte forhold enn for ektepar. Det gjelder også lesbiske etter at de har begynt å skaffe seg barn. De går fra hverandre tre ganger så ofte som ektepar.
– Når heteroseksuelle lever ekstremt utagerende og skader seg selv og sine nærmeste vil de fleste reagere og advare. Men homoseksuelle blir ikke advart. Er det en form for diskriminering? Men folkeundersøkelsen i 2003 viste at det bare var 1-2 prosent homoseksuelle og biseksuelle i Norge.
– Jeg etterlyser historikere. Den homoseksuelle religionsprofessor ved UiB, Dag Øistein Endsjø, aksepteres som en kapasitet selv av Dagen. Han ble intervjuet samtidig med Bård Nylund leder av LHH, de fikk anledning til å fortelle sine synspunkter for n’te gang. Ingen motspørsmål, ingen kritikk, ingen innvendinger. I Dagen 4. juni 2013, forundret Monsen seg og la til:
– Man interesserer seg ikke for det faktum at også kristne ble drept av nazistene. Katolske og kristne fanger fikk også rosa trekant. Rosa trekant betydde moralsk forfall, å være kristen var moralsk forfall for nazistene.
– Jeg venter på teologer og kristne som går inn i debatten uten å skamme seg over at de er kristne, og som krever respekt for sitt standpunkt på samme måte som ateister og humanetikere gjør.
– Jeg venter på jurister som sier noe om at ekteskapet revet løs fra mann og kvinne, fra familien og slekten, er ekstremt. Farsbegrepet er løsrevet fra barnet – ettersom donoren selv aldri kan oppsøkes og kreves for barnebidrag. Og barnet kan aldri få navn etter sin far. Dette vet de kvinnene som planlegger farløse barn, og loven burde pålegge dem dobbel forsørgelse. Det har økonomiske konsekvensene for barna, fastslo Monsen.
– Vi har fått et barnemarked der ingen mann eller kvinne behøver å være hverken økonomisk eller sosialt forpliktet ovenfor sitt eget barn. Barnet er altså bokstavelig talt en vare, en ting, - det samme er alt menneskemateriale. Nye yrker har oppstått – barnemarkedet er et av verdens raskest voksnede markeder.
– Om en kvinne har en ukjent far til sitt barn er situasjonen annerledes i selve prinsippet. Da finnes det en mann man kan kreve for barnebidrag og navn, og arv. Mor må bare være villig til å lete ham opp, mente Monsen og påpekte:
– Enhver stat må kreve at barn skal ha fedre og mødre som er økonomisk ansvarlige. Barn skal ha minst en – helst to voksne - som forsørger dem som er levende – derfor laget man det avskyelige begrepet medmor.
– Enslige kvinner som kjøper sæd på markedet bryter med hele det familiære prinsipp som barneloven tidligere bygget på. Om kvinner og menn fortsetter med barnemarked og planlagte far – og morløse barn, får det store konsekvenser for barnas rettigheter, og foreldres ansvar.
Castbergske barnelover fra 1913 og hele barneloven forutsatte at barn har både fedre og mødre. Trine Skei Grande fra Venstre presterte det mesterstykke i 2008 å fortelle at de Castberske barnelover ble fullført da hennes parti og de andre, fratok barn retten til far. Castberg ville ha snudd seg i sin grav. I realiteten snudde de utviklingen, konkluderte den kjente filosofen og la til:
– Men enhver stat må forutsette at foreldrene forsørger sine barn, om dette prinsippet fravikes for noen barn, er det fraveket for alle. – Jeg etterlyser modige filosofer og kristne som hevder et menneskesyn som verner oss mot abort og etterfødselen abort, eutanasi og forbruksdød – som nå er mulig i for eksempel Nederland, Belgia og Sveits.
Mennesket er en person
– Jesus er personen og vi bør spørre hva ville han ha gjort? Han hadde ikke bare kjærlighet, han var rettferdig. Kan barnemarkedet avsluttes, kan vi snu tiden tilbake? spurte Monsen på kvinnemøte og konkluderte:
– Det er bare kristne som har disse svarene. Alle andre – de vantro – de som setter premissene for tenkningen, ser nå på mennesket som en vare blant andre varer. Vi kan snart kjøpe og selge hverandre.
Ordet kom først
– La meg tilslutt minne om at ordet kom først. Først tenkte Gud, deretter snakket han. Deretter ble skapelsen til. La det bli lys. Det finnes en rekkefølge her. Det finnes en orden som man ikke kan snu opp og ned på som man vil, mente Monsen og avsluttet sitt tankevekkende foredrag slik:
– Alt vi tenker og uttrykker, definerer det som virkeliggjøres og som oppstår. Vi er mennesker fordi Gud kalte oss mennesker, og han skapte både mann og kvinne – omtrent i samme sekund. Vi er skapt for å høre sammen med en av det motsatte kjønn, ikke for å dyrke vårt eget kjønn. Mann og kvinne kan bli ett, og det skal de også være. Mann og kvinne er familiens grunnlag – barnet har umistelige rettigheter til både mor og far. Slik er det, slik har det alltid vært, slik vil det alltid fortsette å være.
Av Anita Apelthun Sæle
09.07.2013 20:29
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar