Forstander Terje Berg
September 2014
Det er ikke lett å se alle detaljer i det profetiske endetidsbildet, men de store linjene tegnes opp for oss. Jeg satt som tenåring sterkt berørt i møtene i Filadelfiamenigheten i Sarpsborg og hørte Magne Tangen, Sverre Kornmo, Thoralf Gilbrant, Hans Svartdahl og Oddvar Nilsen m. fl. tale over profetiske emner. Jeg tror ikke jeg har endret noe i min forståelse av endetiden i forhold til deres undervisning.. Dette var gutter som med sterk innlevelse og salvelse ved Åndens gaver så inn i Guds frelsesplan og hadde evne til å forkynne tydelig og klart.
Jeg tror – som de – at den 70. års-uken (Dan. 9,24-27) begynner ved bortrykkelsen og varer til Jesu kongelige komme, da han oppretter sitt rike (Åp. 19). Det ser ut til at den siste halvdelen av nevnte årsuke blir den verste - de siste 42 månedene, da Antikrist (dyret) krever tilbedelse og viser sin makt i tegn og under (Åp. 13). Vi ser at Jesus selv nevner Daniels profetier i kap. 9 i forbindelse med sin undervisning om endetiden. Han sier disse kraftfulle ordene:
”For da skal det bli en trengsel så stor som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke mer skal bli! Og dersom ikke de dagene ble forkortet, da ville ikke noe kjød bli frelst ” (Matt. 24,21-22)!
Det betyr at Gud griper inn og hindrer at menneskeheten utsletter seg selv. Det er ufattelig at mennesket er så forblindet i sitt sinn (2. Kor.4,4) at det frivillig
velger den ondes vei og hensikt.
Djevelens forførelse er grusom. Bibelen sier at han vil ”forføre hele verden” (Åp. 12,9).
I avslutningen av trengselstiden er jødene i dyp trengsel. Mange må bøte med livet. Da er politisk hjelp ikke lenger noen hjelp. De blir nemlig sviktet av alle. Allerede nå er antisemittismen under sterk eskalering. Men jødefolket overlever: ”men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet” (Matt. 24,22).
Jesus kommer selv ned fra himmelen og oppretter sitt rike på jorden – tusenårsriket! ”Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds ord. Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent” (Åp. 19,13-14).
Ingen tvil om at dette skinnende hvite følget er bruden – Lammets hustru (Åp. 19,8-10). Dette mektige kongelige komme knuser Satan og hans drabanter: ”Og dyret (Antikrist) ble grepet, og sammen med det den falske profeten, han som hadde gjort tegn for dyrets øyne, og med disse tegnene hadde forført dem som tok dyrets merke og tilba dets bilde. Disse to ble kastet levende i ildsjøen som brenner med svovel”.
De første som blir kastet i ildsjøen er altså Antikrist og den falske profet. Det er ingen vei tilbake.
Djevelen derimot – ” dragen, den gamle slangen, som er djevelen og Satan”, blir bundet med en lenke ”for tusen år” (Åp. 20,2). Han blir kastet i avgrunnen. Endelig – når djevelen er bundet blir det paradisiske tilstander på jorden.
Tusenårsriket blir en vidunderlig tid: Profetene så inn i dette riket: Da er Messias konge i Jerusalem! ”Og Herrens Ånd skal hvile over ham – visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham” (Jes. 11, 1-2).
Det råder rent idylliske tilstander: ”Da skal ulven bo sammen med lammet, og leoparden legge seg hos kjeet. Kalven og den unge løven og gjøfeet skal holde seg sammen, og en liten gutt skal gjete dem. Ku og bjørn skal beite sammen, og deres unger skal legge seg ned sammen. Løven skal ete halm som oksen. Diebarnet skal leke ved hoggormens hule, og det avvente barn skal rekke sin hånd ut over basiliskens hull. Ingen skal gjøre noe ondt og ingen ødelegge noe på hele mitt hellige berg. For jorden er full av Herrens kunnskap, likesom vannet dekker havets bunn” (Jes. 11,16-9).
Hvilket paradis på jorden. Gud vil gi en tusenårig demonstrasjon på hvordan livet er når det leves
direkte under hans innflytelse.
De fleste mennesker har rettferdighetssans – derfor synes vi
demokratiet og rettsstaten er det beste samfunnet å leve i. Da er vi innforstått med at lovovertredere og voldsmenn skal dømmes og straffes. Når de har sonet sin straff er de frie, fortiden er lagt bak, og de kan begynne med blanke ark. Slik er det også i Guds rike. Dommen må komme – all rettferdighet tilsier det. I utgangspunktet lot Gud dommen ramme Jesus. Han sonet våre synder – ved troen er vi rettferdige for Gud. Dommedag gjelder ikke troens folk. ”Det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus” (Rom. 8,1).
Dommedag er omtalt i Bibelens tredje siste kapitel og kommer over de vantro. Først ”når de tusen år er til ende, skal Satan løses fra sitt fengsel” (Åp. 20,7) og kastes ”i sjøen med ild og svovel, hvor også dyret og den falske profeten var. Og de skal pines dag og natt i all evighet” (v 10).
Den sataniske treenigheten som opererte under dødsforakt i trengselstiden, skal også dele evigheten sammen. Deretter kommer dommedagen over dem som ikke tok imot Jesus. Det er vanskelig både å tale og skrive om dette, men Bibelen forkynner dommen – det er egentlig en ”unødvendig dom”, for Gud har gjort alt for å frelse menneskene (Joh. 3,16 og 1. Tim. 2,4).
De to siste kapitlene i Johannes Åpenbaring taler om himmelen og evigheten. Gud har bestemt noe vidunderlig for oss. Han vil at vi skal være der hvor han er. Han sier selv i sin avskjedstale til disiplene: ”for at dere skal være der jeg er” (Joh. 14,3).
I sin yppersteprestelige bønn sier Jesus til Faderen: ”Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt” (Joh. 17,24).
Kjære troens folk! Hold ut! Vi skal være sammen med Jesus evigheten lang. Tenk hva Gud har beredt for oss! Dette har vi valgt av fri vilje
– underkastelsen under Guds
allmakt (1. Kor. 15,27-28 og Rom. 10,9) og bekjennelsen av Jesus som Herre.
Derfor vil ingen i den nye himmelen og på den nye jorden gjøre opprør mot Gud. All skapningen er kommet inn i skapningens ønskeposisjon – å prise Gud og ære og tilbe ham – i all evighet (Rom. 8,19 og Åp. 19,1-6). Amen!
