En positiv ting ved Netanyahus tabbe
"En grov
overdrivelse" er ord som kan bli brukt på statsminister Benjamin
Netanyahus uttalelser om at den første "palestinske" lederen Haj Amin
Al-Husseini overtalte Hitler til å gjennomføre "den endelige løsningen
på det jødiske problemet".
I sin tale til den 37. årlige World Zionist Congress i forrige
uke sa Netanyahu at Haj Amin Al-Husseini "spilte en sentral rolle i
dannelsen av den endelige løsningen... På den tiden ønsket ikke Hitler å
utrydde jødene. Han ønsket å utvise jødene, og Haj Amin Al-Husseini sa
til ham: Hvis du utviser dem så vil alle jødene komme hit (til
Palestina). Hitler sa da: Men hva skal jeg da gjøre med dem? Al-Husseini
sa da: Brenn dem".
Selv om man skal kunne kritisere dette utsagnet, så har alt for
mange venstreorienterte politikere og journalister ikke gjort noe annet
enn å forsøke å avlede det som skulle ha vært en viktig diskusjon, og
gjort den om til et simpelt politisk katteslagsmål.
Knesset-medlemmet Omer Bar-Lev svarte på Netanyahus utsagn ved å
sammenligne Netanyahu med uttalelser gjort av Holocaust-fornektere.
"Han legger ikke skjul på at han forsøker å demonisere araberne" skrev
Bar-Lev. "På samme måte som vi ikke tillater folk å si at Holocaust ikke
fant sted, så godtar vi det heller ikke når mennesker toner ned
grusomhetene som Hitler gjorde mot vårt folk".
Merav Michaeli, et annet Knesset-medlem fra samme politiske
parti, skrev på sin Facebook-side at Netanyahus uttalelse er "ekstrem og
farlig og havner i samme kategori som uttalelser gjort av
Holocaust-fornektere og Israel-hatere over hele verden".
Disse falske hentydningene stanset likevel ikke strømmen av
tilsvar på Netanyahus urikige utsagn. Folk begynte å minne hverandre på
Haj Amin Al-Husseinis faktiske rolle i morderiske handlinger mot jødene,
samt hans entusiastiske samarbeid med Nazi-Tyskland.
Blant de mange historikerne som kommenterte Netanyahus utsagn
var Wolfgang Schwanitz. Sammen med Barry Rubin skrev han boken
"Nazister, islamister og utviklingen av det moderne Midtøsten".
Ved å sitere fra boken sin minner Schwanitz alle på at "på deres
møte (28 november 1941) inngikk Hitler og al-Husseini en pakt om å
utføre et jødisk massemord i Europa og i Midtøsten, og rett etterpå ga
Hitler ordre om at man skulle begynne å forberede Holocaust.
Dagen etter
sendte han ut invitasjoner til tretten nazister ved Wannsee-konferansen
om at de skulle begynne å organisere dette massive massemordet."
Schwanitz hevdet også at "al-Husseini gjorde det klart for
Hitler at hvis han ønsket at muslimene og araberne skulle være hans
allierte, så måtte han stenge jødenes utveier fra Europa. Samtidig sa
al-Husseini og arabiske ledere til Storbritannia at hvis de ikke ønsket å
bli fiender med muslimene og araberne så måtte de hindre alle jøder fra
å komme seg til Palestina.
Ved å lykkes i begge disse tingene bidro
al-Husseini til Holocaust på ikke bare en, men på to måter, og både
direkte og helt fra begynnelsen.
Hvis man også ser på Edward Saids uttalelser om at al-Husseini
"representerte majoriteten av de palestinske arabernes oppfatning" så
virker det ikke som at Netanyahus uriktige uttalelse fortjener å få den
typen kritikk som han har fått fra sine politiske motstandere.
Andre troverdige studier om dette temaet er bare uenige med
Netanyahu i en ting: At det kun er Hitler og ingen andre som er
ansvarlige for Holocaust. Det nedtoner likevel ikke al-Husseinis rolle i
å oppmuntre Hitler til å utføre det han gjorde, og det fjerner likevel
ikke det faktum at al-Husseini spilte en viktig rolle i transporteringen
av jødene til konsentrasjonsleirer.
Da Netanyahu refererte til den palestinske lederen som en
krigsforbryter så refererte han også til Jugoslavias ønske om å sikte
al-Husseini for hans rolle i å rekruttere 20.000 muslimer til SS,
frivillige som deltok i drap på jøder i Kroatia og Ungarn.
Den
fullstendige historien om al-Husseinis direkte rolle i Holocaust finner
man i den serbiske forskeren Jennie Lebls bok "Haj Amin og Berlin".
Hvis det ikke hadde vært for Netanyahus tabbe så ville disse
uheldige faktaene om mannen som "representerte de palestinske arabernes
oppfatning" forblitt glemt.