KOMMENTAR: Da Norge offisielt ble et kristent land i 1024, kvittet vi oss med de gamle avgudene, og statuene og husgudene som representerte dem, ble knust. I tusen år satte vi pris på at Norge var et kristent land.
Men nå har det skjedd drastiske endringer. Grunnloven ble avkristnet i 2012, og kanskje verst av alt, har styresmaktene rasert kristendomsfaget.
Tidligere kunne elever som ikke skulle ha kristendomsundervisning, fritas. Dette fungerte godt for alle parter. Men i 1997 ble KRL-faget innført etter et kompromiss i Stortinget. Og statsminister Kjell Magne Bondevik var stolt:
– Kristne barn som studerer Koranen, muslimske barn som pugger Fadervår og human-etiske barn som lærer om Buddha, blir ikke morgendagens fanatikere og terrorister, sa Bondevik til NRK.
Nå skulle det undervises i alle religioner, og fritaksretten ble derfor fjernet. Dette førte til at ateistene følte seg diskriminert, siden det var overvekt av kristendom, og KRL-faget ble klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg.
Menneskerettsdomstolen fastslo i 2007 at KRL-faget ikke i tilstrekkelig grad tok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning.
I stedet for å gå tilbake til det gamle kristendomsfaget, med fritaksrett, bestemte regjeringen da å avkristne faget ytterligere, for å tilfredsstille foreldre og Strasbourg. Dermed sakket kristendommen enda mer akterut, og vi fikk RLE. Kristendommen ble rørt sammen i en saus med hinduisme, buddhisme, ateisme, naturreligioner og islam. Alt var like godt.
Men så, i år, er K-en igjen kommet inn igjen, og det heter KRLE. For etter stortingsvalget i fjor, kom det inn som en del av regjeringsplattformen at det skal være 55% kristendom. «Hurra!» tenkte mange kristne. Men hva vil dette egentlig si?
Sannheten er at faget fremdeles er en eneste muggen røre av synkretisme (religionsblanding).
Det er selve illusjonen om å undervise i religion på en «objektiv, kristisk og pluralistisk måte», som er problemet. Faget har ingen klare retningslinjer, og i praksis er det opp til den enkelte lærer hvordan faget blir presentert. Resultatet er at barna blir forvirret og til dels utsatt for overtramp av kreative lærere med ulik religiøs oppfatning.
På en barneskole i Hordaland var det nylig et grelt eksempel på dette. Da elevene kom inn til KRLE-timen hadde læreren tegnet en svær Buddha-figur på tavlen. Elevene fikk så vite at klasserommet nå var et tempel, og de måtte derfor ta av seg på beina. De fikk så beskjed om å bøye seg tre ganger for Buddha med hendene ærbødig mot hverandre på brystet, slik gode buddhister gjør det.
Læreren sa så at hun hadde hørt at det var kristne som ikke syntes noe om å delta i slike øvelser, men det var ingen fare, nå skulle de bare besøke dette. Så fikk elevene beskjed om å legge seg på gulvet og lukke øynene, tømme hodet og forestille seg en skinnende diamant som blendet dem. Og de ble liggende lenge å meditere, mens læreren gikk rundt på gulvet og snakket sakte for å hjelpe elevene inn i meditasjonen.
Etter seansen var det mange av elevene som var begeistret over den buddhistiske seremonien, men det var også flere som syntes det var svært ubehagelig.
- Neste gang, sa læreren, – kan jeg ta med meg Buddha-statuen min.
Det hjelper ikke mye med 55% kristendomsundervisning hvis de resterende 45% skal brukes til å be til avguder.
Vi skaper ikke tolerante og modne mennesker, vi skaper new agere og forvirrede sjeler, som ikke kjenner sin egen religion en gang. Er det virkelig dette vi ønsker for den oppvoksende generasjon?
22.05.2014 14:40
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar