Kampen for ytringsfrihet

Bred mobilisering mot jødehat
Aftenposten 2015.01.13

Kampen for ytringsfrihet er ettertrykkelig satt på dagsordenen etter det blodige terrorangrepet mot satireavisen Charlie Hebdo


Den jødiske Davidsstjernen

En annen kamp er like viktig, og må ikke komme i skyggen av den kraftfulle mobiliseringen for retten til frie ytringer: Kampen for å beskytte Europas minoriteter.

Av disse minoritetene står den jødiske i en særstilling fordi den er så liten og sårbar.

Målet var å ramme jøder
Målet for terrorangrepet mot en koscherbutikk i det østlige Paris fredag var å ramme jøder. Dramaet kostet fire gisler livet, alle jøder.

Jakten fortsetter på en mulig medhjelper til terroristen som ble drept. 5000 sikkerhetsvakter ble mandag utplassert ved jødiske skoler og institusjoner i Frankrike. I tillegg holder 10.000 soldater vakt på spesielt følsomme steder.

Men ingen midlertidige akuttiltak kan løse den underliggende og varige opplevelsen av å være utsatt og sårbar. "Vi kan ikke bo her lenger. Det føles som man går omkring med et gult merke i pannen der det står stemplet jøde," sier faren i en liten jødisk familie som overlevde fredagens gisseldrama til VG.

Han har stengt sin egen butikk. Familien vil nå flytte til Israel - en beslutning som symboliserer et nederlag både for Frankrike og Europa.

Jødehat - et problem ikke bare i Frankrike
Angrep på jøder og jødiske institusjoner gjør et spesielt dypt inntrykk i Frankrike som har den største jødiske befolkningen i Europa. Onde minner lever om deportasjonene til utryddelsesleirene under 2. verdenskrig, men drapene fredag er ikke eneste traumatiske hendelse fra vår egen tid. I 2012 ble fire franske jøder, tre av dem barn, skutt og drept utenfor en jødisk skole i Toulouse.

For første gang på flere tiår, var Frankrike i fjor det landet Israel mottok flest immigranter fra. Men jødehat er langt fra bare et fransk problem.

I flere år har rapporter og utredninger slått det fast med deprimerende tydelighet: Hatkriminalitet og antisemittisme er på fremmarsj i Europa. Jøder blir trakassert, synagoger angrepet, gravlunder ramponert.
De nordiske land er ikke noe unntak. For et par år siden skapte jødiske familier i Malmø overskrifter fordi de ikke orket det økende hatet og flyttet til Israel. Og mandag ba Det mosaiske trossamfunn om styrket vakthold utenfor synagogen i Oslo. Norske jøder er redde etter det som skjedde i Paris.

Hatet kan ikke feies under teppet.
Jødehat i Europa kan ikke feies under teppet som et innvandrerproblem, som noe bare muslimer må ta et oppgjør med. Europa bærer på en uhyggelig arv, og av den følger et tungt ansvar. Det er en utålelig tanke at det nye, multikulturelle samfunn samtidig bærer i seg kimen til et antisemittisk Europa.

Derfor er det et kraftig varsku til oss alle når jødiske organisasjoner og talspersoner melder at antisemittisme er blitt dagligdags. Styrket vakthold kan gi mer trygghet i en krisesituasjon, men løser selvsagt ikke de underliggende problemene. Enkeltstående, sektorvise tiltak vil aldri være tilstrekkelig.

Mobilisering tvinger seg frem
Taushet har alltid vært rasismens og antisemittismens trofaste følgesvenn. Likegyldighet gir en beskyttelse hatkriminaliteten ikke må få.
Derfor er det mot tausheten og likegyldigheten kampen må føres. En bred mobilisering tvinger seg frem, der kunnskapsinstitusjoner, frivillige organisasjoner, det politiske miljøet og mediene må gjøre sitt for å bekjempe antisemittismen - også den dagen det nyhetsbildet igjen preges av andre hendelser enn terror.