«Front mot Frp»

KrF og Venstres håpløse «front mot Frp»
Kommentar: Det er fremdeles liten tvil om ikke-sosialistisk seier ved dette valget. Men helt blå-blått flertall er vanskelig å oppnå, i alle fall hvis både KrF og Venstre er over sperregrensen. Det ønsker jeg jo, men nå sparker de til bøtta igjen. Sentrum lager «front mot Frp» tre uker før valget, ifølge Dagsavisen og Dagen. Det er hårreisende ustrategisk.

SV under sperregrensen svekker en fortsatt rødgrønn regjering. Mens miljøpartiet De Grønne ser ut til å ha vind i seglene, med sitt program om fri hasj og heroin på statens bekostning. Det kan også skje at både SV og De Grønne kryper over sperregrensen. Da har vi to sosialistiske partier på ytterste venstre. Det kan bli en siste rødgrønn sjanse.
Jeg skulle ønske at det var De Kristne vi så som en søyle på gallupen. Håpet er vel at det fremdeles kan skje. Miljøpartiet har sin egen søyle på gallup, mens «de andre» ikke har tapt terreng likevel. Der ligger De Kristne.

På lørdag var Høyre/Frp et mandat fra absolutt flertall. Et mandat til De Kristne på Tinget ville i en slik situasjon betydd svært mye. Det ville ha vært drømmesituasjonen. Det ville garantert blå-blått styre og kristen innflytelse.

Da ville sansynligvis både KrF og Venstre flyttet inn i maktens korridorer sammen med de blå. Og De Kristne ville også fått takk for hjelpen og startet med en statsråd eller to.
Ønskedrømmer?

Splittelse og splid mellom de ikke-sosialistiske partiene er til fortvilelse for oss som først og fremst er opptatt av å få en ny regjering. Vi som mener at landet er skakk-kjørt av en sosialistisk tankegang. De ser ikke at landet ikke kan klare seg uten et prøvet verdigrunnlag, det kristne, som skapte vår suksess, ifølge verdensledende historikere.

De rødgrønne er også ute av stand til å se at både næringslivets og den enkeltes frihet, og dessuten eiendnomsrett, sikret ved lov, er truet. Det jeg ønsker meg aller mest, er at toppene i de ikke-sosialistiske partiene taler vel om hverandre nå i sluttspurten. Og at de slutter med å ekskludere hverandre. Det går bare ikke an etter åtte år i rød-grønn fortvilelse, men jeg er ikke blitt bønnhørt. Og nok er nok.

En bør alltid kunne stemme på det en mener er rett. Likevel vil taktisk stemmegivning være en del av det opplyste folkestyre. Hvis det er Frp som holder sistemandatet og det er Ap som utfordrer i ditt fylke – så kan du sikre et blått mandat. Men matematikken er verken klar eller entydig.

Tryggest er det vel å stemme på en kristen kandidat du har tiltro til. Og det er ikke til å stikke under en stol at det nye partiet, De Kristne, har ualminnelig gode kandidater. I Hordaland må en kristen verdivelger stemme på Knut Arild Hareide eller Trine Overå Hansen. 

Førstnevnte er ganske sikkert inne uansett. Da er det fristende å gi fyrverkeriet Trine sin stemme. Hun er ikke tapt bak en vogn og kommer garantert til å gjøre seg fornuftig gjeldende på Stortinget om hun får sjansen.

I Telemark har De Kristne senior Ingvar Torvik som førstekandidat. Alle som kjenner Ingvar elsker han. Den tidligere personalsjefen i Hydro er klok, vis og med et brennende hjerte for familien, kristen virkelighetsforståelse og Israel. Bedre kandidat kan en faktisk ikke få.

De best kvalifiserte toppfolk fra yrkeslivet finner vi trolig på De Kristnes lister. Bjørn Westre, kreftspesialisten og Israel-eksperten i Midt-Norge står på listen til De Kristne. For ikke å nevne Kjell Tveter, tidligere professor i medisin ved Ullevaål (som visstnok opererte kongen). Han er blitt Norges fremste apologet i dag med sine banebrytende bøker om Skapelse eller evolusjonsdogmet. Og Kristent Samlingsparti er ikke langt etter i Oslo, med en professor i økonomi, som er aktiv i valgkampen. Men de viser ikke på gallup.

Både i Buskerud (Drammensområdet) og i Oslo har De Kristne, disket opp med kristne superflinke, velutdannete nye landsmenn på listetoppen. I Oslo er det mange mandat å fordele. De Kristne innvandrermenighetene er mange nok til å ta to mandater. De har sin sjanse for sin første representant på Tinget – på listen til De Kristne. Hans Olav Syvertsen holder nok sitt mandat. Han har talt Israels sak slik at det fortjener honnør.

På Sørlandet har vi Norunn Hågan Walvick. som jeg gjerne skulle sett på Stortinget.
Mens valgkampen ruller over skjermen, er et lite barn blitt født og jeg er blitt farmor. Når et nyfødt barn slår blikket opp og med det beviser at Gud, Skaperen, er til, er verden på hengslene igjen.

En av våre celler er nok til å bevise hvem som regjerer i kosmos. La Kvite-Krist få regjerings-innflytelse i Norge igjen 9. september. Din stemme er viktig – og at du tar noen venner med til valgurnen, eller aller helst hjelper dem å forhåndsstemme, med skyss, om de trenger det.


Av Anita Apelthun Sæle
22.08.2013 18:14