Det har de ikke fortjent. Politikere er aldri svaret på noe, og når SV prøver å fremstille det som om Norge trenger dem, så er svaret på det; Nei. Norge klarer seg uten SV.
At folk som har stemt SV tidligere ikke vil gjøre det lenger, er et uttrykk for brutte valgløfter, og svik mot egne saker. Det burde føre til selvransakelse i partiet, men denne har foreløpig uteblitt.
For noen av oss som står langt fra SV, er det bare i EU-saken vi kommer til å savne dem, dersom partiet forsvinner. Og forsvinne kan de fort gjøre.
Tidligere SV’er, nå kommentator, Frank Rossavik i Bergens Tidende, førte et plausibelt forsvar for det scenariet i forrige uke. Og meningsmålingene peker i den retning. Det er ikke lenger bare enkelte krisemålinger, men en serie målinger, og nå også et snitt av målingene som gir SV plass i politikkens Adecco-liga; under sperregrensen.
Vi hoverer ikke over SVs fall. Også i det partiet jobber oppriktige og velmenende sjeler for å fremme politikk på idealistisk grunnlag. Det er prisverdig.
Men SV er et parti som setter stat og kollektiv foran enkeltmennesket. Som bekjemper kristendom, selve suksessformelen bak vårt dyre fedreland, og fører en intolerant politikk overfor meningsmotstandere. Dette illustreres blant annet gjennom vedtaket fra 2009 som sier at SV ikke bare vil regulere eller stramme inn, men faktisk legge ned, alle landets friskoler. 3-4% av landets elever går på private skoler. Det tallet var altså for høyt for SV.
SVs ensidige kritikk av Israel, anerkjennelse av Hamas, støtte til boikott og flåteaksjoner mot Israel, beviser også at venstresidens parti fortsatt ikke består lakmustesten når det gjelder demokrati versus totalitære regimer. Det har alltid vært sosialistenes svakhet, i alle land.
Miljøengasjementet til SV blir videreført av partiet De Grønne, et blokkuavhengig miljøparti, der tidligere KrFere blant annet inngår i sentrale posisjoner. Listetoppene Tom Sverre Tomren i Hordaland og Tor Øyvind Westbye i Sogn og Fjordane har begge bakgrunn fra KrF, og er formodentlig ubesmittet av venstresidens intoleranse.
Det er grunn til å håpe at SVs
velgere går til De Grønne i stedet, et miljøparti uten dogmatisk sosialisme.
Siden forrige valg har alle de fire minste partiene på stortinget dukket under sperregrensen på meningsmålinger. Og alle har hatt sine tunge perioder. Det er i politikken som i idretten, man må prikke inn formen til det virkelig gjelder. Det er ikke for sent for SV, men de begynner å bli i seneste laget. På valgnatten vet vi hvordan det ender for SV, og de andre sperregrensekandidatene.
Havner SV under sperregrensen, er det muligens for godt.
Det er kanskje også for godt til å være sant.
Av Bjarte Ystebø, tekst og foto
22.08.2013 18:10
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar