Det jødiske evangeliet
Jødenes holdning til Jesus forandrer seg. Et lite, nølende
skritt av gangen. Først kom den uunngåelige erkjennelsen av at den
historiske personen Jesus ble født og døde som jøde. Det kom til og med
en erkjennelse av at han gjorde jødiske ting. Deretter fulgte en uvillig
erkjennelse av at Jesus faktisk var en populær skikkelse på sin tid.
Noen så kanskje til og med på ham som en profet.
Professor Daniel Boyarin
I
Time Magazine 7. mai 1979 ble det fortalt at en ortodoks rabbi mente at
Jesu oppstandelse var en historisk realitet. Pinchas Lapide ble ingen
etterfølger av Jesus, men innrømmet at det fantes overveldende bevis på
at han var oppstanden. Time konkluderte med at den jødiske erkjennelsen
av Jesus er en av de ti viktigste holdningsendringene i moderne tid.Når
jødene nå begynner å se på Jesus med nye øyne, er muligheten for et møte
med den forkastede Messias til stede. Det skjer kanskje gjennom
utgivelsen av boken The Jewish Gospels: The Story of the Jewish Christ
(Det jødiske evangeliet: Historien om den jødiske Kristus), skrevet av
den velkjente jødiske læreren Daniel
Boyarin.
Han skriver:«Nesten alle,
både kristne og ikkekristne, våger nå å se på mennesket
Jesus som en jøde. Jeg vil gå et skritt videre. Jeg ønsker at vi
skal se at Kristus – den guddommelige Messias – også er jøde.
Kristologi, eller de tidligste tankene om Kristus, er noe som også er et
jødisk samtaleemne. De grunnleggende tankene bak såvel treenigheten som
inkarnasjonen, er i dag tilstede der hvor Jesus ble født. Det var
jødene Markus og Johannes som først skrev om dette i
evangeliene.»Boyarin er professor i talmudisk kultur ved University of
California i Berkley, og er en velkjent skribent i jødiske kretser. Da
en respektert jødisk stemme kom med en slik påstand, var det straks noen
anerkjente jødiske magasiner som støttet erkjennelsen av at en
guddommelig, lidende Messias, har et jødisk opphav.
Jewish Daily Forward formulerte det slik: – Støttet av seriøs
forskning og ved gjennomgang av bibelsk og apokryf litteratur, ser vi at
jødiske tekster fra før Jesu tid, snakket om en inkarnert guddommelig
skikkelise i menneskelig form (Menneskesønn), og om en guddom som besto
av to eller tre personligheter (Treenigheten). Tanken om en lidende, og
til og med døende Messias, er hentet både fra Jesaja og Daniel, sier
Boyarin. – Og dessuten overholdt Jesus kosherreglene.Boyarin fortsetter
med å forklare at det kontroversielle avsnittet i Jesaja 53 er en
fullstendig jødisk tanke. Uten å skamme seg hevder han at tanken om en
lidende Messias ikke er noen kristen fortolkning som er fabrikert for å
«støtte opp om» den smerten Jesus opplevde på korset, og som dermed
skulle ha kommet til senere.
Det virker faktisk som om Boyarin forsvarer de messianske jødene som
hevder at dere tro på Jesus ikke gjør dem mindre jødiske: – Enten en
aksepterer deres teologi eller ikke, gjenstår det faktum at (messianske
jøder) har et svært sterkt tekstmessig belegg for sitt syn på at Den
lidende Messias er å finne i jødiske tekster, både tidligere og i
ettertid. The London Jewish Chronicle, verdens eldste jødiske avis og en
av de meste innflytelsesrike, skrev at «dersom Boyarin har rett, så kan
de messianske jødene som tror at Jesus er Messias, med større tyngde,
enn vi til nå har ment, hevde at deres tro har sitt opphav i
jødedommen.» Det er fortsatt for tidlig å forutsi hvor alt dette vil
føre oss, men det er en voksende enighet blant jødiske intellektuelle om
at det, mer enn tidligere, er i ferd med å bli et helt nytt syn på
Jesus som Messias.
– Seriøse avhandlinger vurderer nå om kristendommen i sitt opphav er
jødisk, og spesielt om Jesus, som i to tusen år utelukkende har vært
sett på som en kristen sak, egentlig også angår oss, skriver professor
Paula Fredriksen ved Hebrew Uniersity Jerusalem. – I løpet av de siste
femti årene har jødiske lærde i stadig større grad begynt å erkjenne at
det kan være noe i dette … og at et stadig større jødisk publikum
opplever det som et interessant faktum i vår kulturelle samtid.