Netanyahu

En positiv ting ved Netanyahus tabbe

26. oktober 2015 |  Tsvi Sadan

"En grov overdrivelse" er ord som kan bli brukt på statsminister Benjamin Netanyahus uttalelser om at den første "palestinske" lederen Haj Amin Al-Husseini overtalte Hitler til å gjennomføre "den endelige løsningen på det jødiske problemet".


I sin tale til den 37. årlige World Zionist Congress i forrige uke sa Netanyahu at Haj Amin Al-Husseini "spilte en sentral rolle i dannelsen av den endelige løsningen... På den tiden ønsket ikke Hitler å utrydde jødene. Han ønsket å utvise jødene, og Haj Amin Al-Husseini sa til ham: Hvis du utviser dem så vil alle jødene komme hit (til Palestina). Hitler sa da: Men hva skal jeg da gjøre med dem? Al-Husseini sa da: Brenn dem".


Selv om man skal kunne kritisere dette utsagnet, så har alt for mange venstreorienterte politikere og journalister ikke gjort noe annet enn å forsøke å avlede det som skulle ha vært en viktig diskusjon, og gjort den om til et simpelt politisk katteslagsmål.


Knesset-medlemmet Omer Bar-Lev svarte på Netanyahus utsagn ved å sammenligne Netanyahu med uttalelser gjort av Holocaust-fornektere. "Han legger ikke skjul på at han forsøker å demonisere araberne" skrev Bar-Lev. "På samme måte som vi ikke tillater folk å si at Holocaust ikke fant sted, så godtar vi det heller ikke når mennesker toner ned grusomhetene som Hitler gjorde mot vårt folk".


Merav Michaeli, et annet Knesset-medlem fra samme politiske parti, skrev på sin Facebook-side at Netanyahus uttalelse er "ekstrem og farlig og havner i samme kategori som uttalelser gjort av Holocaust-fornektere og Israel-hatere over hele verden".


Disse falske hentydningene stanset likevel ikke strømmen av tilsvar på Netanyahus urikige utsagn. Folk begynte å minne hverandre på Haj Amin Al-Husseinis faktiske rolle i morderiske handlinger mot jødene, samt hans entusiastiske samarbeid med Nazi-Tyskland.


Blant de mange historikerne som kommenterte Netanyahus utsagn var Wolfgang Schwanitz. Sammen med Barry Rubin skrev han boken "Nazister, islamister og utviklingen av det moderne Midtøsten".

Ved å sitere fra boken sin minner Schwanitz alle på at "på deres møte (28 november 1941) inngikk Hitler og al-Husseini en pakt om å utføre et jødisk massemord i Europa og i Midtøsten, og rett etterpå ga Hitler ordre om at man skulle begynne å forberede Holocaust.

Dagen etter sendte han ut invitasjoner til tretten nazister ved Wannsee-konferansen om at de skulle begynne å organisere dette massive massemordet."


Schwanitz hevdet også at "al-Husseini gjorde det klart for Hitler at hvis han ønsket at muslimene og araberne skulle være hans allierte, så måtte han stenge jødenes utveier fra Europa. Samtidig sa al-Husseini og arabiske ledere til Storbritannia at hvis de ikke ønsket å bli fiender med muslimene og araberne så måtte de hindre alle jøder fra å komme seg til Palestina.

Ved å lykkes i begge disse tingene bidro al-Husseini til Holocaust på ikke bare en, men på to måter, og både direkte og helt fra begynnelsen.


Hvis man også ser på Edward Saids uttalelser om at al-Husseini "representerte majoriteten av de palestinske arabernes oppfatning" så virker det ikke som at Netanyahus uriktige uttalelse fortjener å få den typen kritikk som han har fått fra sine politiske motstandere.


Andre troverdige studier om dette temaet er bare uenige med Netanyahu i en ting: At det kun er Hitler og ingen andre som er ansvarlige for Holocaust. Det nedtoner likevel ikke al-Husseinis rolle i å oppmuntre Hitler til å utføre det han gjorde, og det fjerner likevel ikke det faktum at al-Husseini spilte en viktig rolle i transporteringen av jødene til konsentrasjonsleirer.


Da Netanyahu refererte til den palestinske lederen som en krigsforbryter så refererte han også til Jugoslavias ønske om å sikte al-Husseini for hans rolle i å rekruttere 20.000 muslimer til SS, frivillige som deltok i drap på jøder i Kroatia og Ungarn.

Den fullstendige historien om al-Husseinis direkte rolle i Holocaust finner man i den serbiske forskeren Jennie Lebls bok "Haj Amin og Berlin".


Hvis det ikke hadde vært for Netanyahus tabbe så ville disse uheldige faktaene om mannen som "representerte de palestinske arabernes oppfatning" forblitt glemt.