Kunstnerne våre

Kunstnerne våre
Alf Prøysen ble hedret på sin 99 års dag på tirsdag. Det er flott. Han var en kunstner som gav oss mange sangskatter, forståelig rim med følelse og medfølelse. Han gav oss ord for håp og tro på morgendagen. Han har formidlet den kristne kulturarven også, på en lun og alminnelig måte. Det er verdt at vi tar vare på hans dikt og sanger.

De er forståelige og Prøysen skal nå inn i alle skoler og barnehager i året frem til 100 års markeringen for hans fødsel.
Hva er bra med Alf Prøysen?
 
Det er nettopp at han var folkelig, alminnelig og forståelig for både liten og stor. Han formidler empati og beskriver skjønnheten og kjærligheten i levd liv også for småkårsfolk. Kjenner vi Alf Prøysen så kjenner vi Norge slik det var for 70 år siden. Det er god kunnskap og han fortjerner et museum.

Men hvorfor tar vi ikke vare på de kunstnerene som formidler forståelig kunst i dag. Må Vebjørn Sand (for eksempel) bli 99 år før han får komme hjem til Norge?
Nå er Sand snart 50 år og har spurt en rekke gallerier om de kan lage en utstilling for ham. Svaret var et rungende unisont Nei. Det er ikke til å tro.

Vebjørn Sand leverer nettopp kunst som er til å forstå. Han formidler med var pensel de følelser som Alf Prøysen leverte i ord. Drømmeland og vakre landskap, fugler og dyr. Forståelig. Vakkert. Noe man gjerne vil ha på veggen.
Men det er ikke inn i kunstverdenen i dag. Han har ikke hatt noen utstilling i Norge og nå har han bodd i utlandet i snart 20 år. Der blir han vel tatt imot.

Jeg kjører rundt i Norge og snakker med Norge I DAG leserne i sommer. Da hører jeg en del på bilradioen og her forleden hørte jeg en heidundrende debatt på P2. Der fortalte Vebjørn Sand at han gjerne skulle kunne vise sine verker i Norge. Men museumsvokterene avslår over en lav sko. De liker ikke Vebjørns betagende malerier. Maleren er som sagt snart 50 år og hadde håpt på en presentasjon i sitt hjemland i denne forbindelse. Det håper jeg også.

Vebjørn Sand er ikke akseptert. I alle fall ikke i de kretser som bestemmer hvor statskroner skal gå. Vebjørn mente det er et system med innavl og at det er innsnevret og håpløst ensporet. Jeg tror han har rett. Det vil si hvis kunstneren ikke er 99 år.
Kunsten som blir kjøpt inn til offentlig utsmykking er oftest destruktiv, trist, uforståelig eller til og med stygg. Men det er politisk korrekt å like, analysere og diskutere slikt. Mesteparten er en versjon av keiseren uten klær.

Vebjørn Sand «veddet på» at dersom Eia ristet litt i dette systemet, så ville systemet bli betegnet som korrupt. Han har naturligvis rett.
De som har tatt kontrollen over kunsten i Norge ville aldri anerkjent en Rembrant en gang, mente Sand. Rembrant er nemlig til å forstå. Det er så langt jeg har sett også Vebjørn Sand. Og jeg gleder meg stadig over å ha et bilde fra hans polferd på veggen hjemme.

Heia Vebjørn. Når du blir 99 blir du sikkert hedret. Og lager du din egen utstilling som 50 års presang til deg selv og det norske folk - så kommer jeg.



Anita Apelthun Sæle
23.07.2013 10:57