Julen 2006 fikk Sigrun Ugedal fra Roan hjerteinfarkt, og alt så mørkt ut for familien. Men Jesus snudde situasjonen og sørget for at de fikk en jul de husker for livet.
Den 21. desember 2006 følte Sigrun Ugedal seg svært uvel i kroppen da hun våknet om morgenen. Hun hadde vondt øverst i brystet og måtte på toalettet for å kaste opp. Etter hvert kjente hun også strålinger i armen. Sigrun jobbet selv på et pleiehjem og visste at flere av pasientene hadde hatt slike symptomer i forbindelse med hjerteinfarkt.
– Jeg har så vondt i brystet. Skal jeg virkelig dø rett før jula? spurte hun mannen sin fortvilet.
Sigrun tok så kontakt med legevakten og fikk beskjed om å komme med en gang. Legen undersøkte henne med EKG. Han var ikke i tvil om at det var snakk om et hjerteinfarkt, og hun måtte sendes til sykehuset.
– Jeg spurte om det kunne vente til etter jul, men situasjonen var alvorlig. Kort tid etter ble jeg sendt med blålys og sirener til Namsos sykehus som lå 12 mil unna.
TV-bønn
Mannen, Leif Jørgen, var selvfølgelig svært fortvilet, og tenkte at han nå ble sittende alene i jula.
Han reiste med sønnen til sykehuset. Tilstanden til Sigrun var svært dårlig. Hun lå i sengen, men klarte nesten ikke å føre en samtale og ville helst at de gikk hjem. Senere på dagen ble hun sendt til Trondheim.
– Vi reiste hjem, men jeg så svært mørkt på tilværelsen. Vel hjemme, satte jeg meg ned og så litt på fjernsynet. Da kom jeg over en kanal som jeg ikke hadde sett før. Det var et tv-program som het «Prest i natten», og Svein-Magne Pedersen ba for syke som ringte inn, sier Leif Jørgen.
Han prøvde å ringe flere ganger, men på grunn av lyn og torden ute, virket ikke fasttelefonen som den skulle. Etter hvert kom han gjennom med mobiltelefon.
– Gud kan helbrede både små og store infarkt, sa Pedersen. Leif Jørgen syntes at predikanten tok litt lett på situasjonen, men var likevel glad for forbønnen. Den natta sov han faktisk veldig godt til tross for omstendighetene.
Gledelig jul
Lille julaften reiste Leif Jørgen til Trondheim for å besøke Sigrun på ny. Da var hun blitt betydelig bedre, men hun hadde ikke vært inne til ny undersøkelse, og han reiste derfor hjem igjen. Legen foretok så en ny undersøkelse av Sigrun. Da kunne han ikke finne noe feil.
– Er dette vanlig? spurte Sigrun.
– Nei, det er ikke det, svarte legen og var meget overrasket. Sigrun ble derfor sendt hjem på julaften til Roan. Hun fikk ikke en gang med seg sykemelding.
Hjemme satt Leif og ungene og ventet. De hadde pyntet og gjort alt klart. Sigrun hadde nesten glemt at det var julaften, men nå ble det en jul hun vil huske for livet.
– Dette er det nærmeste himmelen jeg har vært, sa hun da hun så alle lysene barna hadde tent i stua.
I ettertid har hun ikke hatt noe problem med hjertet.
– Gud gjorde en skikkelig jobb. Jeg har fortalt på jobben hva som skjedde, men de er litt skeptiske. Jeg tror det var Gud som grep inn og gav oss en julegave vi sent vil glemme, avslutter hun.
Av Dag Buhagen, tekst og foto
24.12.2013 11:51
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar