Messianske Kristne

Israelske kristne som krysser grensa til de palestinske områdene snakker ofte om «Kristus ved sjekkpunktet».

De tenker seg at Yeshua (Jesus) må passere et av de mange sjekkpunktene
(ma’avar gvul på hebraisk) som den israelske hæren har på grensa. Men Yeshua står også på den andre siden av denne grensa.

 

Også kristne må gå igjennom sjekkpunktene

Kaptein Josh, en messiastroende jøde, hadde i flere år ansvaret for noen av disse sjekkpunktene. I dag lærer han opp mange av de nye soldatene som skal bemanne dem. Josh kjempet daglig for å kunne demonstrere Yesuas kjærlighet i en svært vanskelig situasjon, og for å gi soldatene han hadde ansvaret for den samme innstillingen. Hver dag er det mange tusen palestinske menn, kvinner og barn som passerer slike grenseposter. De bor på den andre sida av grensa mot Judea og Samaria (den såkalte «Vestbredden), og må daglig passere disse sjekkpunktene som er voktet av Josh’ soldater. –

De fleste av dem er på vei på jobb, de skal besøke venner eller familie, eller de er ute for å handle, sier Josh til Israel Today.

– Det kan være gravide kvinner som så fort som mulig må bli kjørt til sykehuset i Jerusalem, eller sinte drosjesjåfører som forsøker å skaffe seg litt ekstra penger. Vi har kontakt med de palestinske selvstyremyndighetene, FN-diplomater, internasjonale medier, esler, bønder – omtrent alt og alle passerer her.

Disse grenseovergangene er et speilbilde på alt som er godt, dårlig og kontroversielt i palestina-arabernes liv. Alt passerer daglig, nøye overvåket av Josh’ soldater. – Vi forsøker å luke ut terrorister som prøver å komme seg usett gjennom, skjult i den store flokken av mennesker som passerer hver eneste dag, sier han. – Vi må sjekke hver eneste en. Mange blir sinte og forsøker å trenge seg gjennom uten å bli sjekket. Det er en tøff jobb. Mange tror at de stadige gnisningene mellom palestinere og soldater ved disse sjekkpunktene i det lange løp vil føre til mer hissighet, hat, ja, til og med

terrorisme. – Hvilke alternativer har vi? spør Josh. – Hvordan kan vi ellers stoppe bomber og terrorister? Noen ganger må vi bare gripe inn i en vanskelig situasjon for at den ikke skal bli enda verre. Midt i spenningen hender det at ting kommer ut av kontroll.

For en stund siden skjøt og drepte en væpnet palestiner en soldat på en av grenseovergangene. Da han forsøkte å rømme, såret han i tillegg to kvinnelige soldater. – Alt var på bristepunktet, sier Josh. – En flokk palestinere nærmet seg grenseporten. Jeg var trent for dette, og i løpet av noen få sekunder tenkte jeg: «Få disse folkene vekk, ro ned soldatene og araberne, og hjelp de som er såret.» Mens han studerte flokken, gjenkjente Josh noen av de trassige ansiktene. – Disse menneskene passerer denne overgangen hver eneste dag, en blir kjent med dem, snakker med dem, og så plutselig ser en i øynene deres at de ikke er vennene mine likevel. De hater deg.

Josh slapp grepet om avtrekkeren på riflen og snudde seg mot soldatene sine. Mange gråt fordi den ene soldaten var blitt drept. Araberne utenfor porten samlet seg og så på med mistenksomhet og nysgjerrighet. Josh hadde forhindret mer blodsutgytelse. – Den dagen lærte jeg mer om meg selv og hva det vil si å lede andre, enn tre års militær utdannelse kunne gi meg, forklarer han. – Vi hadde mistet en soldat, men vi hadde fått ny forståelse for hvem vi er og hvorfor vi er her. Josh sier at det var derfor han i utgangspunktet ønsket å bli offiser med ansvar for en slik grenseovergang. – Mange av vennene mine ble fallskjermjegere eller flygere, forteller Josh. – Men for meg er dette en veldig viktig jobb. Det å tjenestegjøre her gjør at du får se hvor tøft og komplisert livet i Israel kan være. En stor del av jobben min er å holde soldatene mine motiverte.Hver eneste dag må jeg minne dem om hvor viktig jobben deres er.