50+ Stevnet

Rekordoppslutning for 50+ stevnet
 
- Vi er overveldet - 8-900 besøkende på Hedmarktoppens «50+» er rekord - igjen. Dette er som et lite pinsevennsommerstevne, fortelle en strålende Ingunn Frøyshov. Frøyshov er initiativtaker til suksessprosjektet, som så dagens lys for sju år siden.

Og damen med de snille øynene er selveste «Mor-Hedmarktoppen», etter her å ha vært aktiv i stevnearbeidet i uavbrutte 50 år.
I tillegg til funksjon som folkehøyskolesekretær og driftsleder på Hamars høydedrag.
Opplegget er blitt en inspirasjon for flere.

- Vi er positivt overrasket over oppmøtetallet. Men også fordi det nå stadig dukker opp 50+ stevner rundt i hele Norge, fortsetter hun.
Under idesamlinger før første «50+» var gruppen veldig spent på om det ville komme så mange som 100 personer. Noen våget også å tenke at de i tillegg kunne kalkulere med ektefeller - så ble det 200 på dette stevnet, som skulle finne sted rett før store sommerstevnet til pinsevennene.

- 4-500 var det som kom til Hedmarktoppen, og overraskelsen var meget stor. Og rekord har slått rekord. Til en nå er oppe i nesten 1000 sjeler, utdyper hun:
 - Det er et privilegium å få være med på denne bølgen.
 
Også mangsidighet
- Er det ikke dette en rendyrking av en aldersgruppe, også musikalsk?
- Jo, men vil legger også opp til at det skal være mer av et folkestevne hvor en kan bidra med litt selv også uten at de store superpredikanter skal ha full fokus , og det er ikke negativt ment.

- Vi vil slett ikke sette generasjonene opp mot hverandre, men disse kommer mer sammen på hovedstevnet. Tidvis med hvert sitt opplegg, i tillegg til de mer mangsidige fellessamlingene, utdyper Frøyshov, som allerede nå avslører at neste års «50+» vil bli mer profetisk, fokusert på Israel.
 
Handle på ordet
Det som ligger tungt på Frøyshov er hvor viktig det er å begynne å gå ut å handle på alt det man har lært gjennom sitt kristenliv, for at Gud da skal komme en i møte.

- Det er jo så trist å høre om folk som sier at de har gått hele kristenlivet og sukket med lengsler etter møte Gud, sier hun.


Nils Bakke
02.07.2012 10:11

Charlotte Ritchie

Deler håpet hun har funnet hos Jesus

 
Da Charlotte Ritchie sto mitt oppe i sitt livs troskrise, fikk hun erfare at Gud tåler vanskelige spørsmål, og at Han alltid gir grunn til håp. Det håpet ønsker hun å dele gjennom musikken sin.

- Dette er et av de vakreste stedene jeg noen gang har sett, sier den amerikanske sangartisten Charlotte Ritchie om Norge, som hun i helgen besøkte for andre gang.

Hennes første besøk her i landet var i Sandnes i mars.
- Sønnen min på ti år var med på den turen, og han foreslo etterpå at vi burde flytte til Norge, forteller hun.

Ritchie er dessuten storfornøyd med det norske publikummet. - De får meg til å føle at jeg er Elvis, så godt som de behandler meg. Slik er det ikke overalt, sier hun.
 
Homecoming-artist
I helgen hadde hun først konsert på Finsland på Sørlandet og deretter på Norge IDAGs sommerkonferanse på Bildøy. Hun har turnert som soloartist siden 2008 og har to soloplater bak seg. Men det hun nok er mest kjent for her til lands er sin faste deltakelse gjennom ti år i Bill og Gloria Gaithers populære Homecoming-konserter.

- Jeg begynte å synge da jeg var 14 år gammel, uten planer om å skulle bli en sanger. Det bare ble slik. Jeg har alltid elsket musikk og elsket å synge. Det å få stå på scenen med folk jeg har sett opp til og beundret gjennom hele livet har vært veldig stort, og jeg er veldig takknemlig for den muligheten, sier hun om «Homecoming-familien».
 
Selvopplevd budskap
Ritchies budskap handler om håp.
- Uansett hvor man kommer, møter man mennesker med den samme typen historier, om hvordan man går gjennom vanskelige tider og om at livet noen ganger føles overveldende. Men det er alltid håp, på grunn av det Jesus gjorde for oss, uansett hvor vanskelig situasjonen er, sier hun.
For henne er det viktig at budskapet er selvopplevd.

- Jeg har gått gjennom skremmende, vanskelige tider da jeg stilte spørsmål ved alt jeg hadde blitt lært opp til, forteller hun åpenhjertig. - Jeg vokste opp i kirken. Familien min var der så ofte som dørene var åpne. Men kulturen der jeg vokste opp var slik at man ikke skulle stille spørsmål ved troen, noe jeg i dag mener er tåpelig. Hvorfor skulle man ikke stille ærlige spørsmål når man møter vanskelige tider? undrer hun.
 
Tro i krise
- Da jeg var 12 år gammel fikk min beste venninne kreft. Da var hun 14 år gammel, og hun døde da hun var 17. Det var den første gangen jeg virkelig opplevde at livet var urettferdig, og jeg begynte å stille meg spørrende til om den troen jeg hadde blitt lært opp i virkelig kunne være sann. I 2006 gikk jeg gjennom en svært vanskelig tid, da jeg mistet fire av mine kjære i sykdom og ulykker i løpet av en periode på bare ti uker. Jeg fikk angst, og jeg ble sint på alt det jeg ikke kunne forstå, sier hun.

Samtidig sto hun jevnlig på scenen med Gaither-artistene.
- For å være ærlig så var det dager da jeg følte meg som en hykler mens jeg sto og sang alle disse sangene med så sterke budskap, og samtidig spurte meg selv i hjertet mitt om dette egentlig var sant, forteller hun.
 
Søkte Gud 
Ritchie forteller at veien ut av krisen var å velge å prøve å søke Gud over tid, og la Ham får skape en overbevisning i henne om at Han faktisk er der. - I prosessen med å søke Gud lærte jeg at Han virkelig er der, og at selv om jeg ikke forstår alle omstendighetene her og nå, vil det komme en dag da jeg vil forstå dem. Om ikke her, så i himmelen. Han skapte en fornyet tro i meg over tid.

I etterkant av troskrisen opplevde hun at Gud la i hjertet hennes et kall til å begynne som soloartist, for å formidle det håpet som hadde dratt henne ut av engstelse og frustrasjon.

- Jeg er faktisk egentlig verdens mest sjenerte menneske. Selv om jeg alltid har elsket å synge, hadde jeg inntil da aldri sett på meg selv som en særlig synlig person, for jeg sto alltid sammen med andre artister. Jeg er fortsatt en nervebunt rett før jeg går på scenen på en konsert. Jeg føler meg som da Moses sa til Gud: «Kjenner du ikke meg? Jeg kan jo ikke gjøre dette?» Men Gud svarte ham: «Bare stol på Meg, Jeg skal gi deg det du trenger når du trenger det». Jeg må bare stole på Ham, gi Ham mitt beste, og la Ham gjøre resten, sier hun.
Bildetekst: Gjennom musikken sin vil Charlotte Ritchie fortelle at Jesus alltid gir grunn til håp. 


 Foto: Tor-Bjørn Nordgaard
Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
28.06.2013 21:04

Jubileumsfeiring

Jubileumsfeiring og nye lokaler for Kanal 10

 



Sist helg feiret Kanal 10 Norge sitt toårsjubileum med innvielse av nye studiolokaler på Bjerke i Oslo. Omlag 180 mediamisjonærer fra flere steder i Norge var gjester i det direktesendte programmet som ble ledet av Edward John og Knut Tømmerbakk.

Pinseforkynner Emanuel Minos var til stede under feiringen og talte om den åndelige kampen, hvor kristne medier har en sentral rolle og oppgave, mens sanger og musiker Arvid Pettersen med band ledet lovsangen.

Grunder og leder Børje Claesson delte visjonen for Kanal 10 og informerte om de store satsningene som kanalen har fremover. En seer fra Nord-Norge vitnet om sin mirakuløse helbredelse som hun erfarte under en Kampanjeuke i sommer.

Daglig leder for Kanal 10 Norge, Øyvind Rygg, fikk en spesiell takk for arbeidet med å opprette og lede den kristne kanalen som nå har vært på luften i over to år.
Redaksjonen
 

30.10.2012 14:52

Kvinnene vil bli 90 år

Israelernes levealder øker –kvinnene vil bli 90 år
Hvordan Israel vil se ut befolkningsmessig om 22 år er nå blitt forutsett av Statistisk Departement, som har beregnet at det i 2035 vil være 11,4 millioner innbyggere i landet – og at levealderen for kvinner vil være nesten 90 år. Det blir opplyst at Israel vil være eldre og mindre jødisk om ca 20 år.

Av Israels befolkning på 11.4 millioner i 2035 vil 73 prosent være jøder, mens den voksne og eldre prosentandelen av innbyggertallet vil øke betydelig.
Tallene er blitt offentliggjort af Statistisk Departement (CBS) i en analyse som forutser situasjonen i 2035.

Den årlige vekstraten beregnes til å være på 1.4 prosent, mens den i tidsrommet 2006-2010 var 1.9 prosent.
Den jødiske befolkningen i Israel forventes å komme opp i 8,3 millioner (tilsvarende 

Sveriges innbyggertall i dag), eller omkring 73 prosent av befolkningen. I 2010 var den jødiske befolkningen på 5.8 mill., tilsvarende 75 prosent av innbyggertallet.
Vekstraten av jøder i Israel forventes å bli 1,4 prosent i 2035, sammenlignet med 1,8 prosent i perioden 2008-2010.
 
Araberne
Den arabiske befolkningen forventes å omfatte 2.6 mill. i 2035, tilsvarende 23 prosent av befolkningstallet, sammenlignet med 1.6 mill., eller 20.5 prosent i 2010.
CBS forutsiger en nedgang i den arabiske sektors årlige vekstrate fra 2.7 prosent i dag til 1.8 prosent i 2035.
94 prosent av den israelske befolkningsvekst vil være et resultat av naturlig forplantning, mens immigrasjonsraten vil gå ned.
 
Fødselsrate/levealder
Fødselsraten hos israelske kvinner ligger an til å ville gå ned gradvis, men vil forbli relativ høy sammenlignet med den vestlige verden og nabolandene.

I 2006-2010 var fødselsraten gjennomsnittlig 2.95 fødsler per kvinne, mens den i tidsrommet 2031-2035 forventes å ville være 2.75. I utviklede land vil fødselsraten, ifølge en FN-undersøkelse, være 1.82 fødsler per kvinne i den samme perioden.

Et blikk på nabolandene viser at fødselsraten per kvinne er 2.41 i Jordan, 2.27 i Egypt, 2.23 i Syria og 1.54 i Libanon.

Levealderen for menn forventes å ville vokse fra 79.7 i 2006-2010 til 84.4 i 2031-2035 - og for jødiske kvinner fra 83 til 89.5.

Arabernes levealder vil for menns vedkommende vokse fra 75.9 år til 81.6 og for kvinner fra 79.7 til 86.3 år.
 
Blir eldre
I CBS' fremtidsanalyse heter det at Israels befolkning vil bli eldre, og 65 års-aldersgruppens andel av befolkningen stiger mer enn noen annen aldersgruppe, med en økning fra 10 prosent til 14.6 prosent. Tallet er stadig betydelig lavere enn i andre utviklede land, hvor de eldre utgjør et gjennomsnitt på 24 prosent av befolkningen, opplyser Statistisk Departement.



Richard Oestermann
27.06.2013 10:01

Kirke i Nigeria

Kirke i Nigeria velsigner Israel med store gaver

Den nigerianske kirken Redeemed Christian Church of God, som har 40 millioner medlemmer, gav for 4 år siden en fullt utstyrt ambulanse til Magen David Adom i Israel (MDA), tilsvarende Røde Kors. Nå har det skjedd påny!

Den andre nye ambulansen fra den nigerianske kirken ble nylig overlevert i 

 

Magen David Adom i Jerusalem

 

Den nigerianske Redeemed Christian Church of God gav for 4 år siden en ny ambulanse til Magen David Adoms (MDA) sentrale base i Jerusalem. Den nigerianske kirke har mer enn 40 millioner medlemmer, som elsker den jødiske staten, og gjør en stor og regelmessig innsats for å redde liv i Israel.
Forrige ukes andre store donasjonsseremoni ble avholdt på Dan Jerusalem Hotel i Jerusalem, hvor ytterligere en fullt utstyrt ambulanse ble overlevert til Israels Magen Davi Adom i Jerusalem. Sentrale ledere i kirken og mange kristne pilegrimer og medlemmer av kirken samt den nigerianske ambassadøren deltok i gaveoverrekkelsen.

Shlomo Petrover, som er distriktleder i MDA, fortalte de ærede gjester: «Ambulansen dere tidligere har fått av oss har vært i tjeneste i Israel i fire år, og har hatt mer enn 6000 utrykninger. Nå ønsker den nigerianske kirken å gi ytterligere en ambulanse til tjeneste, som vi håper vil spare enda flere liv. Vi er takknemlig som frelste medlemmer av Redeemed Christian Church of God for vårt sterke vennskap med og kjærlighet til det jødiske folk, og er glade for at vi kan være med å redde liv i Israel.»

Pastor Enoch Adboyah, leder av den nigerianske kirke, uttalte ved overrekkelsen: «Vi elsker hele Israel, og i særdeleshet Jerusalem, som er et av de steder hvor vår Messias anså som sitt hjem og hvor han underviste og tilbrakte mye tid. Vi ønsker å takke alle medlemmene i MDA og lyser Israels Guds velsigne over dere alle og kirkens hellige arbeide med å redde liv i det Hellige Land.»

Nestledende pastor i MDA la til at store deler av Afrika, inkludert Nigeria, ser Israel som et forbillede på hvordan et land gir nødhjelp og medisinske tjenester til jøder og arabere i sitt land. Nigerias kristne er derfor meget stolte over samarbeidet vi har med den jødiske staten.

Ønsker å flytte til Israel

EU-undersøkelse viser at nesten halvparten av jødene i Belgia, Frankrike og Ungarn ønsker
å flytte til Israel EU har foretatt en undersøkelse av jødiske liv i ni land i Europa. Resultatet viser at i Belgia, Frankrike og Ungarn svarte mellom 40 - 50 prosent av jødene, at de vurderte å emigrere til Israel, fordi de ikke føler seg trygge i sitt hjemland. Ortodokse jøder i Frankrike EU-undersøkelsen viser at den muslimske religiøse praksisen i Europa er å true og skade de jødiske samfunn. Dette har etterhvert ført til at nær halvparten av jødene i Belgia, Frankrike og Ungarn føler seg usikre om sin fremtid i nevnte land, slik at de vurderer å emigrere til Israel. Rapporten er sendt til den israelske regjering denne uken. Studiene viser at 26 % av jødene opplevde antisemittisme i året som gikk. 34 % av jødene opplevde antisemittisk trakassering i løpet av de siste fem årene. 5 % av jødene sier at deres eiendom hadde blitt bevisst vandalisert fordi de var jøder. 7 % av jødene hadde opplevd forskjellige former for fysisk angrep og trusler i de siste fem årene. "Det gamle europeiske kontinentet er i dårlig økonomisk og politisk form. Populistiske grupper og høyreekstreme partier har dukket opp, som den tredje sterkeste politiske makt i verdensdelen. Disse politiske antisemittiske aktører sprer sitt hat mot jødene. Antisemittiske hendelser i Europa økte med mer enn 30 % i 2012. I Frankrike økte antisemittiske hendelser med 58 % i 2012, med registrerte 96 voldelige angrep. I land som Frankrike og Sverige, er antisemittismen drevet av muslimske elementer og rasjonalisert som en reaksjon på Israels politikk mot palestinerne. I Hellas og Ungarn dreier det seg om samtaler for å fremme etnisk renhet og nasjonalisme,» heter det i EU-rapporten Til tross for den generelle økning i angrep på jøder f.eks. i det velstående og beskyttede Vest-Paris og Nord-Londons forstads jødiske nabolag, er jødisk liv mer levende enn noen gang, og hver uke flytter nye familier inn i disse bydeler. Videre er nevnte byers jødiske samfunn voksende. Budapests jøder har åpnet et sprudlende israelsk kultursenter og flere kosherrestauranter, sentre for Talmudstudier samt at jødiske museer er åpne kontinuerlig i europeiske hovedsteder. Sett fra europeisk side nyter jødisk liv en renessanse som signalisererat det ikke er noen overhengende katastrofe. Men ifølge en storstilt undersøkelse av EU´s Fundamental Rights Agency om jødenes opplevelser og oppfatninger av antisemittismens utslag, føler jødene over hele Europa de offisielle resultatene som skal publiseres i oktober 2013 jøder over hele Europa stor usikkerhet. Undersøkelsen viser at mer enn én av fire (26 %) av jødene hevder å ha opplevd antisemittisk trakassering minst en gang i de 12 månedene forut for undersøkelsen. En av tre (34 %) jøder opplevde antisemittisk trakassering de siste fem årene. 5 % av de spurte sa at deres eiendom hadde blitt bevisst vandalisert fordi de var jøder, mens 7 % av jødene opplevde forskjellige former for fysisk angrep eller trusler i de siste fem årene. Mange jødiske familier har av forannevnte grunner allerede flyttet fra europeiske land.

Charlotte Ritchie

Homecoming-stemning på Bildøy

 
Den amerikanske sangeren Charlotte Ritchie fra Bill og Gloria Gaithers «Homecoming-familie» fikk stående applaus og forlot ikke scenen før publikum hadde klappet frem tre ekstranumre.

Lørdag kveld var det duket for årets konsertopplevelse under Norge IDAGs sommerkonferanse på Bildøy. For fjerde året på rad gjestet en av artistene som er tilknyttet Gaither Homecoming konferansen. Tidligere har The Isaacs, David Phelps og Reggie & Ladye Love Smith stått på scenen på Bildøy, og i år var det Charlotte Ritchie som hadde tatt turen fra USA for å holde konsert.
 
- Alltid håp
I løpet av den to timer lange konserten serverte hun både egenproduserte låter og klassiske gospelsanger fra den amerikanske sørstatstradisjonen. Gjennomgangstemaet hennes handler om at det alltid finnes håp hos Jesus, for alle, uansett situasjon.
- Uansett hva du går gjennom i dag vil jeg at du skal huske at du er elsket og spesiell i Guds øyne. Han bryr seg veldig mye om hva du går gjennom, og Han har lovet å følge med deg hele veien gjennom alt, sa hun til publikum.
 
Fødselsdag
Hun fortalte at hun var i ferd med å ikke rekke frem til konserten på grunn av uvær hjemme i USA. Den planlagte flyavgangen ble kansellert, og hun ble to dager forsinket, noe som gjorde at en planlagt konsert i Sverige tidligere i uken måtte kanselleres.
- Jeg er så takknemlig for å få være her med dere nå, sa hun.

Ritchie hadde fødselsdag dagen etter konserten, og på slutten ble hun overrasket med fødselsdagsgave fra Norge og at hele salen stemte i «Happy birthday». Hun kvitterte med å synge den samme sangen som hun fortalte at faren hennes hadde sunget i kirken den dagen hun ble født, mens han holdt sin nyfødte datter i armene. «Because He lives, I can face tomorrow», sang hun, og publikum svarte med å synge refrenget på norsk: «Min Jesus lever, derfor vil jeg leve».


Bildetekst: Charlotte Ritchie skapte god stemning under konserten på Bildøy. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard


Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
25.06.2013 23:24

Messianske Kristne

Israelske kristne som krysser grensa til de palestinske områdene snakker ofte om «Kristus ved sjekkpunktet».

De tenker seg at Yeshua (Jesus) må passere et av de mange sjekkpunktene
(ma’avar gvul på hebraisk) som den israelske hæren har på grensa. Men Yeshua står også på den andre siden av denne grensa.

 

Også kristne må gå igjennom sjekkpunktene

Kaptein Josh, en messiastroende jøde, hadde i flere år ansvaret for noen av disse sjekkpunktene. I dag lærer han opp mange av de nye soldatene som skal bemanne dem. Josh kjempet daglig for å kunne demonstrere Yesuas kjærlighet i en svært vanskelig situasjon, og for å gi soldatene han hadde ansvaret for den samme innstillingen. Hver dag er det mange tusen palestinske menn, kvinner og barn som passerer slike grenseposter. De bor på den andre sida av grensa mot Judea og Samaria (den såkalte «Vestbredden), og må daglig passere disse sjekkpunktene som er voktet av Josh’ soldater. –

De fleste av dem er på vei på jobb, de skal besøke venner eller familie, eller de er ute for å handle, sier Josh til Israel Today.

– Det kan være gravide kvinner som så fort som mulig må bli kjørt til sykehuset i Jerusalem, eller sinte drosjesjåfører som forsøker å skaffe seg litt ekstra penger. Vi har kontakt med de palestinske selvstyremyndighetene, FN-diplomater, internasjonale medier, esler, bønder – omtrent alt og alle passerer her.

Disse grenseovergangene er et speilbilde på alt som er godt, dårlig og kontroversielt i palestina-arabernes liv. Alt passerer daglig, nøye overvåket av Josh’ soldater. – Vi forsøker å luke ut terrorister som prøver å komme seg usett gjennom, skjult i den store flokken av mennesker som passerer hver eneste dag, sier han. – Vi må sjekke hver eneste en. Mange blir sinte og forsøker å trenge seg gjennom uten å bli sjekket. Det er en tøff jobb. Mange tror at de stadige gnisningene mellom palestinere og soldater ved disse sjekkpunktene i det lange løp vil føre til mer hissighet, hat, ja, til og med

terrorisme. – Hvilke alternativer har vi? spør Josh. – Hvordan kan vi ellers stoppe bomber og terrorister? Noen ganger må vi bare gripe inn i en vanskelig situasjon for at den ikke skal bli enda verre. Midt i spenningen hender det at ting kommer ut av kontroll.

For en stund siden skjøt og drepte en væpnet palestiner en soldat på en av grenseovergangene. Da han forsøkte å rømme, såret han i tillegg to kvinnelige soldater. – Alt var på bristepunktet, sier Josh. – En flokk palestinere nærmet seg grenseporten. Jeg var trent for dette, og i løpet av noen få sekunder tenkte jeg: «Få disse folkene vekk, ro ned soldatene og araberne, og hjelp de som er såret.» Mens han studerte flokken, gjenkjente Josh noen av de trassige ansiktene. – Disse menneskene passerer denne overgangen hver eneste dag, en blir kjent med dem, snakker med dem, og så plutselig ser en i øynene deres at de ikke er vennene mine likevel. De hater deg.

Josh slapp grepet om avtrekkeren på riflen og snudde seg mot soldatene sine. Mange gråt fordi den ene soldaten var blitt drept. Araberne utenfor porten samlet seg og så på med mistenksomhet og nysgjerrighet. Josh hadde forhindret mer blodsutgytelse. – Den dagen lærte jeg mer om meg selv og hva det vil si å lede andre, enn tre års militær utdannelse kunne gi meg, forklarer han. – Vi hadde mistet en soldat, men vi hadde fått ny forståelse for hvem vi er og hvorfor vi er her. Josh sier at det var derfor han i utgangspunktet ønsket å bli offiser med ansvar for en slik grenseovergang. – Mange av vennene mine ble fallskjermjegere eller flygere, forteller Josh. – Men for meg er dette en veldig viktig jobb. Det å tjenestegjøre her gjør at du får se hvor tøft og komplisert livet i Israel kan være. En stor del av jobben min er å holde soldatene mine motiverte.Hver eneste dag må jeg minne dem om hvor viktig jobben deres er.

Israels President Shimon Peres

Israels president mener landet aldri har vært nærmere en fredsavtale

89 år gamle president Shimon Peres er et av Israels sterkeste kort når det gjelder internasjonale forhold. Han blir sett på som statsminister Benjamin Netanyahus beskyttende «brynje», og mange oppfatter ham som Israels virkelige utenriksminister. Peres er vinner av Nobels fredspris og arkitekten bak den kontroversielle Oslo-avtalen. Han er blitt kalt «Den siste mohikaner» fordi han er en av de få politikerne som var med å grunnlegge denne staten, som fremdeles er i live.

 

Israels president Shimon Peres (t.h.) strekker ut hånden til den 

palestinske presidenten Mahmoud Abbas i Jerusalem i 2008

 

Peres forstår ikke ordet «pensjonsalder». I november 2010 var han for eksempel på en åtte dagers rundtur i Sør-Amerika. Det dreide seg om et diplomatisk oppdrag, og han besøkte blant annet Argentina og Brasil. Tilbake i Israel fant han tid til å underskrive fem offisielle dokumenter, delta på 33 møter med statsoverhoder og diplomater, gi flere pressekonferanser og foreta en rekke besøk i israelske lokalsamfunn.
Israel Today: President Peres, vil du si at situasjonen i Israel nå er moden for fred?
Shimon Peres: Vi har aldri vært nærmere en avtale med palestinerne enn vi er i dag. Uenigheten mellom partene dreier seg ikke om mer enn fem prosent av landområdene. De fleste jødiske nybyggerne vil kunne fortsette å bo i sine lokalsamfunn i Judea og Samaria. Som kompensasjon vil palestinerne få andre områder. Jeg fortviler ikke. Jeg er optimist. Vet du forskjellen på en optimist og en pessimist? Begge må dø til slutt, men de lever sine liv helt ulikt. 

Hvorfor må jeg være negativ og ikke positiv? Det er mulig å oppnå fred med palestinerne.

IT: Hvordan kan du fortsatt tro på fred etter at Osloavtalen slo feil og endte med en bølge av terror?

SP: Jeg vil sende bud på Abu Mazen (palestinernes president Mahmoud Abbas) igjen for å få gjenopptatt fredssamtalene. Israel har allerede sagt seg villige til å komme med smertefulle innrømmelser for å få til en palestinsk stat. Jeg vet at Abbas’ stilling blant palestinerne ikke er så enkel. Men det er ikke så enkelt sett med våre øyne heller. Hamas planlegger med sin fanatisme å få herredømme over alle palestinske landområder. Men fanatikernes geværer skal ikke få det siste ordet. Til tross for problemene ser jeg at vi kommer stadig nærmere en fredsavtale.

IT: Hva mener du om statsminister Benjamin Netanyahus avgjørelse om å fryse byggingen av nye jødiske bosettinger?

SP: Det er en viktig og historisk avgjørelse. Det beviser hva jeg alltid har sagt: Netanyahu støtter virkelig en fredsløsning.

IT: Men er ikke det fordi president Barack Obama legger press på Israel?

SP: Vi har begge gjort feil, men jeg tror kjemien stemmer mellom Washington og Jerusalem. Obama forstår problemene våre, og jeg tror at han også har makt til å føre oss og våre naboer fram til fred. Vi har et helt spesielt forhold til USA, grunnlagt på felles verdier og Bibelens ånd.

IT: Men både USA og Europa kritiserer Israel for at det bygges i Jerusalems Gilo-område. Det blir sett på som enda en jødisk bosetting.

EN ELDRE STASMANN: Den utrettelige Peres er 89 år. (Foto: Israel Today)

 

SP: I det store og hele er ikke Europas og Obamas kritikk av Israel riktig. Gilo er en suveren del av Israel, og et byggestopp innenfor Jerusalems grenser kommer ikke inn under Netanyahus ansvarsområde. Her er det bare Knesset som kan ta en avgjørelse. Men selv om USA alltid har sett på dette som galt, har vi fortsatt å bygge i Jerusalem.
IT: Hvorfor er det så mye hat rettet mot Israel, ikke minst etter Gaza-krigen?

SP: Etter operasjonene på Gazastripen har Israel blitt utsatt for farlig og ødeleggende propaganda over hele verden. Men vi ser på det bare som «propaganda». Vi må ta noen grep slik at forhandlingene med palestinerne kan komme ut av dødvannet. Får vi i gang igjen disse forhandlingene vil kritikken opphøre.

IT: Du var spesielt kritisk til den sørafrikanske dommeren Richard Goldstones FN-rapport, der Israel blir beskyldt for krigsforbrytelser.

SP: Goldstone har kommet med tøffe beskyldninger mot Israel, som om vi med vilje skulle ha drept palestinere i Gaza. Han forvrengte fakta, noe som i stor grad har skadet vårt omdømme. Richard Goldstone har bevist at han er sneversynt, en dommer som mangler rettferdighetssans. Han ønsker bare å sette Israel i et dårlig lys. Helt fra begynnelsen av har han vært opptatt med å ramme Israel.

Evangelisering

Vil tenne brann for evangelisering

 
- Evangelisering og sjelevinning må få tilbake sin plass i menighetene, mener Jørn Strand. Derfor vil han starte evangelistskole og mobilisere team som skal innta Norges gater med Himmelekspressen.

- Vi ser et behov i Kristi kropp for å legge til rette for sjelevinning, slik at flere kan bli grepet av brannen for dette, sier Jørn Strand.

Selv ble han tent for gateevangelisering kort tid etter at han hadde blitt frelst i 1991. Han fikk en radikal frelsesopplevelse etter ti år som narkoman, og undret seg over at ingen hadde fortalt ham om dette tidligere. Siden har han ivret for å gi så mange som mulig del i de gode nyhetene om Jesus. Fra scenen på traileren Himmelekspressen har han forkynt evangeliet på kryss og tvers av Norge siden 1996. De senere årene har han også stått i spissen for storstilte møteaksjoner i telt. Årlig har han sett om lag 200 mennesker søke frelse.
 
Vil utruste andre
En viktig fremtidsvisjon for Strand er å bidra til å mangfoldiggjøre den tjenesten han selv står i, gjennom å undervise og trene andre som opplever å ha et kall til en evangelistisk tjeneste. Planen er ikke konkretisert enda, fordi han fortsatt er i bønn for å finne Guds ledelse i dette. Det han ser for seg er en "sjelevinnerskole" for alle med en brann for å nå andre mennesker med evangeliet, der undervisningen skal være koblet med store mengder praksis. Han ser muligheten for å sende ut team med Himmelekspressen kontinuerlig, og på den måten vil det ikke mangle praksismuligheter for dem som ønsker det.

- Den beste måten å få smaken på evangelisering, er å være med ut på gaten og oppleve det, mener han.
 
- Må få skutt elgen
- Vi ønsker å være med på å sette en retning av teologisk forståelse for viktigheten av at sjelevinning får sin plass i menighetslivet, sier han. Strand opplever at fokuset på å gjøre noe aktivt for å vinne mennesker har mistet sin plass i store deler av menighetslandskapet.
- Det er få menigheter som ivaretar denne tjenesten i praksis, med fostring og utvikling av dem som har et kall til evangelisering, erfarer han. Han ønsker å fremelske en frimodig og direkte form for evangelisering, noe han mener i stor grad har blitt erstattet med et ensidig fokus på relasjonsbygging.

- Det kan fort bli mye vennskap og lite evangelisering. De med evangelistsalvelse blir mange ganger sett på som uviselige, og de kan bli anklaget for å forstyrre relasjonsbyggingen. Men man kan jo ikke gå på jakt og bare ha elgen i siktet hele dagen. Man må jo få skutt denne elgen. Han mener to faktorer er viktige for at evangelisering skal fungere etter hensikten: At man er fylt av Den Hellige Ånd, og at man har en tydelig forståelse av Bibelens budskap om frelse og fortapelse.
- Man må være drevet av alvoret i at mennesker faktisk går fortapt uten Jesus, sier han.
 
Bygger base
Strands stiftelse Evangeliet For Alle holder nå på å bygge nytt hovedkvarter for virksomheten, et 1 620 kvadratmeter stort bygg på Blakstad Industriområde i Froland, som skal romme lagerlokaler og verksted, samt TV-studio og auditorium. Byggeprosjektet ble påbegynt i fjor vinter, og lagerdelen av bygget er nå tatt i bruk. Resten vil det bli jobbet med å ferdigstille utover høsten.

I TV-studioet ønsker Strand å gjøre opptak av bibelundervisning med publikum i studio, og i første omgang er planen å lage et ukentlig program på denne måten. Han ser store muligheter for å nå ut med evangeliet gjennom TV, og har langsiktige visjoner for dette.
 
Fem søkte frelse i Flisa
I hele forrige uke var Strand og teamet hans på tur med Himmelekspressen i området rundt Flisa i Hedmark. Hver dag holdt Jørn Strand og teamet hans gatemøte fra scenen på den iøynefallende traileren i tre timer, og mange fikk høre budskapet deres.

- Det er ikke så ofte det stimler sammen store mengder foran scenen, men lydanlegget dekker et stort område. Mange i nabolaget satte seg ut i hagene for å høre hva som skjedde, og mange rullet ned bilvinduene. Til sammen var det veldig mange som fikk høre evangeliet. Vi ba til frelse med fem personer i løpet av uken, forteller Strand.
Om kveldene forkynte han på vekkelsesmøter i vertsmenigheten Sion Flisa. - Denne menigheten er tent for evangelisering, og nå sier de at de vil begynne med jevnlige gatemøter, forteller Strand inspirert.
 
Tromøya og Ålesund
Snart er det tid for det årlige sommerstevnet som arrangeres av Evangeliet For Alle. 12.-21. juli blir det teltmøter på Hove Leir på Tromøya ved Arendal med en rekke kjente forkynnere på programmet. I fjor hadde kveldsmøtene rundt 1 300 besøkende, og Strand håper at den veksten de har sett i oppslutning siden starten for fire år siden vil fortsette også i år.

Blant hovedsatsingene på programmet for resten av telt- og trailersesongen i år, er en to ukers storkampanje i Ålesund fra 15. august. Da skal både traileren og teltet i funksjon, med gatemøter på dagtid og teltmøter på kveldstid.
Bildetekst: Jørn Strand ønsker å inspirere og mobilisere til frimodig og direkte evangelisering. Bildet er tatt på et møte i Grenland Kristne Senter. Foto: Tor-Bjørn Nordgaard



Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
20.06.2013 14:44

Kirkenes verdensråd

Kirkenes verdensråd må anses som kvalifisert vranglære

kirkenes verdensråd (WCC) innkalte i mai måned til møte i Libanon. Herfra ble det sendt ut en uttalelse om at Palestina fortsatt er det sentrale spørsmålet i Midt-Østen og at Jerusalem er okkupert av den jødiske stat, som diskriminerer kristne og muslimer.

Kirkens verdensråds internasjonale emblem

«Palestina fortsetter å være det sentrale spøsmålet i regionen. Det palestinske folk av kristne og muslimer har vist stor utholdenhet i sekstifem år under den jødiske statens okkupasjon. Israel har vedtatt diskriminerende lover for bortvisning og diskriminering av kristne og muslimer i deres land. Denne okkupasjonen har skapt stor uro i Midt-Østen,» sies det i uttalelsen fra Kirkenes verdensråd WCC).
WCC uttaler seg også om kristne som tør støtte Israel, som blir betegnet «kristne zionister.» «Kristne som fremmer ‘kristen zionisme’ forvrenger tolkningen av Guds Ord og den historiske forbindelsen av palestinske kristne og muslimer til Det Hellige Land. Dette gjøres for å muliggjøre manipulering av opinionen av zionistiske lobbyer, samt skade felleskristne relasjoner,» fortsetter uttalelsen.

WCC er ikke en marginal organisasjon som lettvint kan avvises. Organisasjonen representerer rundt 500 millioner kristne fra 110 land og territorier rundt om i verden. WCC inkluderer anglikanske, baptistiske, lutherske, metodistiske, reformerte og uavhengige kirker, som alle har skrevet under på et politisk-religiøst dokument, som inneholder åpenbare løgner, som umiddelbart bringer våre tanker til kristne antijødiske skjevheter og forfølgelser av jøder gjennom historien.
 
For eksempel hevder WCC at kristne og muslimer har bodd kontinuerlig i Israel i 65 år. Sannheten er imidlertid at araberne krysset Jordanelven østover under seksdagerskrigen i 1967, og de kom aldri tilbake. Israels eneste feil i denne sammenheng er at landet vant krigen. Under denne konflikten, da hele den arabiske befolkningen i Hebron flyktet, ble de anmodet av Israels forsvarsminister Moshe Dayan om å vende tilbake til sine hjem.

I kontrast, på grunn av uutholdelige forhold, har det vært massiv kristen utvandring fra den palestinskkontrollerte byen Betlehem og fra Libanon. Kristne er ikke utsatt for diskriminering i Israel, som de er i Tyrkia, Egypt, Syria og andre muslimske land.
Kirkenes verdensråds antiisraelske politiske standpunkter stammer fra deres teologiske posisjon. For ikke å bli stemplet som en antisemittisk teologi, hevder WCC at kristne zionister forvrenger tolkningen av Bibelen.

Zionismen er en religiøs og nasjonal bevegelse fra det 19. århundre, som har arbeidet for jødisk hjemreise til til Løftrslandet Israel. Bibelen er sterkt gjennomsyret av denne zionistiske visjon. WCC hevder imidlertid, som i korsfarertiden, at de kristn er Guds utvalgte, og at jødene er forkastet av Gud. Denne vranglære kalles substituttlære eller erstatningsteologi. De hevder av forannevnte grunn at Jerusalem ikke må være under Israels suverenitet. WCC hevder at selv muslimsk kontroll av hele Jerusalem vil være bedre, enn at jødene okkuperer byen.

Enhver ærlig og objektiv leser av Bibelen bør avvise denne antijødiske vranglære. WCC samt flere kristne teologer inkludert, peker i vår tid fingre på staten Israel, som en skurk som truer verdensfreden. Israel er derimot det eneste demokrati og den minst plagsomme staten i denne regionen, så disse påstander fra WCC er per definisjon antisemittiske og fornærmende mot den jødiske stat.

Mitt Vitnesbyrd

Vitnesbyrd

Mitt liv som kristen.

Ole Ljungberg

Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.

Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.

Da min mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre leste mye for oss, da vi var små.

Da jeg ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken

Min barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy utenfor Kragerø.

Skolen begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg

tredje til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.

Niende klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane der min mor fikk seg jobb som lærerinne.

Vi flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv om jeg falt fra.

Militæret kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.

Etter militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.

Så ble jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år, etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.

Jeg jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.

Etter et par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort

Faren min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen, dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.

For ca tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har hjulpet meg dit jeg er i dag.

Jeg bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen

”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.

Jeg startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en videreføring av alfakurset.

Så jeg vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.

Ole Ljungberg

Ved den årlige messianske Shavoåtfestivalen

Ved den årlige messianske Shavoåtfestivalen i Judea bergland iår deltok 2.000 fra hele Israel. Grupper bl.a. fra hele Israel som 

Bersheva i Negev og det nordlige Galilea kom sammen for å glede seg sammen i sin tro på Jesus.

Ved inngangen til den jødiske pinsehøytiden – Shavoåt – strømmet messianske deltakere fra messianske menigheter over hele Israel til et forfriskende Judea bergland til årets Pinsefestival. 

Besteforeldere, foreldre, unge og barn ønsket å komme sammen og bli kjent med hverandre og for å tilbe sin frelser Jesus Messias. Solen skinte som så ofte i Israel, og alt tydet på fine dager sammen denne pinsen.
 
Men det som møtte dem ved festivalens start var at himmelen åpnet seg med kraftig torden og regn, noe som skjedde nesten over hele landet. Men regnet ble ikke sett på som ødeleggende for festivalen, men som en velsignelse fra Herren. Alle visste jo at Herren denne våren virkelig hadde velsignet landet med mye regn, slik at 

Gennesaretssjøens bredder var høyere enn på mange år, og at myndighetene hadde uttalt at vannproblemet i Israel nå var et tilbakelagt problem.
 
De årlige pinsefestivaler med vandring gjennom furuåsene i Judea blir sett på som en unik og spesiell tid for hele landets messianske menighetsfamilie. Mammaer og pappaer, onkler og tanter, barn og søskenbarn var alle stolte av å komme sammen for å feire den årlige innhøstingen av hvete og bære frem for Herren sin «førstefrukt,» og for å tilbe sin Jesus Messias. Her i Judea bergland ble deltagerne møtt med hebraiske sanger og musikk fra 20 unge vokalister med fløyter, fioliner og cello. Familiene var stolte av å lytte til 5 – 12 åringer som sang hebriske sanger, som f.eks. «Du er så herlig Herre Yeshua. Vi takker deg og vi elsker deg så høyt. »
 
Etterhvert ble det flere aktiviteter for barn, inkludert bibelsk gjettelek, ansiktsmaling, utstilling av barnebøker, musikk og servering av popcorn samt binding av blomster til de tradisjonelle Shavoåtkranser, som barna bærer under pinsefeiringen. Denne årlige feiringen av Shavoåt er i regi av Den messianske allianse i Israel i samarbeid med alle de messianske menigheer i landet.
 
Under hele Festivaltiden vandret deltagerne rundt for å lære av alle lokale aktiviteter og tilbud av kunst og håndverk. Her er noen få eksempler: Menigheten i Hachotam viste sitt lokale forlag av materialer i hebraisk bøker for barn, ungdom og voksne. 

Menigheten i Netivyah viste deltagerne sitt senter for ungdom med aktivieter, leirer og konferanser. Lech L’cha: viste deltagerne hvordan de utstyrte unge israelske troende for liv og tjeneste, inkludert en tre-måneders disippelskapskole samt et unikt program for messianske nyutdannede høyskolestudenter til å forberede dem for deres obligatoriske militærtjeneste.
 
De fleste av programmene og tilbudene som ble tilbudt var utformet for å oppmuntre og trene unge messianske troende. Dette arbeidet anses som det mest oppmuntrende i den messianske beveglsen i Israel idag.
 
Som det er i alle de jødiske høytidsfeiringer, var det også på denne festivalen rikelig med mat. Deltakerne kunne gå rundt og forsyne seg av alle de fristeler av ostekaker og forskjellige maeieriprodukter som ble gratis tilbudt. Men kanskje det mest herlig og vesentlige for deltakerne var de rike fellessamlingene, 

Besteforeldre viser her stolt frem sine nye barnebarn, foreldre har sine små barn på skuldrene for at de skal ha oversikt over folkemengden og messianske brødre og søstre hilsen hverandre med klemmer og smiler til hverandere. Disse festivaler føles som en familiegjenforening. For mange er dette den eneste mulighet de har til å fornye vennskap og be sammen for hverandre og ønske hverandre vel møtt til neste års festival.

Europa: Hvordan våger jødene

Europa: Hvordan våger jødene å bygge i Jerusalem!

…jødene er et urfolk i dette landet. Hvis det internasjonale samfunnet ikke kan akseptere dette faktum, så er det ikke en gang grunnlag for å starte fredsforhandlinger.

Jødisk boligområde i Jerusalem

EU har utgitt en rapport som betegner selve tilstedeværelsen av jøder på den østlige siden av Jerusalem som “provoserende”. Ifølge europeerne, er byggingen av jødiske boliger i disse områdene den største trusselen mot fred i regionen.
med tittelen, “Jerusalem Report 2012,”, hevder undersøkelsen at byggingen av boliger for jøder på den østlige siden av Jerusalem er en “systematisk, bevisst og provoserende” innsats for å gjøre det “umulig for Jerusalem å bli hovedstad i to stater.”

Det bør bemerkes at rapporten ikke refererer til små, isolerte bosettinger, men heller til store jødiske nabolag som fransk Hill, Pisgat Zeev og Gilo (for de som er kjent i byen).

For israelerne er hele greia bare absurd. At tilbakekomsten av et gammelt folk til områder som utgjorde deres gamle kjerneområde skulle utgjøre en trussel mot fred gir rett og slett ikke mening. For ikke å nevne det faktum at jødene har kontinuerlig bodd i disse områdene, og spesielt i Jerusalem, non-stop i omkring 3000 år. Det verden ikke like,r er at jødene nå utøver kontroll i dette Landet.

Som Alan Baker, en israelsk ekspert på internasjonal lov, fortalte Israel Today, jødene er et urfolk i dette landet. Hvis det internasjonale samfunnet ikke kan akseptere dette faktum, så er det ikke en gang grunnlag for å starte fredsforhandlinger.

Shalom Chaverim

Shalom Chaverim – Kjære venner

Et nytt Israel Today-magasin er født, denne gang i Norge. Etter ett års planlegging i samarbeid med avisen Dagen, har nå den norske utgaven sett dagens lys. Israel er fortsatt et hett tema. De åtte millioner innbyggerne utgjør ikke mer enn 0,1 prosent av verdens befolkning, men Israel er mer i medienes søkelys enn langt større nasjoner. Hvorfor er Israels kamp mot de arabiske nasjonene mer interessant enn andre konflikter?

Aviel Schneider sjefredaktør 

Israel Today

En arabisk drosjesjåfør sa en gang til meg: «Det at jødene har kommet tilbake, har tent lunta på kruttønna. Tro meg, alt vil eksplodere på grunn av Jerusalem.» Selv når folkegrupper dreper hverandre andre steder, er verdens fokus rettet mot Israel. Det er vårt oppdrag å forstå dette, og bringe vår kunnskap videre til andre. Folk ønsker å skjønne det mysteriet som har med Jerusalem å gjøre, både på det åndelige og politiske plan.

Selv om internett nå gjør alt lettere tilgjengelig for oss, er det behov for et magasin som Israel Today. Vi formidler ikke bare det alle andre formidler; vi retter også søkelyset mot det andre unnlater å si noe om. Israel Today blir nå lest i over 80 land, og alle utgavene varierer i innhold: Tysk, engelsk, koreansk, hollandsk og norsk, og hver enkelt utgave har sin egen redaksjon. Vi er dessuten å finne på internett og på TV (Bibel-TV i Tyskland).Enten folk elsker eller hater Israel Today, så leser de oss.

Jeg gir Gud all æren for hva han har gjort gjennom bladet vårt. Og hjertelig takk også til dere, kjære venner, for hva ville vi ha vært uten dere, abonnenter og skribenter? La meg heller ikke glemme mine foreldre – det var de som startet det hele, og det var ingen lett oppgave. Uten min kolleger og medarbeidere ville Israel Today heller ikke vært hva det nå er. Og til sist en varm takk til min kjære kone Anat for hennes trofaste støtte. Jeg er den jeg er på grunn av henne. Ja, jeg er stolt av bladet vårt, og håper det vil hjelpe folk i Skandinavia til se Israel i et bibelsk perspektiv.
Aviel Schneider
sjefredaktør Israel Today

 

Tyrkia og Israel

Tyrkia og Israel samordner forståelsen av Syria og Iran
 
Sjefen for den israelske etteretningstjenesten Mossad, Tamir Pardo, har ifølge den tyrkiske avisen «Hurriyet», hatt et hemmelig møte i Ankara med det tyrkiske etteretningsvesenets undersekretær, Hakan Fidan, for å samordne forståelsen av situasjonen omkring Syria og Iran.

Den tyrkiske avisen skriver at Pardo har anmodet om et møte med statsminister Recep Tayyip Erdogan, men han har enda ikke svart på henvendelsen.

Det sies at Fidan og Pardo har drøftet syriske forhold og Irans innflytelse i Syria.
De drøftet også utveksling av etteretningsopplysninger mellom Tyrkia og Israel.

Kilder som blir sitert i «Hurriyet» forteller at den iranske revolusjonære garden og den syriske etteretningsenheten «al-Mukhaerat» arbeider sammen mot Tyrkia.
 
Syria innbudt til konferanse
Ifølge iransk statsdrevet TV har en iransk viseutenriksminister opplyst at Iran er blitt innbudt til en planlagt fredskonferanse i Geneve for å drøfte avslutningen på den syriske borgerkrigen.

Den israelske avisen «Yediot Aharonot» skriver i dag at USA og Russland ønsker at både Syrias president Basher Assad og hans fiender stiller med utsendinger på den foreslåtte fredskonferansen, men er uenige om deltakelsen av Iran, som er Assads allierte.


-Vi har fått en verbal innflytelse til å delta på Geneve-konferansen sier den iranske viseutenriksministeren Hossein Amir-Abdullahian til iransk TV.
Han beskylder Vesten for å ha ildnet opp til vold i Syria.


Richard Oestermann
13.06.2013 09:42

Østerrike har trukket ut sine 380 FN-soldater

Østerrike har trukket ut sine 380 FN-soldater fra Golan-høyden
 
Det skrives historie på Golan-høyden i disse dager etter at 380 østerriske FN- soldater blir trukket tilbake fra området. Det er den største delen av kontingenten av FN- styrken, som totalt utgjør 1000 mann. Soldatene er observatører på buffersonen mellom Israel og Syria.

Andre land som bidrar med soldater til denne styrken er Filipinene, Chile og India. Filipinerne vurderer nå om de skal følge etter Østerrike og også trekke seg ut. Om de gjør dette, vil nok også India og Chile trekker seg ut. Da vil i så fall området mellom Syria og Israel kunne ligge åpent.

Østerrike har patruljert dette området i 4 tiår, siden opprettelsen av UNDOF i 1974.
I følge en regjeringstalsmann i Wien er beslutningen om tilbaketrekning bestemt etter at det har vært intensive sammenstøt mellom syriske regjeringstropper og opprørsbevegelsen, noe som førte til at FN- soldatene måtte løpe i tilfluktsrom.

- Jeg er i live, men fakta er at det er en opptrapping på gang og vi havner midt i konflikten, sier en soldat fra Østerrike som har reist hjem.
En Chilensk FN-soldat har følgende kommentar:
- Jeg aner ikke hvorfor østerrikerne drar, og jeg kan ikke snakke på deres vegne. Situasjonen er ikke så vanskelig som den ser ut i internasjonale media, men den er ikke god. FNs mandat til styrken må endres. Jeg har bare mine hender og mitt våpen å forsvare meg med.

Østerrikes kansler, Werner Faymann sier:
- Vi har aldri ønsket å være med på et militært oppdrag, hvor vi skal megle eller intervenere mellom opprørsstyrker og regjeringstropper. Vi overtok et annerledes mandat som passet for et nøytralt land.

Faymann avviser at Østerrike som har fredsbevarende styrker i Libanon, Kosovo og Bosnia, vil få en forminsket internasjonal anseelse som følge av tilbaketrekningen.
Stansminister Binyamin Netanyahu forbinder den østerriske tilbaketrekningen med forhandlingen med palestinerne og sier:
 
- Oppløsningen av FN-styrken på Golan viser at Israel ikke kan reine med internasjonale styrker for sin sikkerhet. Det kan være en del av arrangementet, men det kan ikke bli det eneste sikkerhetsordningen Israel har å støtte seg på.

Russland har tilbedt seg å steppe inn i Østerrikes sted, men FN har avist dette. Permanente medlemmer av sikkerhetsrådet kan ikke delta i UNDOF styrken ifølge avtalen som ligger til grunn for FN-styrken.

FN- troppene fra Østerrike trekker seg tilbake fra Quneitra grenseovergangsstedet via en FN-base på israelsk side av grensen på Golan høyden.



Richard Oestermann
12.06.2013 16:30

Årets JesusKvinne

Årets JesusKvinne


 
Frittalende antifeminist og Jesus-Kvinne-prisvinner hudfletter radikalfeminismen. KrF`s familiepolitikk er minst verst, sier Lill May Vestly (bildet) i åpenhjertig intervju med Norge IDAG.

Lill May Vestly ble kåret til årets JesusKvinne forrige helg. Her forteller hun hvordan hun for 4 måneder siden ble frelst og kom inn i en ukjent verden, der hun ikke en gang visste at det eksisterte kristne aviser.

Lill May Vestly er 37 år og fra Kristiansand. I slutten av februar var hun på Oslo Symposium og holdt sitt første flammende innlegg om det å ivareta morsrollen i et kvinnefiendtlig samfunn. Siden har det gått slag i slag. Vestly forteller at hun den gang hadde vært en kristen bare en måned, etter at hun gikk på en Alfa-kurs-serie over 10 kvelder og deretter gudstjeneste i Kristiansand Misjonskirke.

- Det var rett etter nyttår. Jeg satt på bakerste benk på gudstjenesten og noen kom og bad for meg. Jeg kjente en varme og at jeg fikk et lys innvendig, forteller hun engasjert.
Den gangen visste hun ikke noe som helst om de kristne kodene.
- Alt var nytt for meg. Jeg skjønner meg ikke på denne kristne terminologien enda. I dag lærte jeg et nytt uttrykk: Å gå i tro, smiler hun og forteller at hun er fascinert av alt hun opplever.

- Det er en verden folk utenfor ikke vet noe om. Og det tror jeg kristne ikke skjønner, er hennes inntrykk.
Hvordan kom du i kontakt med JesusKvinner ?
- Jeg traff Anne Christiansen på Oslo Symposium, og det oppstod kjemi øyeblikkelig. Jeg ble da invitert til JesusKvinne-styret på lunsj, det var en fantastisk varm gjeng, fortsetter hun ivrig.

- Anne overtalte meg til å komme på JesusKvinner-konferansen. Jeg ble siden bedt om å holde et innlegg på 8 minutter om noe som ligger meg på hjertet. Så fikk jeg høre at jeg var kåret til årets JesusKvinne. Jeg visste ikke en gang at det fantes en slik pris, sier hun fortsatt forskrekket, men likevel synlig rørt.
 
Vi er blitt lurt
- Jeg ser hvordan vi har blitt lurt. Samfunnet er mor- og barnefiendtlig. Radikalfeminismen har lært opp 70-tallsgenerasjonen til å prioritere seg selv, karrieren og pensjonspoengene på bekostning av familieliv, ekteskap og morsrolle, tordner den direkte sørlandskvinnen.
Vestly forteller hvordan hun, da hun ble mor, plutselig så livet i et babyperspektiv.

- Jeg så hvilken galskap vi driver på med; at det foregår en radikal nedbygging av familiepolitikken, var hennes erfaring.
Sørlendingen forteller hvordan det hele tok av da hun sendte en kronikk for tre år siden til 7 aviser, med tittelen: «Kjære feminister. Jeg er en husmor på Sørlandet.» Håpet var at èn av dem skulle ta inn innlegget. Overraskelsen ble dermed stor da kronikken stod i alle sju aviser, med påfølgende sak på Dagsrevyen.

- Jeg fikk rekordmange tilbakemeldinger fra menigmann til stortingsrepresentanter og finansmenn.
Etter Oslo Symposium i år fikk hun forespørsel fra Aftenposten om å svare på Inga Marte Thorkildsens aggressive utspill om kvinner og deltidsarbeid 9. mars. Vestlys svar stod på trykk lørdag 10. mars, som dagens debattleder.
 
Står imot kristne verdier
Er den kristne troen og feminismen forenlig, tenker du? - Nei, ikke 70-talls feminismen, i hvert fall. Den er bygd på en grenseløs dyrking av kvinnen, der en er opptatt av at hun skal lykkes på noen få variabler, som bygger på et snevert menneskesyn. Kvinnen betraktes dessuten som en kulturell konstruksjon, viser Vestly til.

- En er imot morsrollen og kvinnen som en del av en familie. Kvinnen blir oppmuntret til å være i opposisjon til mannen. Dette likestilte skrekkscenariet jobber jeg mot og de for, kliner sørlendingen til engasjert.

- Dagens feminister befinner seg på venstresiden og er arkitektene bak dagens familiepolitikk. De står bak den politisk korrekte tankegangen, som er stikk i strid med biologisk vitenskap og skapelsesberetningen. Det skal være en positiv dynamikk mellom mann og kvinne, de skal være et lag, tenker Lill May Vestly.

- Jeg hater diktater og tabuer, og finner meg ikke i at noen sitter på et kontor og detaljstyrer mitt familieliv, blant annet gjennom samværskvoten, skyter hun inn som en brannfakkel i dagens debatt.
 
Kommet hjem
Den frittalende husmoren har fått mye oppmerksomhet, også fra politisk hold, og hun forteller at hun fredag var på Stortinget, invitert av Siv Jensen og i samtaler med familiepolitisk talsmann i Frp og representanter fra KrF. Vestly opplever at hun nå, etter at hun ble en kristen, har kommet hjem. - Gjennom morsrollen fikk livet en ny dimensjon, hvor jeg så hvor sårbar og samtidig fantastisk vi er skapt. Jeg fikk øynene opp for KrF`s familiepolitikk, som jeg opplever som minst verst, tenker hun høyt.

- Da jeg ble en kristen, var jeg allerede blitt en meningsleverandør for kristne og jeg fikk med en gang mange kristne fans, sier hun smilende. - Jeg føler at jeg har fått et hjem for alle mine verdier, avslutter årets JesusKvinne smilende.


Tove Ingjerd Grønlund, tekst og foto
11.06.2013 22:54

Hææææææææ

– Vekkelse er et felles kristent ansvar
 
Fra 1993 til i dag har Svein Johnsen opplevd at over 250 mennesker i hans lille menighet utenfor Skien har blitt frelst. Men det krever at noen vil ta lederansvar. Han har ropt til Gud om hjelp.

– I 1993 kom jeg over et gammelt menighetshus som sto tomt utenfor Skien. Jeg kjøpte det og begynte å holde møter. Folk ble frelst, og det oppsto en menighet, forteller han om Dolva pinsemenighet.
 
Et vekkelsessenter
Det er ingen stor menighet. På papiret er de 40 mennesker.
– Innimellom har vi vært mange når folk blir frelst, men de går gjerne videre til andre sammenhenger. Hele tiden har vi vært et vekkelsessenter, sier han. Helt siden starten har små vekkelser preget møtene. Særlig har mennesker som har hatt et tøft liv, funnet veien til lokalet og tatt imot Jesus.
– Vår menighet har hele tiden hatt en friere stil. Vi begynner alltid møtet med en kopp kaffe. Etter 15 – 20 minutter går vi over i møtet. Vi synes det er viktig å ha tid til en prat. Særlig fordi menigheten ofte rommer mennesker som har slitt og har behov for sosial kontakt, sier han. Vitnesbyrd er også en viktig del av møtene våre.
– Rekrutteringen til møtene skjer ofte på det sosiale plan, ved at folk tar med seg nye, sier Svein Johnsen.
 
Få vil ta ansvar
Hele tiden har han slitt med å få folk til å ta lederansvar.
– Et par har prøvd å være ledere, men bare for kortere perioder. Vi lever i en tid da det er vanskelig å få folk til å påta seg oppgaver for Guds rike – oppgaver de ikke tjener penger på, men er viktige for å vinne mennesker til frelse, sier Johnsen. Han har mange ganger ropt til Gud.
– Da menigheten var på rundt 60 medlemmer, sa jeg til Tabernakelet at de kunne overta alle. Men så lettvint var det ikke. De hadde ikke mulighet til å ta over. Dessuten har man med mennesker å gjøre. De er knyttet til det stedet der de er født på ny. Så jeg har fortsatt videre. For fem – seks år siden gikk jeg inn i TV Visjon Norge, opplyser Svein Johnsen, som hver lørdag har sendinger på Studio Direkte. Det presset fram behovet for at andre burde ta over lederansvaret.
 
Vekkelsen
– Det har blitt frelst 250 – 260 mennesker fra 1993 til i dag. Denne sommeren har vi opplevd stor vekkelse og mange mirakler. I juni og juli leide vi en stor møtehall på stevneplass i Skien. Det var mellom 170 – 180 på møtene. Mange ble frelst. Vi leter nå etter å finne et nytt lokale i Skien, fordi det gamle misjonshuset er blitt for lite, sier han. Svein Johnsen regner med å fortsette disse møtene senhøstes.
– Dolva har dessuten for liten parkeringsplass. Jeg vet om enkelte som ikke kommer til møtene, fordi de ikke finner parkering, sier han.
 
Frelse og mirakler
Da Svein Johnsen leide hallen på stevneplassen, strømmet mennesker til møtene.
 
– En ung gutt som var på besøk i distriktet, tok imot Jesus ene kvelden og ble åndsdøpt den neste. Og folk ble helbredet. En kvinne som het Gerd, hadde fortetninger i en blodåre som hun hadde operasjon i for ett år siden. Hun hadde vært på sykehuset en tre ukers tid, men tenkte det var bedre å dra på møte hos oss før hun skulle inn til ny operasjon på Rikshospitalet. Jeg la hendene på henne og ba om helbredelse i Jesu Kristi navn. Dagen etter syklet hun halve byen rundt. Nye bilder på Rikshospitalet viste ingen fortetninger. Legen spurte hva som hadde skjedd, og hun fortalte at hun hadde vært på møte og blitt bedt for.
 
Vekkelsestid
Svein Johnsen erfarer at det nå er vekkelsestid over Norge og at det er viktig å benytte sjansen.
 
– Vi kjører en vekkelsesstil på alle møtene. Vi opplever at mennesker tar imot Jesus på ny og vender seg bort fra ting i livet som har hindret at de har gjort ting for Guds rike.
 
– Jeg tror vi er inne i en vekkelsestid og at vi vil se mange som blir frelst og at store mirakler skjer. Men Gud er avhengig av oss. Han gjør det gjennom Kristi kropp som er menighetene. Det er en stor utfordring, for også Den onde har fremskritt i dag. Men vi skal se at vi får lov til å seire, sier han.
 
Reisende forkynner
Svein Johnsen var på Vigra ved Ålesund da vi intervjuet ham på mobil. Der holdt han vekkelsesmøter i den lille menigheten «Visjonsgjengen» som har et lite hus på Vigra. Det ble for lite, derfor holdt de møtene på samfunnshuset Mjølner.
 
– Og så skal jeg til Bjugn i Trøndelag å ha vekkelsesmøter. Deretter Vesterålen i Nord Norge. Jeg reiser mye, derfor trenger jeg at noen tar lederansvar for menigheten hjemme i Skien, gjentar han.
 
– For når større vekkelser skjer, er det ikke bare enkelt å stå med alt ansvaret alene, konkluderer Svein Johnsen og mener det er en felleskristelig oppgave.



Eli Bondlid, tekst og foto
25.09.2008 08:23