|
|
Både regjeringen og AP kommer nå med krisepakker. Regjeringen sin er på 4 milliarder kroner. Økonomien er ikke hva den var. Norge har surfet forbi flere finanskriser uten å ha blitt rammet vesentlig. Oljen har reddet oss. Vi har ikke hatt de nedganger resten av verden, også den vestlige, har hatt. Nå synes det som om det kan bli annerledes.
Skjønt, Norge har fremdeles en fordel som alle andre land mangler. Vi har penger på bok – verdens største pengefond. Nå gjelder det å bruke av dette fondet fornuftig, så landet får sitt stamveinett – med økt produktivitet og avkastning.
Venter vi til en større del av Oljefondet på seks tusen milliarder forsvinner i en større finanskrise – som kan komme snart, da må politikerene svare på hvorfor de ikke reddet 100 milliarder – og bygget veier for det!
Veier er også det eneste sted der du kan få garantert tilbakebetaling i krisetider. Tunell gjennom Ulriken i Bergen som kutter øst-vest-traseen med 30 minutter, må være av Norges mest lønnsomme veiprosjekt!
Økonomer mener nå at ledigheten vil øke mye. De 4 milliardene er et slags svar på det. Vi kan regne med at det blir mer, senest i Revidert budsjett før sommeren. Regjeringen må handle i forhold til det de vet vil skje.
Arbeidsledigheten vokser. Vi kan ikke unngå at 1000 mennesker mister jobben hver månded fremover, sier sjefsøkonom i Eika-gruppen, Jan Ludvig Andreassen, til VG-Nett. Han er pessimistisk med tanke på fremtiden.
Befolkningen øker raskt (innvandring), og den økonomiske veksten er svak. Økonomer sier
de savner det de betegner som «reelle diskusjoner» mellom politikerne. Diskusjonen må i større grad handle om tøffe prioriteringer. Slik reell diskusjon foregår definitivt i USA. Presidentkandidat Ben Carson (og de andre på republikansk side) påpeker at det viktigste en kan gjøre for å få fart på jobbskapingen er at en fjerner «red tape».
Det betyr at reguleringer, byråkrati, skjemaer og søknader som skaper en vanskelig hverdag både for vanlige borgere og små og mellomstore bedrifter, må fjernes. Hinderløypen må vekk, som Olav Thon, påpekte på Oslo Symposium.
– Hvis jeg bare fikk et svar, og slapp å vente i det uendelige, ville min skatt til samfunnet vært minst en milliard mer, sa Thon.
Vi skal lytte til de som har skoene på. En oversikt over svarrespons, og behandlingstid, i de ulike kommunene, bør være offentlig tilgjengelig – så vi kan konfrontere problemet og ha «reelle diskusjoner».
Ufornuftig regulering og byråkrati koster Amerika $ 24 000 (i overkant av kr 200 000) pr hode hvert år. Og det er tilfeldigvis fattigdomsgrensen, sa Ben Carson.
Å fjerne overreguleringer er betingelsen for å få fart på økonomien, i USA som i Norge. Regjeringen har brukt to år til å utrede og tenke. Det haster å få gjort noe som monner. Bare slik kan småbedrifter og jobbskapingen skyte fart i krisetider.
Hvis ikke bedriftene blir i stand til å skape arbeidsplasser, blir det ingen. I tillegg bør en redusere formues- og bedriftsskatt. Supplyindustrien kan dø med et krav fra staten om formuesskatt i hånden. Galskapen med høy formuesskatt på selskaper (som på grunn av blant annet lav oljepris) ikke har overskudd, må opphøre.
Ifølge VG mener sjeføkonom i Handelsbanken, Kari Due-Andresen, at tiltakspakken fra regjeringen på ca. fire milliarder kroner, er for lite i forhold til utfordringene.
– Finanspolitikken må rett og slett bruke mer penger, sier hun. Det er da en gavepakke til Frp og samferdselsministeren! Hun mener at å bruke mer penger er viktig for at ikke nedgangskonjuktuerene skal bli verre enn nødvendig.
Dette har vi hevdet lenge i denne avisen.
Due-Andresen peker også på lavere skatter for å stimulere næringslivet. Det samme gjør NITO-president Trond Markussen som tenker spesielt på ingeniørene som opplever økende arbeidsledighet. Til og med YS-leder Jorunn Berland sier at skattetrykket på bedriftene må ned. Det er virkelig en gavepakke til regjeringen.
Men kanskje vi blir reddet nok en gang. Saudi-Arabia, Qatar og Russland vil nå redusere oljeutvinningen. Det kan styrke oljeprisen og dermed norsk økonomi.
Men struktur-reformer i norsk offentlig forvaltning og økonomi er det uansvarlig å utsette lenger.
Av Anita Apelthun Sæle
25.02.2016 12:53
Den tyske journalisten Jürgen Todenhöfer har møtt IS-krigere i Syria. (Foto: Facebook)
