Vi ønsker å finne tilbake til vekkelsens røtter
De Frie
Venner i Oslos jubileumsmarkering
blir
en storfest for kristenfolket
i Norge.
Festen blir der pinsevekkelsen
i Norge
hadde sin fødsel,
der Nordquelle og
Barratt skapte en ny
tid for landet!
Forstander Frank Søgaard
sier at det er et mål for menigheten
å finne tilbake til
vekkelsens røtter, så Oslo
kan bli velsignet med en ny
åndsvekkelse fra Himmelen.
1887 var året da to bønne-menigheter
ble startet i Oslo.
– De fikk raskt kontakt med
hverandre og gikk sammen.
To år senere leide de møtelokaler
til den offisielle virksomheten
i Østre Elvebakke,
forteller Frank Søgaard, som
i lang tid har forsket på hvordan
bevegelsen startet.
Bok om vekkelsesbevegelsen
Han er akkurat ferdig med
boka «Den Frie Evangeliske
Forsamling i Oslo 125 år.
1887 – 2012» som blir et
historisk dokument som omfatter
mye mer enn bare menigheten
og bevegelsen.
Særlig omtale får epoken
1906–16, da pinsebevegelsen
startet og det var store
vekkelser i Oslo.
Boka trykkes på eget forlag
og kommer for salg til den
store 125-årsjubileumsfesten
i september.
M40 kaller menigheten seg –
etter Møllergata 40.
– Det skulle ikke hete Betania
eller Filadelfia, for vi ble ikke
startet som en organisasjon,
men som et vennesamfunn,
forklarer Søgaard.
«Menigheten midt i Oslo,
for mennesker i alle aldre,
uansett etnisk eller kulturell
bakgrunn!» er motto for De
Frie Venner i Oslo, som er
en fargerik forsamling med
medlemmer fra mange kanter
av verden.
Frank Søgaard opplyser at
menigheten har ansatt Daniel
Nyembo som pastor for
den internasjonale delen av
menigheten. Han kommer
opprinnelig fra Kongo, og
har et særlig ansvar for å ta
seg av alle de nye landsmennene
som slutter seg til menigheten.
Feiring i vekkelsens tegn
Vekkelse har i alle 125 år
vært hovedfokuset for M40,
derfor vil jubileumsfeiringen
7.–9. september være i vekkelsens
tegn, med særlig vekt
på vekkelsesforkynnelse.
– Vi venter fullsatt sal på alle
de fem offisielle møtene våre,
sier Søgaard, og opplyser
at salen tar nær 300 mennesker.
Det lønner seg derfor
å være tidlig ute, for å få
plass.
Det blir storfest med mange
kjente talere til kveldsmøtene
fredag og lørdag og til
de tre møtene på søndag.
Fredag kveld åpnes jubileumsfeiringen
av Yngvar Pettersen,
som er menighetens
tidligere forstander og en
av bevegelsens mest kjente
forkynnere.
Lørdag kveld blir det tale ved
David Østby. Søndag formiddag
taler menighetens
forstander, Frank Søgaard.
Han vil tale over jubileets
hovedemne: «Veien videre
for M40 og Oslo!» Ettermiddagsmøtet
blir ved Raymann
Karlsen.
Bevegelsens patriarker
- På kveldsmøtet får vi høre
en av pinsebevegelsens
største nålevende høvdinger,
Emanuel Minos, på talerstolen.
Få kan slå hans rekord.
Sammenhengende i over 80
år har han vitnet om Jesus
og forkynt omvendelse til
frelse. Møtet vil bli avsluttet
av Reidar Gamst, rektor ved
Smyrna Bibelinstitutt, sier
Søgaard.
Blant hedersgjestene under
markeringen er den snart 90
år gamle vekkelsespredikanten
Bjarne Staalstrøm. Han
var på 70- og 80-tallet pastor
for menigheten i Oslo, og han
var i flere år redaktør for organisasjonens
tidsskrift «Det
Gode Budskap». Han er også
en dyktig forfatter og har utgitt
nær tyve bøker.
– Staalstrøm vil holde festtalen
under det lukkede
møtet som kun er for inviterte
gjester lørdag formiddag,
opplyser Frank Søgaard,
og forteller at det er sendt
ut invitasjoner til rundt 160
personer fra ulike menigheter
og organisasjoner.
Søgaard poengterer at M40
ikke har invitert ordfører,
statsråder eller kongelige til
jubileet.
De ønsker derimot at møtene
skal være åpne for alle som
ønsker å møte Jesus.
Under festen vil de vise hva
bevegelsen står for gjennom
de mange vekkelsestalene.
Hele helgen blir det mye
vakker sang og musikk ved
duoen Lilly og Peggy, den
svenske sangeren Michael
Järlestrand, lovsangskoret
fra Sannhetens ord, menighetens
eget kor; City of
Glory, duoen Trond og Tom,
og pianisten Olav Soltun.
Eli Bondlid
06.09.2012 14:33
Bjelker fra Tempelhøyden dateres til det første Templets periode
Livets Ord Israel 2013.05.31
«The Times of Israel» skriver at gamle trebjelker som
daterer seg tilbake til periodene til det andre og til og med det første
tempelet har blitt funnet på Tempelhøyden.
Utsikt fra Oljeberget over Vestmuren og Tempelområdet i Jerusalem. Den moderne byen i bakgrunnen. Foto: Sindre Sørbøe Sørhus
Noen av disse bjelkene har blitt funnet i et avsidesliggende
hjørne av plassen. En rekke tilsvarende bjelker er i Rockefeller Museum
og noen er lagret i bosetningen Ofra i Judea og Samaria. Disse bjelkene
er unike og viktige for forskere på grunn av deres funnsted – Al
Aqsa-moskeen på Tempelhøyden - og deres alder. Selv om det er tegn til
fornyet interesse for dem, inkludert en artikkel denne måneden i
magasinet Bibelsk arkeologisk nytt, har de flertalls hundre bjelkene
aldri vært utsatt for omfattende undersøkelser, og mange av dem står i
fare for å ødelegges.
Når de muslimske arbeiderne bygget taket og
støtteverket til Al Aqsa-moskeen på slutten av 600-tallet e.Kr.,
gjenbrukte de tømmeret som hadde blitt brukt i eldre bygninger i
nærheten, noe som var en vanlig praksis i den antikke verden. Mange av
bjelkene ble fjernet fra Al Aqsa på slutten av 1930-tallet under en
renovering som fulgte to jordskjelv. Noen av dem ble så tatt av britiske
forskere til Rockefeller Museum. Andre bjelker ble fjernet i en senere
renovering av selve kuppelen i perioden da Jordan okkuperte Jerusalem på
1960-tallet. Etter renoveringen solgte Waqf, den islamske myndigheten
med det daglige ansvaret for driften av Tempelhøyden, noen bjelker til
en armensk skraphandler som eide en søppelplass nord for Jerusalem. Han
solgte dem i sin tur videre til snekkere.
I 1984 publiserte Nili
Liphschitz, en akademiker fra Tel Aviv Universitet og en ekspert på
datering av tre, en kort vitenskapelig artikkel der hun undersøkte 140
av bjelkene i et hebraiskspråklig magasin, Eretz Yisrael. De fleste av
bjelkene hun undersøkte var av tyrkisk eik, men også libanesiske
sedertre, sypress og andre treslag. Ved å analysere årringene og ved
hjelp av karbon-14 datering, fant hun, ikke overraskende, at noen av
trestammene var fra den tidlige muslimske perioden. Men andre var eldre,
datert til bysantinsk og til og med til romertiden, perioden da det
andre tempelet stod i Jerusalem. Enda mer slående var hennes funn
vedrørende en av sypressbjelkene. Alderen på bjelken "ble funnet å være
2600 år”, skrev hun, med en feilmargin på 180 år. Dette plasserte den i
tid rundt 630 f.Kr., det vil si, omkring 50 år før ødeleggelsen av det
første tempelet. En av eikebjelkene var enda eldre; 2860 år! Det betyr
at treet hadde blitt hugget ned rundt 880 f.Kr., tidlig i første
tempel-perioden.
Den israelske arkeologen Peretz Reuven valgte ut
en annen bjelke, blant de som i dag ligger i en haug ved siden av Den
gyldne porten på Tempelhøyden. Den ble katalogisert i 1930 som bjelke
nummer 13 av tjenestemenn i det britiske mandatet. Denne bjelken, skrev
Reuven i magasinet Bibelsk arkeologisk nytt, har ikke bare romerske
dekorasjoner, men også merker etter søyler med en intervall på 3,3
meter. "Dette motsvarer intervallet mellom søylene i Herodes' kongelige
buegang, en praktfull basilika som sto på den sørlige enden av
Tempelhøyden." Det er der Al Aqsa moskeen står akkurat nå.
To ganger hylte luftforsvarssirener denne uken i hele Israel, og sendte
store deler av befolkningen til tilfluktsrommene – et ledd i en svært
realistisk sivilforvarsøvelse som simulerte rakettangrep mot Israel fra
Syria, Libanon og Gazastripen.
Den
første sirenen lød 12.30 - midt i skoletiden - og fikk elever og lærere
i all hast å forlate sine klasserom og styrte ned i bombesikre rom.
Etter ti minutter kunne de vende tilbake til sine klasserom.
Den samme øvelsen ble gjentatt klokken 19:05, da sirenene sendte tusenvis av mennesker til tilfluktsrommene i ti minutter.
Beredskap for sykehus, offentlig transport etc. ble etterprøvt så realistisk som mulig.
De fleste i Israel visste i forkant, ut fra en melding fra
Hjemmefrontkommandoen, general Eyal Eisenberg, hva som skjedde, og det
var ikke noe hysteri noen steder da øvelsen ble gjennomført.
- I fremtiden må vi være forberedt på omfattende rakettild fra ulike
fronter, sier han. Vi står overfor langtrekkende våpen med stor
eksplosiv kraft som veier flere hundre kg.
Ifølge Hjemmefrontministeren, Gilad Erdan, var øvelsens formål å vise
publikum hvor nærmeste sikkerhetssone er og for å sikre at "alle kan
fortsette å fungere i enhver situasjon" '.
Innbyggerne fikk også tekstmeldinger på mobiltelefoner, mens radio-og TV-stasjoner annonserte hva folk skulle gjøre.
- Israel har en ødeleggende makt, som er mange ganger større enn våre naboer, sa Erdan.
Han antydet at bare en tredjedel av israelerne har tilfluktssrom og at
en million mennesker har svært liten tid til å finne beskyttelse.
Ifølge Erdan har 40 prosent av befolkningen ikke gassmasker, og det er ingen planer om å skaffe mer.
Bildetekst: Skolebarn i tilfluktsrom. Foto: Asherne1
Richard Oestermann, Foto: Ashernet
29.05.2013 23:11
Fikk kallet til tjeneste da Tårnet raste sammen
Den briljante unge økonomen satt i etasje 81. etasje, i ett av
tvillingtårnene i. Sujo jobbet for et stort internasjonalt
telecom-selskap. Om morgenen 11. september 2001 satt han i det nordre
tårnet. Han skulle gjøre karriere og oppfylle den amerikanske drømmen.
Men like før hadde Gud uroet ham. Er dette hele ditt liv?
Sujo Johns kone, Mary, arbeidet i 71. etasje i det andre tvillingtårnet
mot sør, i finansindustrien. Hun hadde drømmejobb i Morgan Stanley, et
av Amerikas store børsselskaper.
Det var en svært betrodd jobb. Hun kunne ikke komme ett minutt for sent
på jobb. Som én av fire ansatte hadde hun en nøkkelfunksjon for at
handelen på Wall Street kunne åpnes for dagen. Det måtte skje akkurat på
minuttet.
Hvis hun hadde vært presis på jobb denne dagen, og noe annet var
utenkelig, så var hun død nå, tenkte Sujo John. Selv hadde han styrtet
ned trappene i tårnet, følt jorden skjelve under føttene sine da han var
ute. Tårnet kollapset like bak ham. Og han så ruinene av det andre
tårnet som ble truffet like etterpå ligge der som et rykende inferno.
Der inne er min kone Mary, med mitt barn i magen, tenkte han.
En skyfri arbeidsdag
som vanlig
Det hele startet klokken 8.45. Sujo John var begynt på en skyfri
arbeidsdag. Mens solen lekte rundt glassrutene på det store flotte
kontoret hans, ble tårnet han satt i, truffet av det første av de fire
flyene islamistene hadde kapret for å kjøre «den store satan», USA, i
senk.
«Den lille satan», Israel, var også en del av ansvaret til «den store
satan», USA, som måtte utslettes, slik islamistene sier det. 19
alvorlige unge muslimske menn, alle godt utdannet, hadde blitt
islamister. De var rekruttert til å innlede krigen mot Amerika. De
fleste hadde bakgrunn fra Saudi- Arabia, og de hadde skaffet seg
flysertifikat.
Så slo de til etter planmessige forberedelser i et intetanende USA. De
kapret fire fly – og skulle ramme i tur og orden de to høyeste
bygningene i Amerika, tvillingtårnene og verdens største bygning
Pentagon med det det amerikanske forsvarsdepartementet.
Det siste flyet ble stanset av passasjerene selv og gikk ned før det
nådde sitt mål, fordi noen tenkte mer på andre enn seg selv.
Sujo John var snart ute i trappen sammen med andre sjokkskadde
mennesker. Noen blødde av materialbiter som fløy i luften, noen gråt,
noen skrek, noen ba. Han tumlet nedover etasjene sammen med de andre.
Livløse legemer
Nede på bakken lå de livløse legemene av dem som hadde hoppet i panikk,
forteller Sujo. På veien ned møtte han brannfolkene på vei opp. De
skulle noen sekunder senere dø og bli
Amerikas nye helter av
arbeiderklassen.
Det var ikke plass for mange tanker – overlevelsesinstinktet styrte. Men
hans samtale med Gud kom opp igjen. Siden han var blitt frelst svært
ung av en amerikansk misjonær i India, var han kommet på avstand fra
Gud. Han var gått opp i den amerikanske drømmen – for mye.
Nå ber han til Gud. «Hvis jeg kommer levende fra dette, skal jeg tjene bare deg resten av mitt liv».
Kort tid etter at han er ute av skyskraperen som står i flammer og røyk,
kommer det et jordskjelv under beina hans. Tvillingtårnet i sør
kollapser. Like før hadde han spurt en mann han hang sammen med noen
meter: Er du frelst? Ja, svarte mannen som var FBI-agent, før han tok
veien tilbake til tårnet for å berge flere. Han var i evigheten bare
noen øyeblikk senere, konstaterte Sujo John.
Hva med Mary?
Selv hadde han en nagende tanke i hodet. Mary! Hva med Mary? Fly nummer
to hadde nettopp smelt inn i det andre tvillingtårnet i sør som
kollapset. -Hun må være død. Noe annet var umulig. Familien min er
redusert. Mor og barnet i magen, er begge døde, tenkte Sujo. Det er
ingen sjanse for at hun har overlevd. Kjære Gud.
Etter intense forsøk på å nå henne på telefonen, fikk han til slutt tak i
sin kone. Hun lever.
Hvordan skjedde det? Du skulle jo være på jobb.
- Jeg ble forsinket to minutter – og ankom 8.47 Da var evakueringen av
sør-tårnet i gang – som en sikkerhetsforanstaltning. Sujo så Guds hånd.
Mary kunne ikke komme for sent på grunn av ansvaret for startsignalet i
Wall Street. Hun hadde aldri vært for sent. Hun var presis. Det var
hennes kvalitet. Men graviditeten tok overhånd nettopp denne morgenen.
Noen få minutter forsinket, reddet hun sitt liv.
- Folk strømmet ut og jeg strømmet bort fra Tårnet sammen med dem.
De så hverandre inn i øynene. -Hva opplevde du på veien ut av denne katastrofen? ville Mary vite.
- Jo, jeg måtte love Gud at kom vi levende fra det, skulle jeg vie mitt liv til å tjene bare Ham, min Frelser.
- Jeg, måtte love det samme, da jeg lette etter deg, sa Mary.
Et kall fra Gud
De holdt hverandres hender. De hadde fått et kall fra Gud, som skulle
kaste dem inn i nesten 200 møtedager i året. Slik har det vært som en
karusell i 12 år. Bare den siste tiden er Sujo Johns arbeidsplan
redusert til litt over hundre møter – rundt om i Amerika, i Asia og
Europa.
Et rystet ektepar fikk se hva Gud ville. De opplevde et helvete av
brann, røyk og rystelser i en verden som ble rystet av Guds fiender.
Enda Gud har kontroll. De vet at himmelen er suveren.
De gikk sørgende og lykkelige hjem den dagen. Livet skulle aldri mer bli som før.
De hadde hverandre og sitt barn, enda de hadde mistet landsmenn,
arbeidskamerater og venner. De takket Herren sin Gud. Men de hadde en
gjeld å betale til dem som ikke var så heldige – og til Gud som hadde
rett på deres liv.
Et nytt liv var begynt. Det skulle vise seg at de skulle vitne for
millioner mennesker om Jesus om frelse - og om Guds kall til
samfunnsreformasjon i Amerika. Deres kjære USA må våkne opp av søvnen og
de sekulære ideologier, som tar kvelertak på landet som vokste til en
supermakt under Guds beskyttelse.
Bildetekst: Indisk-amerikanske Sujo John ble reddet mirakuløst fra
tvillingtårnene 11. september. Det ble starten på evangelisttjeneste
verden over. Foto: Finn Jarle Sæle.
Av Finn Jarle Sæle, tekst og foto
31.05.2013 11:15
Dansk toppdiplomat fra Nato til ambassadør i Israel
Toppdiplomaten, Jesper Vahr (50) blir til sommeren ny ambassadør i
Israel. Hans utnevnelse vil føre til en utskifting i generalsekretær
Anders Fogh Rasmussens absolutte indre sirkel i Natoledelsen.
Vahr har i fire år vært Fogh Rasmussen nærmeste rådgiver og
sparringspartner. Vahr er kjent for å ha et skarpt intellekt og har
samme direkte stil som Fogh. Hans utnevnelse til ambassadør i Tel Aviv
vil kunne merkes i Nato-ledelsen. Fogh håndplukket Vahr som sin
kabinettsjef fra posten som ambassadør i Tyrkia, det var nettopp Ankaras
støtte som var avgjørende for at Fogh overhode fikk jobben som NATO`s
generalsekretær.
Vahr, som nå har blitt godkjent av den israelske regjering, som Danmarks
ambassadør, sier i et eksklusivt intervju med Norge IDAG, at hans
tidligere poster som ambassadør i Midtøsten, Tyrkia og Aserbajan har
gitt han større innsikt i det Palestinsk – Israelske problem.
- Det har og gitt meg respekt for kompleksiteten, tilføyer han.
Om det dansk -Israelske forholdet sier han: - det er svært godt.
- Som alle gode vennskap er det preget av åpenhet og direkte dialog.
Dette gjelder og om emner og saker som man er uenig i, sier han
diplomatisk.
Ønskepost
Vahr betegner ambassadørstillingen i Israel som ”en ønskepost” og sier her hva han mener om det.
- Jeg har hatt stor interesse for Midtøsten, helt siden jeg var
tenåring. Jeg tror det var historieundervisningen på Gymnaset som først
vakte den. Som helt ung diplomat i utenriksdepartementet jobbet jeg med
fredsprosessen i Midøsten. Etter det var jeg utstasjonert i Damaskus fra
1993- 1996. Dette var en perioden med optimisme og fremskritt.
Ambassaden i Syria dekket også Jordan og Libanon så det regionale perspektivet var med, sier han.
Selv deltok Vahr i seremonien i oktober 1994 ved grensen mellom Eilat og
Akaba for å markere den jordansk/israelske fredsavtalen. Han har fulgt
utviklingen i regionen tett gjennom hele sin karrierer, også under hans
ambassadørtid i Ankera.
- Det er den klassiske utenrikspolitikken, inkludert
sikkerhetspolitikken som har vært et styrende prinsipp i min karriere,
sier han. Det finnes ikke mange poster i dansk utenrikstjeneste hvor
denne dimensjonen er viktigere en i Israel. Den poste passer derfor
svært bra.
Søkte selv
Intervjuet med ambassadør Vahr foregikk via mail. Kontakten begynte
allerede for 4 måneder siden, da hans utnevnelse til ambassadør i Tel
Aviv alt forelå. Intervjuet måtte likevel vente til den israelske
regjeringen hadde godkjent ambassadøren.
Jesper Vahr forklarer at han selv søkte på stillingen i Tel Aviv, og at
hans første tanke da han fikk vite om utnevnelsen var stor glede, mer
glede enn overraskelse.
Dette gjaldt både han og hans kone, Ane.
- Et valg av en utpost, når man har det privilegium å kunne velge, er det en felles beslutning.
På spørsmål om hva han ser på som sin største oppgave i Israel svarer han:
- Det er viktig at det bilaterale forholdet mellom Danmark og Israel
fungerer godt og er fruktbart. Det er viktig at de områder hvor det er
uenighet, persepsjonsmessig ikke overskygger det forhold at det
fundamentalt er et nært og sterkt bånd mellom de to landene. Markering i
oktober til minne om at det er 70 år siden redningsaksjonen av de
danske jødene til Sverige, er en sterk illustrasjon om dette.
Samtidig som han betegner vennskapet mellom de to landene som godt,
tilføyer han igjen at alle gode vennskap må være åpne og direkte i
dialogen om emner som man ikke er helt enig i.
Besøk i Israel
Jesper Vahr har allerede vært i Israel, både i embetes medfør og som
turist. Han fulgte generalsekretær Fogh Rasmussen under hans besøk i
februar 2011. Da hadde man møter med statsminister Benjamin Netanyahu og
daværende utenriksminister Avigdor Liberman. De hadde og en svært
interessant helikopterflyging over Israel.
Siden talte han på en internasjonal konferanse i Herzliya i mars i år,
og har hatt en rekke møter med israelske politikere og embedsmenn med
fokus på forholdet mellom NATO og Israel.
Familien
Om familien sier han at hans hustru, Ane Tang Vahr, som tross sitt
utenlandsklingende mellomnavn er dansk. Hun har studert litteratur ved
Århus universitet og er sykepleier. Før reisen til ambassaden i
Tyrkia jobbet hun ved Rikshospitalets intensive dialyseavdeling.
Ekteparet har to sønner, Espen (21), som leser statsvitenskap på
universitetet i København, og Simon (18) , som til sommeren blir
utskrevet student fra Internasjonal School i Bruxelles, og som ønsker og
studere IT. Simons fremtidsplaner er foreløpig ikke helt avklart. Han
kommer i hvert fall til å være i Israel det første året. Fra gymnaset i
Bruxelles har han gode israelske venner, som reiser tilbake til Israel
nå for å avtjene verneplikt der.
For begge sønners vedkommende, sier Jesper Vahr, er muligheten for
kortere eller lengre opphold i Israel fristende. Tel Aviv har hos de
unge fått et image som en pulserende og attraktiv by.
Om sitt familie navn Vahr, sier han at han er usikker, men han vet at
hans tip-tip oldefar hadde en gård kalt Vahr nær Aulum på Vest Jylland.
Hvor de kom fra er noe uklart, muligens fra Nordtyskland. Ved Bremen er
det et område som heter Vahr.
Jesper Vahr har lest israelsk skjønnlitteratur og sier at det er en
glimrede måte å få et inntrykk av et land og et folk. Han har lest bøker
av noen av Israels store forfattere som Amos Oz , A.B. Yehoshua, David
Grossman og Sandy Tulan. Han har og sett noen israelske filmer, en han
har sett nylige er ”Citronlunden” , laget av Eran Riklis.
Løping
En av hans hobbyer er å løpe. Han løper tre til fire ganger i uken, med større glede og iherdighet en fart, i følge ham selv.
På stranden nær ambassadørboligen ved Middelhavet vil Jesper Vahr kunne
dyrke sin hobby, «løperi» som han kaller det, med noen lange
morgenturer.
- Det har også blitt noen maraton løp, legger han til beskjedent.
Richard Oestermann
29.05.2013 10:09
Gammel jernbanestasjon i Jerusalem – populært sted for unge mennesker
Jerusalems
gamle jernbanestasjon som stammer fra den ottomanske tiden, har våknet
til live etter å ha sovet skjønnhetssøvnen i flere år. Nå har det blitt
et populært sted spesielt for unge mennesker.
For 120 år siden gikk det tog herfra til Damaskus, Beirut og Kairo, men
med oppløsningen av det gamle ottomanske riket, israels opprettelse og
utviklingen av raskere biler ble det mindre behov for denne linjen. Den
klassiske kalksteinbygningen forfalt, og det siste toget forlot
stasjonen for 15 år siden.
Sakte har det igjen kommet liv til den gamle jernbanestasjonen. På en
stor del av jernbanenettet er det bygget stier for fotturer, løping og
sykling. Dette har vært en stor suksess helt fra starten. Hundrevis av
mennesker benytter seg av denne oasen hele dagen, fra tidlig morgen til
langt på kveld.
Men det har tatt lengre tid før det skjedde noe med den gamle
stasjonsbygningen. Nå er den restaurert og bygningen huser nå
restauranter og kafeer av alle slag, et marked for landbruksvarer,
kunstgallerier, iskrembarer, utendørs kino, et konsertanlegg med 2000
sitteplasser, og gamle restaurerte jernbanevogner.
Jernbaneområdet som har fått navnet «First stop», har blitt like
populært som det restaurerte området, Neveh Tsedek, ved Tel Avivs gamle
jernbanestasjon, som tiltrekker seg store folkemengder hver dag.
«First stop» omfatter både restauranter som bare serverer mat etter
jødiske religiøse praksis (kosher) og ikke-kosher spisesteder, og mange
av de sistnevnte er også åpne på sabbaten.
Det vil bli musikalske, litterære og kunsterniske begivenheter på stedet.
Stedet tiltrekker mange som ellers ville ha flyttet til Tel Aviv-området på grunn av Jerusalems ortodokse karakter.
- Det er slik blitt et vakkert tillegg til Jerusalem, sier en av
gjestene, en ung kvinne. Her er en god atmosfære. Noen av vennene mine
har forlatt Jeruslaem, og en av grunnene til dette er at de ikke kan
finne et utested å drikke kaffe på på sabbaten. Hvis Jerusalem vil
opprettholde en pluralistisk karakter, må det også være aktiviteter for
verdslige.
Plasseringen kan ikke bli bedre – i et område med høye boligpriser, der
velstående nabolag
German Colony, Baka og Abu Tor møtes, nær Khan
Teatret, Jerusalem Teater og Sherover Kultursenter, som nå bygges i Abu
Gate.
Prosjektet har kostet 35 millioner shekler (9,3 millioner dollar) og er
finansiert av private investorer, Jerusalem kommune og
forretningsdrivende.
Det er allerede en ressurs, ikke bare for innbyggerne i Jerusalem, men også for utenlandske turister.
Richard Oestermann
26.05.2013 15:10
Ingen enkel oppgave å få igang fredsforhandlinger i Midt-Østen
Livets Ord Israel 2013.05.28
USAs utenriksminister John Kerry besøkte nylig Midt-Østen i
et forsøk på å gjenopplive fredsprosessen mellom Israel og De arabiske
selvstyremyndighetene (PA).
USA´s utenriksminister John Kerry (t.v.) i samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem
Hans plan går kort oppsummert ut på å bidra med økonomiske
virkemidler som skal skape velvilje mellom partene når de setter seg ned
for å diskutere de virkelig vanskelige problemstillingene. Skeptikere
blant diplomater i begge leire mener imidlertid at Kerry aldri kommer
til å lykkes. ”Vi vet det, og de vet det, men Kerry har enda ikke skjønt
det”, skal en israelsk diplomat ha uttalt.
Samtidig besøkte
Litauens utenriksminister Linas Linkevikius Jerusalem denne uka og hadde
møter med blant andre president Shimon Peres. Den evige optimisten
Peres uttrykte stor tro på at Kerry ville lykkes med sitt initiativ og
sa også: ”Abu Mazen er en partner for fred, og i dag står det klart for
alle at det ikke finnes noe bedre alternativ enn to stater for våre to
folk.”
I motsetning til Peres uttrykte finansminister Yair Lapid
sterk skepsis mot å få til en avtale med PA-leder Mahmoud Abbas (Abu
Mazen): ” Han er opphavsmannen bak det palestinske offer-konseptet”.
Lapid la til at han er imot byggestopp i bosetningene (i Judea og
Samaria) og uttalte at Jerusalem aldri vil bli hovedstad i en framtidig
palestinsk stat. ”Jerusalem er ikke primært et sted, men en idé.
Jerusalem er hovedstaden i den israelske staten...vi kom ikke hit for
ingenting”.
På grunn av motstand fra Mahmoud Abbas har det ikke
vært noen reelle fredsforhandlinger de siste fire årene. Mange forsøk på
tilnærminger har blitt gjort, men faktum er at partene bare har sklidd
lenger og lenger fra hverandre. I løpet av disse fire årene har PA ledet
en intensiv politisk og økonomisk isolerings-kampanje mot Israel og
fremmet ideen om en palestinsk stat, stikk i strid med alle tidligere
signerte avtaler med Israel.
Resultatet av PA sin politikk er at
selv moderate israelske politikere som Lapid har blitt mere tydelig i å
fremme Israels krav i denne konflikten. Dette følger den allmenne trend i
det israelske samfunnet der folk mer og mer mister troen på at PA
virkelig ønsker fred med Israel. Forsøkene på å isolere Israel
internasjonalt sammen med PA sin glorifisering av terrorister som skader
eller myrder jøder bidrar ikke akkurat til å skape tillit mellom
partene.
Utviklingen i Midt-Østen med framvekst av islamisme og
ustabilitet i land som Egypt og Syria bygger opp under denne trenden.
President Peres er derfor ikke synkronisert med virkeligheten når han
sier at “alle” støtter en to-statsløsning.
Lapids uttalelse er
også bemerkelsesverdig idet den viser at det absolutt ikke finnes en
majoritet i Knesset for å dele Jerusalem. Kort sagt antyder det som er
nevnt ovenfor at det ikke kan bli noen frivillig løsning på konflikten
mellom partene. Kløften mellom dem er blitt for stor til å bygges bro
over. Dette er ikke nødvendigvis dårlige nyheter. Tvert imot så kan man
enkelt se for seg at opprettelse av en palestinsk stat under de rådende
omstendigheter bare vil bidra til ytterligere kaos i Midt-Østen.
