mandag 20. juni 2016

Israel

Brillerevolusjon fra Israel

Bildet viser de optiske sensorene (Foto: Skjermdump fra Deep Optics) Bildet viser de optiske sensorene (Foto: Skjermdump fra Deep Optics)
Et selskap i Israel utvikler briller som automatisk vil justere styrken etter behov.
Geir Knutsen
16.06.2016 12:06
Brillene, som har fått navnet Omnifocals, vil ha to optiske sensorer og et batteri innebygget i innfatningen, og vil bli tilgjengelig i mange forskjellige utforminger og farger.
Omnifocals-briller (Foto: Deep Optics)
Omnifocals-briller (Foto: Deep Optics)
Sensorene på innsiden av innfatningen vil følge pupillenes bevegelser for å bestemme den eksakte distansen til objektet han eller hun ønsker å fokusere på.
Deretter vil et elektrisk signal bli sendt til et gjennomsiktig lag av flytende krystaller i brilleglasset. Signalet får de flytende krystallene til å endre posisjon slik at lyset blir bøyd. Det gjør at brilleglassets fokus blir endret slik at brukeren kan se klart uansett hvor nært eller langt unna objektet måtte være.
– Brukeren trenger ikke å gjøre noe. Det er nok å bare se gjennom brillene akkurat som med helt vanlige briller, sier medoppfinner og direktør Yariv Haddad i et intervju med MIT Technology Review.

Disse brillene vil bli spesielt nyttige for de som er over 40-50 år gammel og dermed ikke kan se skarpt på leseavstand. Med brillene fra Deep Optics vil det ikke være nødvendig å kjøpe lesebriller eller briller med progressive glass.
Teknologien kan også bli brukt i såkalte VR-briller (kunstig virkelighet) for å redusere eller bli kvitt problemet med at brukerne blir “sjøsyke“.
Yariv Haddad anslår at det vil ta inntil to år før Deep Optics har klar en prototype som kan tas i bruk og testes. Selskapet meldte i mars at de har mottatt rundt fire millioner amerikanske dollar i risikovillig kapital fra investorer, deriblant den franske brilleglassprodusenten Essilor.
De grunnleggende komponentene for en prototype er klare, men det gjenstår mye arbeid med å justere glassene, analysere pupillenes posisjon korrekt og stabilt, og å tilpasse batteri og elektronikk slik at alt får plass i brilleinnfatningen.

Video om brillene fra Deep Optics på Youtube.

Se video om brillene fra Daily Mail på Youtube.
Kilder: The Algemeiner, MIT Technology Review og Daily Mail.

Israel

Israel vedtar ny nasjonal høytidsdag

En gruppe immigranter ankommer Israel. (Illustrasjonsfoto: Nefesh B' Nefesh.) En gruppe immigranter ankommer Israel. (Illustrasjonsfoto: Nefesh B' Nefesh.)
Snart får israelerne en ny rød dag i kalenderen. Les hvilken.
Tor-Bjørn Nordgaard
20.06.2016 11:06
I dag vedtar den israelske nasjonalforsamlingen Knesset et lovforslag om en ny offentlig høytidsdag: Aliyah-dagen. Aliyah er begrepet som brukes om at jøder i andre land flytter til Israel. Aliyah-dagen skal være et uttrykk for staten Israels takknemlighet til alle som i årenes løp har gjort aliyah, ifølge

Ynetnews.com.
Dagen skal ifølge lovforslaget avholdes i den jødiske måneden Nissan, som faller på våren hvert år. Dagen skal markeres ved utdanningsinstitusjoner over hele landet og i presidentboligen. I Knesset skal det avholdes en spesialsesjon med debatt om dette temaet den samme dagen, og regjeringen skal sette søkelys på temaet i sitt ukentlige møte den samme uken.

Initiativet til forslaget kommer fra en gruppe unge mennesker i Tel Aviv, hovedsakelig innvandrere fra USA. Organisasjonen TLV Internationals har vært pådrivere.
– Aliyah-dagen er en mulighet for staten Israel til å rekke ut en hånd til jøder overalt i verden, og si at
Israel er mer enn et sted å vurdere å bo – Israel er deres hjem, sier organisasjonens leder Jay Shultz.
– Unge immigranter har mange styrker, og det å gjøre aliyah er noe vi er veldig stolte av. Vi kommer til Israel for å gi. Vi har valgt å være pionerer, og vi kjenner på mye stolthet for det. Det er en god ting at staten Israel nå vil dedikere en offisiell høytidsdag til aliyah, fortsetter han.
I 2015 innvandret nesten 28.000 til Israel.

fredag 10. juni 2016

Bildøy

Velkommen til sommerstevne på Bildøy!

 

PROGRAM: Nå nærmer det seg Norge IDAGs generalforsamling på Bildøy. Dere kan glede dere til et fantastisk stevne med mange spennende talere og gjester. Her er programmet:

Onsdag 15. juni:
Kl. 19.00: Bønnemøte v/Arne Borgersen, Mark Sartin, Kim Strysse og Torstein Nisi
 
Torsdag 16. juni:
Kl. 09.00: Bønnemøte
Kl. 12:00: Salg av baguetter og kaffi
Kl. 13:00: Bønnemøte
Kl. 16:00: Middag på Bibelskolen
Kl. 17:00: «De tusen småsårs krig» med Manfred Gerstenfeld
Kl. 18:00: Debatt: Skandinavia, Islam og Israel. Hege Storhaug innleder.
Kl. 19:30: Israelsmøte med Eva Olsvold Sundar og Gordon Tobiassen, sang ved Sissi og Johannes Kringlebotn

 
Fredag 17. juni:
Kl. 08:00: Morgenbønn
Kl. 09:00: Forumfakultetet
Kl. 11:00: Misjon, apologetikk og mediastrategi ved/ Marqus Fida, Kjell Tveter og Eivind Haaland
Kl. 14:00: Middag på Bibelskolen
Kl. 16:00: Foredrag ved Hanne Sophie Greve
Kl. 19:30: Kveldsmøte Mark Sartin,
Norvald Yri og Hans Bratterud.

 
Lørdag 18. juni:
Kl. 08:00: Morgenbønn
Kl. 09:00: Forumfaktultetet
Kl.10:00-10:45: Businesseminar v/Ulf Wiberg
Kl. 11 – 13.00: Norge IDAGs Generalforsamling
Kl. 14:00: Middag i Salen
Kl 15–17:00: Kvinner IDAG med Randi Filtvedt Johansen, Nina Karin Monsen, Grethe Tangen Olsen, Anita Apelthun Sæle, Trine Overå Hansen, Ingalis Malmo.
Kl. 18:00: Vekkelsesmøte med Jan Hanvold og Jørn Strand
Kl. 21:00: En KONSERT for alle generasjoner med Arvid, Ragnhild og Josefine Pettersen

 
Søndag 19. juni:
Kl. 08:00: Morgenbønn
Kl. 09:00: Forumfakultetet
Kl. 11:00: Nattverdsgudstjeneste ved Jan Eriksen. Sang: Dina Maria Åsen
Kl. 14:00: Middag på Bibelskolen
Kl. 17:00: Mirakelkveld v/ Svein Magne Pedersen. Sang: Dina Maria Åsen

 
Trenger du overnatting? Ring: Ågotnes hotell på tlf. 56 31 55 10. Merk bestillingen med Norge IDAG.
 

Om du ikke har bil, ordner vi transport. Meld fra til 55 92 29 00 eller 48 18 94 96
Trine Overå Hansen, trine@idag.no
08.06.2016 10:30

mandag 6. juni 2016

Will Graham

– Jeg tror på proklamer- ende forkynning
Will Graham sier den beste måten å evangelisere på er å åpne munnen. Han besøker flere norske byer i disse dager for å gjøre nettopp det.

Will Graham, Billy Grahams sønnesønn, er i disse dager på en rundreise i Norge og skal besøke både Tromsø, Trondheim, Bergen, Haugesund og Vennesla. Han er opptatt av at folk må bruke ord når de forteller om Jesus. – Jeg tror at proklamerende forkynning er den mest effektive formen for evangelisering. Du må med andre ord bruke munnen for å fortelle folk om Jesus, sier han.

– Uansett om du forkynner for store menneskemengder på et stadion, i et klasserom, gjennom humanitært arbeid eller evangeliserer en til en, så må vi bruke ord, sier Graham.
Han forteller at mange kristne mener de kan evangelisere ved at folk ser at de lever gode liv, og dermed vil spørre og få kjennskap til Gud ved deres godt levde liv.

– Problemet er at vi aldri kan leve gode nok liv. Vi er ikke alltid gode mennesker. Det står i Bibelen, i Romerne 10 vers 17, at troen kommer gjennom det man hører og av å høre Guds ord, så vi må fortelle folk om Jesus.
 
 Invitert til Norge
Will Graham jobber som evangelist for organisasjonen Billy Graham Evangelistic Association (BGEA) som arrangerer Norgesturneen kalt Wake up Norway på invitasjon fra norske kirker med Frank Søgaard i spissen.


– Vi kommer fordi vi er blitt invitert. Jeg spinner ikke globusen, lukker øynene og setter ned fingeren og bestemmer at jeg skal reise til Norge i dag. Kirkene her har invitert meg til å komme og forkynne. Vi er spente på å se hva Gud vil gjøre disse dagene når vi forkynner og gir folk en mulighet til å respondere, sier Will Graham.

Han forteller at det å komme på invitasjon også var noe hans farfar, Billy Graham, gjorde. – Det er en av tingene jeg elsker ved min bestefar, at han alltid jobbet gjennom de lokale kirkene. Han dukket ikke bare opp og ville ta over, men kom alltid på invitasjon, forteller han.
Will sier han er veldig stolt av farfaren sin som nå er 97 år gammel.
– Jeg bor bare tre minutter unna og besøker ham ofte. Han har det veldig bra, sier han.
 
Første gang
Når KPK møter Will Graham på Oslo Plaza er det første gang han besøker Norge, hvor hans verdensberømte bestefar forkynte for tusenvis av nordmenn for snart 40 år siden.


– Jeg ønsker å forstå Norge bedre. Jeg kjenner ikke kulturen og vet ingenting om landet og menneskene. Jeg har lyst å møte de kristne her og høre fra dem personlig hva Gud gjør i Norge og hva de ser skje, sier unge Graham. Han forteller at BGEA gjennom denne turneen vil introdusere Will Graham til kirkene og menneskene i Norge.

– Men vår primære grunn til å komme hit, er å fortelle folk om Jesus. Jeg skal forkynne i mange forskjellige kirker og snakke om hvordan folk kan ha et personlig forhold til Jesus, sier han.
 
I sin farfars fotspor
Da Billy Graham besøkte Norge i 1955 fylte han Ullevål stadion med 40 000 mennesker, ifølge NRK. Også i 1978 talte han til tusenvis i Oslo. Will Graham følger gjerne i sin farfars fotspor.


– Det er store sko å fylle, men det er gode sko. Jeg er veldig glad i min bestefar og er veldig stolt av ham. Han er ikke en perfekt mann, men han er en god mann som elsker Gud og er veldig ydmyk. Han kunne hatt alt han ville i verden, men han ville følge Jesus. Folk elsker min bestefar, så det er ganske enkle fotspor å følge, sier barnebarnet.
Det var likevel ikke en selvfølge at han skulle gå den veien.

– Jeg vokste ikke opp med et ønske om å gå i min bestefars fotspor. Jeg ville være lydig mot hva Gud ville jeg skulle gjøre, hva enn det måtte være. Så hadde det seg slik at Gud lot meg bli en evangelist, som min bestefar, og reise rundt i verden for å fortelle folk om Jesus og jobbe med lokale kirker. Han forteller at noe av det han elsker ved sin farfar var måten han forkynte på.

– Han forkynte alltid Bibelen. Det var veldig enkelt, ikke noe komplisert budskap, han forkynte evangeliet enkelt og greit, sier han.
 
Tok imot Jesus som 5-åring
Will Graham var ikke blitt seks år ennå da han bestemte seg for å ta imot Jesus.


– Min far lot meg ikke ta nattverd i kirka, og jeg trodde det var fordi jeg kunne søle druejuicen på gulvet, forteller Graham som trodde nattverden var snacks for de voksne på gudstjenesten.

Men om kvelden forklarte faren, Franklin Graham, den unge Will hvorfor han ikke kunne få nattverd.

– Han forklarte at for å få nattverd måtte jeg først kjenne Jesus personlig og be Ham om å tilgi meg for syndene mine. Jeg hadde ikke gitt mitt liv til Jesus. Det var mitt første steg mot å bli evangelist da jeg ba Jesus komme inn i mitt liv den gangen.
 
Brødsmuler på veien
Det var ingen bestemt hendelse som førte Will Graham inn i sin bestefars fotspor som evangelist.


– Jeg følte alltid at jeg ville bli kalt inn i kristen tjeneste, men det var ikke en bestemt hendelse som førte meg dit jeg er i dag. Når jeg ser tilbake kan jeg se et spor, som små brødsmuler, der jeg ser hvordan Gud gjorde alt dette, forteller Graham.

Han forteller at når de fikk beskjed på skolen om å tegne hva de ville bli når de ble store, tegnet de fleste guttene en quarterback i amerikansk fotball. – Jeg tegnet en åpen bibel og et headset av den typen som piloter bruker. Jeg tegnet dem fordi jeg ville bli noen som fløy rundt og fortalte folk om Jesus, forteller evangelisten.

– Dette var en av de første brødsmulene jeg ser når jeg ser tilbake. Gud la det i hjertet mitt å skulle forkynne.
 
Ufrivillig jobb i kirken
Will Graham forteller at han på high school gav seg totalt over til Herren. – Jeg overgav hele fremtiden min. Jeg var veldig religiøs. Jeg elsket Herren og fulgte Herren. Jeg sa «Herre, hva enn du vil jeg skal gjøre i livet vil jeg gjøre», forteller han.


Etter high school gikk veien videre til et kristent college og teologiske studier. Under studiene ble Will utfordret til å jobbe i en kirke.

– Jeg ville ikke jobbe i kirken. Jeg ville hjelpe min far. Jeg ville forkynne, men jeg ville ikke være pastor i en kirke, forteller han.

Mannen fra kirken fikk overtalt Will til å jobbe der, for å få en erfaring på hvordan en lokal kirke fungerer. Denne erfaringen kunne han bruke i organisasjonene BGEA eller Samaritan’s Purse som begge styres av hans far og alltid jobber med lokale kirker.

– Jeg sa jeg kunne være der i seks måneder, kun for å lære og få erfaringen. Jeg ble der i åtte år, sier Graham og ler.
 
Fra pastor til evangelist og forkynner
I løpet av de åtte årene ble Will Graham pastor i kirken.


– Jeg ønsket aldri å bli pastor, men fant at jeg elsket det. Gud forandret hjertet mitt denne tiden og det var da jeg begynte å forkynne, forteller han. Mens han var pastor i kirken gjennomførte Will evangeliske «korstog», som de kalte det utadrettede arbeidet.

– Som pastor gjorde jeg «Billy Graham korstog» for første gang. Og i 2006 kalte Gud meg bort fra kirken for å komme å jobbe fulltid for BGEA med evangelisering.
 
Samme rolle, nye steder
Will Graham forteller at hans rolle nå er ganske lik den hans farfar tidligere har hatt.


– Det er ganske mye likt. En del av min rolle er å møte de kristne i dette området og få tilbringe tid med kirkelederne og folkene i kirkene. Selv om jeg kun er her i 8 dager, gir dette meg en mulighet til å møte folk og få førstehåndskunnskap om hva Gud gjør og hva de ser skje. Det er ganske likt som det min bestefar ville gjort, sier Will Graham.
Selv skal han dra steder Billy Graham aldri var.

– Jeg skal nord for polarsirkelen, til Tromsø, hvor min bestefar aldri har vært. Men jeg gjør det samme som han gjorde. Da min bestefar var her kom alle til Oslo, tror jeg, mens jeg reiser rundt overalt, sier Will Graham.

– Vi vil vise de kristne at Gud fremdeles virker og fremdeles ønsker å virke i dette landet. Vi ønsker å hjelpe dem å nå sitt lokalsamfunn med Jesus. Jeg vil oppmuntre dem til å evangelisere og fortelle andre om Jesus, sier forkynneren.
Han forteller at han ønsker å takke alle de kristne i Norge som husker og har bedd for farfaren og familien hans.

– Min bestefar har mange gode minner, spesielt fra Oslo. Forhåpentligvis får jeg skape noen nye minner her også. Jeg ser frem til å reise tilbake og fortelle ham om hvordan det er i Norge nå. 


KPK
Av: Ingunn Marie Ruud, KPK
05.06.2016 22:29

søndag 22. mai 2016

Frykter




Frykter de voksne elevene mister tilbud

Eksistensen til den kristne skolen Danielsen Intensivgymnas i Bergen trues fordi skatteetaten mener elevene deres er i feil aldersgruppe.

Danielsen Intensivgymnas er ikke internatskole, men tilbyr utdanning til studiekompetanse for voksne elever som ikke har fått fullført videregående skole. Også her har skattemyndighetene sendt varsel om tilbakebetaling av momskompensasjon.
– For to år siden fikk vi et varsel fra Skatt Vest om krav om tilbakebetaling av momskompensasjon fra 2006 og frem til 2014. Dette utgjør rundt 5 millioner kroner + renter på rundt 1 million, forklarer rektor Asle Ystebø.

Han forteller at Skatt Vest i tillegg har holdt tilbake momsrefusjon for skolen siden 2014, noe som tilsvarer rundt 2 millioner kroner.

– Plutselig kommer det en ny lovforståelse der vi på veldig kort varsel blir avkrevd til sammen 8 millioner kroner. Dette utgjør en reel trussel for vår eksistens, sier rektoren.
Foreløpig er det ikke gjort noe endelig vedtak i Skatt Vest i denne saken.
 
Elever som faller gjennom
Flertallet av de rundt 400 elevene på Danielsen Intensivgymnas er personer som per i dag ikke har rett på plass i offentlig videregående skole.


– Det kan være klassisk drop-out, folk som ikke har fått kommet i gang eller folk som har gått yrkesfag uten å komme i mål, forteller Ystebø.

Skatt Vests begrunnelse for å kreve tilbake momskompensasjon skal være at videregående opplæring for voksne er pålagt fylket, men ikke knyttet til individuelle rettigheter for de voksne mellom 21 og 25 år.

– Dette er en gruppe som har falt mellom mange stoler i livet. Nå ser det ut som om de også kan falle mellom to stoler her og miste dette tilbudet, sier Ystebø.
 
Redusert statstilskudd
Ystebø er tydelig frustrert over at retten til momskompensasjon tolkes så ulikt.

– I samme periode som skatteetaten krever tilbakebetaling har både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet utbetalt oss redusert statstilskudd fordi de mener vi har rett på momskompensasjon, forklarer han. Statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet sier at ansvaret for regelverket om momskompensasjon ligger under Finansdepartementet. – Jeg kan ikke gå inn i hvordan dette regelverket skal tolkes. Jeg forstår det slik at Skatt Vests vedtak er basert på at de aktuelle elevene er voksne uten rett til opplæring, og at det dermed ikke er tale om en lovpålagt tjeneste, sier hun.
 
Ulik lovforståelse
Også Sivilombudsmannen har ifølge Ystebø vurdert i en lignende sak at skatteetatens lovforståelse ikke er riktig.


– På grunn av at Skatteetaten er uenig med Kunnskapsdepartementets vurdering, og stiller seg over Sivilombudsmannens vurderinger, risikerer vi å rammes vi av et grovt urimelig skattekrav, sier han.

Skattedirektoratet svarer svært generelt på KPKs henvendelse: – Det er Skatteetatens oppgave å påse at regelverket blir fulgt i henhold til loven og at de som får utbetalt kompensasjon har rettmessig krav på dette. Kompensasjonsloven fastsetter i § 11 at den som uriktig har krevd og fått utbetalt kompensasjon av merverdiavgift skal tilbakebetale det uriktig utbetalte beløp, sier seksjonssjef i rettsavdelingen til Skattedirektoratet Lars Jone Skimmeland.
 
Ikke lov å spare
Rektoren forteller at Friskoleloven legger sterke begrensninger på hvor mye egenkapital skolen kan bygge opp.


– Vi er pålagt å bruke opp pengene vi får tildelt per elev mens eleven går på skolen. Vi har derfor ikke hatt mulighet til å bygge opp en økonomisk buffer som gjør det mulig å betale et slikt krav, sier han.

Skolen har vært i dialog med både Skatt Vest og politikere i Finansdepartement og utdanningskomiteen.

– Fra politikere har vi fått tilbakemelding på at dette kravet virker urimelig. Vi håper stortingspolitikerne kan finne en løsning som sikrer at vi kan fortsette med tilbudet vårt, sier Ystebø. KPK

Bildetekst: Danielsen Intensivgymnas har fått varsel om tilbakebetaling av momskompensasjon helt tilbake til 2006 fordi elevene deres, ifølge Skatt Vest, er i feil aldersgruppe. FOTO: Danielsen Skoler


Av: Ingunn Marie Ruud, KPK
13.05.2016 17:54

mandag 16. mai 2016

Folkekirken

Nå er folkekirken skilt fra staten
Den norske kirke jubler over sin egen selvstendighet. Tirsdag vedtok Stortinget å gjøre folkekirken selvstendig. Fra 1. januar 2017 er Den norske kirke et eget rettssubjekt, og alle kirkens statsansatte blir fra årsskiftet kirkelig ansatt.

– Med dette blir det tatt et stort skritt videre. Samarbeidet på tvers av alle partigrenser har vært godt, og det er viktig for denne saken, sa saksordføreren fra Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomite, Norunn Tveiten Benestad (H) i Stortinget 10. mai.
 
Bred tilsluttning
Etter hundre år med kirkereformer og stadig styrkede nasjonale og internasjonale rettsnormer for vern av religionsfriheten, ønsker Den norske kirke nå tydeligere å framstå som et eget trossamfunn.
 

Stortingsvedtaket gir konklusjonen på en prosess som omfatter utredningsarbeid fra både kirken og regjeringen siden 1998.
 

Det var et nesten enstemmig storting som sto bak grunnlovsendringene i 2012. Endringene i Kirkeloven fire år senere ble også vedtatt nesten enstemmig.
 

– Det er gledelig at alle partier på Stortinget bidrar konstruktivt i den skrittvise prosessen Kirkemøtet har bedt om, sier direktøren i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.
Han har vært aktivt med i dette arbeidet de 10 årene han vært leder i Kirkerådets sekretariat.
 

– Prosessen med å endre statskirkeordningen er godt forberedt fra kirkens side. Dette handler om en stat som ikke lenger kun knytter seg til ett trossamfunn, og en kirke som i større grad fristilles til å være selvstendig trossamfunn. Vi har forsøkt å tilrettelegge endringene slik at medlemmer og ansatte skal merke minst mulig til dem, sier han.
 
Gratulerer kirken
Fra Stortingets talerstol understreket kulturminister Linda Hofstad Helleland at den brede kirkelige og politiske tilslutningen til prosessen har vært avgjørende.


– Reformer i den kirkelige lovgivningen har skjedd gradvis. Trinn for trinn er det etablert kirkelige organer på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Jeg gratulerer kirken med den store dagen og ønsker lykke til med ansvaret og forpliktelsene som ligger i det å være eget rettssubjekt, sa statsråden. KPK

Foto: Etter stortingsdebatten om endringene i Kirkeloven 10. mai 2016. Fra venstre: Iselin Nybø Norunn (V), Norunn Tveiten Benestad (H), direktør i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen, Anders Tyvand (KrF), Tone Merete Sønsterud (A) og leder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.


KPK
11.05.2016 12:48

onsdag 11. mai 2016

Hamas sier de vil ha fred

Hamas sier de vil ha fred, men ruster for krig mot Israel
Ordet og Israels fylkessekretær i Rogaland, Bjarne Bjelland 2016.05.07

Det er snart to år siden Israel var i åpen krig med Hamas i Gaza . Denne krigen varte i 50 dager sommeren 2014. Etter at Hamas overtok styringen på Gaza i 2007 har det vært flere kriger og trefninger mellom Hamas og Israel takket være beskytningen fra Gaza mot områder inne i Israel


Ordet og Israels fylkessekretær i Rogaland, Bjarne Bjelland

"Operasjon Protective Edge" i 2014 ble iverksatt for å stoppe raketter sendt fra Gaza og videre å ødelegge underjordiske tuneller gravd fra Gaza og inn på israelske områder. Krigen medførte døde og skadete og skade på bygningsmateriell på begge sider. Sivilbefolkningen i Gaza ble utsatt for de største lidelsene ved tap av menneskeliv og bygninger. Flere barn ble også drept i Gaza. Ødeleggelse av bygninger medførte også at mange ble gjort hjemløse.

En labyrint av terrortunneler ble avslørt under krigshandlingene. Avsløringene viste at tunnelsystemet har vært godt planlagt og jobbet med i lang tid. Tunnellene var 30 meter dype og ofte 25 km i lengde utstyrt med elektrisitet, mat, forsyninger og våpen. IDF (israelske forsvaret) sendte ut bilder av beslaget som viste hvordan Hamas jobber og hvordan de utstyrer tunellene. Det ble også anslått at terrororganisasjonen må ha brukt opp mot 800 tonn sement på de underjordiske tunellene. Grunnen til at Israel nettopp brukte bakkestyrker i krigen var nettopp oppdagelsen av disse tunnelene.

Igjen opplever Israel at Hamas er i full aktivitet med tunnelbygging. Hamas-leder Mahmoud al-Zahar har nylig sverget på at våpenhvilen vil bli trosset og at det vil gjøres gjennom Hamas viktigste virkemiddel, nemlig "byggingen av nye tunneler". De siste ukene har igjen Israel avslørt nye tunneler inn på israelsk område. Det er også gjennomført flere granatangrep fra Gaza mot Israel, noe som igjen har medført israelske flyangrep mot baser tilhørende Hamas.

Israelske medier har meldt at en kjent Hamas-terrorist ved navn Mahmoud Atawa skal ha gitt omfattende opplysninger til Israel etter at han ble arrestert for en måned siden. Han skal ha avslørt nøyaktig hvor tunneler bygges, hvordan Hamas bruker private hus for å skjule byggeaktiviteten og hvilke metoder og materialer som benyttes i tunnelbyggingen.

Atawa skal også ha pekt ut hvor spesialstyrkenes angrepstunneler ligger. Disse tunnelene skal brukes til overraskelsesangrep på israelske soldater og sivile. Atawa skal ha vært involvert i denne aktiviteten i nesten ti år og hatt en høy posisjon i Hamas. Han avslørte i avhør at Hamas i tillegg til angrepstunnelene også graver et tunnelsystem inne på selve Gazastripen.

De siste ukene har igjen Hamas sendt raketter inn i Israel. Hamas har åpent erklært at de planlegger neste krig mot Israel, og demonstrerer sin kapasitet ved å drive ukentlige prøveskytinger av raketter. Samtidig utvider de sitt nettverk av tunneler nær grensen til Israel.

Ifølge pressetalsmann Bjørn Hermann i IDF har Hamas nå bygget opp sitt lager av kortrekkende raketter til samme nivå som før krigen i 2014.

Det er på tide at FN og det internasjonale samfunnet nå får hodet over kanten og tar til seg de opplysningene som nå kommer fra dette området. Hamas ønsker igjen krig mot Israel og bruker millioner av dollar for å bygge ut tuneller og kjøpe våpen til en ny konflikt mot Israel som igjen vil ramme deres egen befolkning.

FN og andre land bør snart vise styrke og stille krav overfor denne terrororganisasjonen som setter sin egen sivilbefolkning i en slik situasjon. Hadde det vært et annet land en terrororganisasjon hadde gravd seg inn under jorden på deres territorium i den hensikt å angripe landets innbyggere hadde dette skapt et ramaskrik og krav om tiltak snarest. Men, når Israel blir truet sitter FN og det internasjonale samfunnet musestille i båten.