Ultraortodokse

Sterk økning i antall ultraortodokse som verver seg til hæren
 
Ordet og Israel, Danmark 2014.05.08

En av fjorårets mest politiske problemer i Israel har vært spørsmålet om ultraortodokse jøders plikt til å tjenestegjøre i hæren


Ortodokse haredimjøder i militærtjeneste i Jordandalen

Tvisten endte med at antall ultraortodokse vernepliktige økte det siste året. Det har medført at de ultraortodokse ledere har reagert med sinne. Men tall fra IDF - hæren - viser at i de siste seks årene har det vært en markant økning i antall ultraortodokse som har gått inn i hæren.

I 2008 var tallet 288, i 2011 hadde dette steget til 1282. I 2013 vervet 1858 unge ultraortodokse seg til militærtjeneste i IDF.

Det er en veldig stor økning i løpet av de siste årene. Økningen er kanskje relatert til den generelle tendensen til noen ultraortodokse, til tross for at deres rabbinere ikke ville at de skulle bli mer integrert i det israelske samfunnet.

En bredere utdanning i hæren samt tilgang til Internett gjør at de ultraortodokse trekkes mot militærtjeneste, selv om noen rabbinere kjemper hardt mot.

Men det er fortsatt store forskjeller hos de ultraortodokse og blant sekulære israelere og vanlige ortodokse. Av sistnevnte tar nesten alle sin tjeneste i hærer.

På slutten av 2013 og begynnelsen av 2014 har det vært en svak nedgang i antall ultraortodokse, som har gått inn i hæren. Det har trolig sammenheng med den intense kampen mot militærtjeneste, som har kommet fra deres ledere.

Mitt liv som Kristen

Vitnesbyrd

Mitt liv som kristen.

Ole Ljungberg

Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.

Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.

Da min mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre leste mye for oss, da vi var små.

Da jeg ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken

Min barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy utenfor Kragerø.

Skolen begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg

tredje til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.

Niende klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane der min mor fikk seg jobb som lærerinne.

Vi flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv om jeg falt fra.

Militæret kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.

Etter militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.

Så ble jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år, etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.

Jeg jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.

Etter et par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort

Faren min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen, dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.

For ca tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har hjulpet meg dit jeg er i dag.

Jeg bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen

”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.

Jeg startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en videreføring av alfakurset.

Så jeg vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.

Ole Ljungberg

Eidsvollsfedrene

Eidsvollsfedrene stengte jødene ute med fullt overlegg i 1814
Vårt Land 2014.05.02

– Den viktigste lærdommen vi kan trekke er kanskje at kilden til det beste i oss – som individer og som folk – kan ligge svært nær kilden til det verste, sier Håkon Harket etter seks års arbeid med å finne ut hvorfor Eidsvollsmennene vedtok en paragraf som stengte jødene ute


Artikkelforfatteren Håkon Harket

"De 112 Eidsvollsfedre visste hva de gjorde, da de vedtok å stenge jøder ute fra Norge. Det var slett ikke noe arbeidsuhell," sier Håkon Harket.

Jødeparagrafen
Grunnlovens paragraf 2 vedtatt på Eidsvoll i 1814 er blitt hetende jødeparagrafen.
«Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»
I 1842 lykkes Henrik Wergeland med å få Stortinget til å behandle en opphevelse av paragrafen.
Et flertall stemte for å fjerne det, men med 51 mot 43 stemmer var ikke flertallet stort nok til å endre Grunnloven.
Ved fjerde gangs behandling ble endringen vedtatt i 1851.

Idéhistoriker og forlegger Harket har de siste seks årene saumfart arkivene og konkluderer med at vår jødeparagraf ble vedtatt med vitende og vilje. Nicolai Wergeland hadde med seg et utkast til jødeparagrafen til Eidsvoll: «Ingen Person af den jødiske Troesbekjendelse må komme indenfor Norges Grændser, langt mindre bosette sig der.»

Med forsett. Harket har villet finne ut hvordan en av verdens mest liberale grunnlover kunne inneholde en paragraf som stenger et folk ute. Hva ble sagt? Hvem sa det? Og hvor hadde de sine tanker fra?

Blant de femten som satt i konstitusjonskomiteen var det fire teologer, seks jurister, tre offiserer, én kammerherre og én professor i gresk. Ingen av dem var bønder.

– Den antisemittiske jødeparagrafen ble ikke til ved et arbeidsuhell. Grunnlovens paragraf 2 ble forfattet av våre aller mest opplyste menn, sier Harket.

Dekkoperasjon. Med boken ­Paragrafen gjendriver han myter og usannheter. Han går i rette ikke bare med Nicolai Wergeland, men også med sønnen Henrik. Da 17. mai-feiringens far nær 30 år senere kjempet for å få jødeparagrafen opphevet, etterlot han seg samtidig et feilaktig inntrykk av hvordan paragrafen kom til.

– Henrik Wergeland hadde så å si vokst opp med primærkildene, men det forblir et faktum at jødeparagrafens tyngste motstander forble taus når han ville gi ettertiden en troverdig forklaring på hvordan paragrafen hadde kunne oppstå, sier Harket.

Han underslo ikke at faren Nicolai og hans egen sjef Georg Sverdrup spilte en rolle, men etterlot likevel inntrykk av at det var den uopplyste bonde som hindret jødene adgang til riket.

Opplyst kjellermørke. Debatten om jøders borgerrett var blitt ført siden 1780-tallet. Riksforsamlingens fremste medlemmer kjente dette internasjonale ordskiftet svært godt. Debatten bidro til at de rundt 2.400 danske jødene fikk sitt borgerlige fribrev 29. mars få uker før jøder ble nektet adgang til riket i den norske grunnloven.

– Man kan godt si at tankegodset bak jødeparagrafen er hentet fra det europeiske kjellermørke, men det er i så fall opplysningstidens kjellermørke, sier Harket.

Grunnlovens far, sorenskriver Christian Magnus Falsen, argumenterte politisk: «Fordi jøden aldri kan bli god borger av noen stat hvor ikke jøder regjerer.» Han fikk følge av Nicolai Wergeland: «Fordi en sann jøde aldri kan bli en god borger.» Georg Sverdrup advarte mot at jødene ville bli «en stat i staten».

– Hvor mye av argumentasjonen er kirkelig tankegods?

– Det kirkelige og det sekulære tankegodset er et stykke på vei overlappende. Prestene i riksforsamlingen spilte en viktig rolle på begge sider i debatten. Men argumentasjonen var politisk. Bergenbiskopen Johan Nordahl Brun kunne ha utgjort en forskjell, han var kjent som en sann venn av det jødiske folk, men han var ikke på Eidsvoll. Det er opplysningstidens tanke­gods som fører ordet, også blant prestene. Jeg har ikke funnet noen direkte referanser til Luthers vanvittige jødehat i materialet fra Eidsvoll. Voltaire, Michaelis, Kant, Fichte og Buchholz hadde derimot en påviselig direkte innflytelse på ­tankegodset.

Også vi. Harket understreker at han ikke ser ned på eidsvollsmennene.

– Jeg er snarere slått av deres vide orientering. Det som slår meg er deres arroganse, og at de på samme tid kan være så opplyste og likevel så blinde, sier han.

Det mener han det er all grunn til å tenke gjennom også i dag. Det er ikke alltid de sprenglærde dydsmønstrene som har den beste dømmekraften. Han understreker at hva de tenkte og vedtok ikke gjør eidsvollsfedrene ansvarlige for et folkemord som fant sted 130 år senere, men at det heller ikke kan gjelde andre regler for norsk historieskrivning enn for tysk. De tekster de støttet seg til er blant antisemittismens klassikere. Vårt ansvar er å konfrontere, snarere enn å underslå, de ideene som motiverte paragrafen, sier han.

Uutforsket. Selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi tror vi vet om 1814, har den langt på vei vært et uutforsket felt, påpeker Harket. Han er den første som har gjort en grundig lesning av Falsens håndskrift om Moses og Hebreerne, men også hans universalhistoriske notater i mange bind har fått ligget nesten urørte.

– Hvorfor er det ikke forsket på, tror du?

– Jeg vet ikke, men det er påfallende at en så sentral del av vår historie er lite forsket på ettersom et rikt materiale har vært tilgjengelig hele tiden.

Det var i arbeid med boken Jødehatet (2005) det ble klart for Harket at realhistorien om grunnlovens jødeparagraf ikke var skrevet. Den gang antydet han at det må ha dreid seg om overleverte fordommer fra den religiøse tradisjonen kombinert med lesefrukter fra den nyere antisemittiske litteraturen.

Lesefrukter. Han minner om at den franske opplysningsfilosofen Voltaire på den ene side er kilde til den allmenne toleranse og på den andre til forakten for jødedommen. I Falsens håndskrifter har Harket møtt en leser som er dypt engasjert og bredt orientert langt utover det nordiske.

– Han hadde omfattende kjennskap til særlig tyske, franske og latinske originalskrifter. Han leser ikke bare «de store, udenlandske forfattere», men også deres kilder – de antikke profanskribentene som opplysningens diktere, dramatikere, historikere, filosofer og teologer i siste halvdel av 1700-tallet tilla så stor vekt. Falsen er fullt på høyde med tidens brennende spørsmål i Europa, påviser Harket.

Stor enighet. I selve debatten sa Falsen lite. Først i en fotnote som skriver seg fra 1817 tilkjenne­gir han sitt syn slik at det ikke er rom for tvil: «Jøden tænker aldeles ikke paa Arbejde; hele Dagen ligger han paa Luur, om han kan fravinde nogen en Fordeel»

– Tok ingen til orde mot paragrafen?

– Grev Wedel Jarlsberg var en av de få som i noen grad talte jødenes sak. Juristen og fruktbonden Arnoldus Koren fra ­Ullensvik krevde full trosfrihet, men berører ikke jødespørsmålet spesielt. Hans innlegg var blant forsamlingens mest liberale, men kom fra dens minst ansette medlem. Koren ble kalt både en gjøgler og en narr. Og det virker ikke som han deltok i debatten utover å lese sine strøtanker høyt for forsamlingen. Prost Peter Hount er referert på ønsket om å sikre unntak fra et generelt forbud for spesielt ressurssterke jøder.

– Opplysningsteologen og prosten Hans Midelfart skal ha understreket det inhumane og intolerante i å utelukke en stor gruppe medmennesker på grunn av trosforskjeller. Midelfart var den som virkelig kjempet en kamp. Nicolai Wergeland mente at «Israeliterne, som havde hele Jorden til Fædreland, kunne gjerne lade os beholde for os selv denne Afkrog paa Kloden.» Hount påpekte konsekvensen av en slik tankegang: «Dersom enhver Stat vilde følge en saa uliberal Grundsætning, vilde Jøderne blive fortrængte af Jorden.» Det gjør så Nicolai Wergeland til sitt eget argument i 1842, sier Harket.

Også andre. Hvor unik var jødeparagrafen i samtidens grunnlover? De franske jødene ble i konstitusjonen fra 1791 for første gang behandlet som likeverdige borgere. I den amerikanske grunnloven er det religiøse frihetsprinsipp selve fundamentet for kravene om menneskerettigheter. Den spanske Cádiz-konstitusjonen fra 1812 skiller seg ut med å videreføre landets tradisjon for religiøs tvang, men deres lov rettet seg ikke mot jøder spesielt, men mot alle annerledes troende.

Forut for sin tid. I 1821 gis alle Bremens jøder reisepass. Ingen nye skal få adgang. Sett i et europeisk samtidsperspektiv gir det vel så god mening å si at den norske grunnlovsparagrafen var forut for sin tid, som at den var en etterglemt sten, sier Harket.

Israelsk innovasjonsselskap

Israelsk innovasjonsselskap har utviklet et apparat for utvinnning av vann fra luften
Start-up Israel 2014.04.26

Det israelske innovasjonsselskapet WaterGen har utviklet et apparat som kan utvinne 250 - 800 liter drikkevann fra luften pr. døgn


Denne maskinen gjør luft til drikkevann

Verdens helseorganisasjon melder at 780 millioner mennesker ikke har tilgang til rent vann, og 3,4 millioner dør hvert år på grunn av vannbårne sykdommer. Det israelske selskapet WaterGen forteller at deres vanngenerator er det mest effektive og billige apparatet for fremstilling av vann fra luft. Selskapet mener at deres apparat kan spille en viktig rolle for å lindre vannkrisen i områder i verden hvor det er stor vannmangel.

Det israelske vannutvinningsapparatet er allerede i bruk av Israels forsvar, men er også solgt til forsvaret i sju andre land. WaterGen forteller at apparatet egentlig er tiltenkt sivilt bruk. Andre firmaer selger også lignende apparater, men WaterGens er idag det mest effektive og billige som finnes. Apparatet har stor kapasitet, idet kan utvinne 250 - 800 liter drikkevann fra luften pr. døgn.

«Luften i f.eks. Negevørkenen trekkes inn i apparatet og passerer et Genius vannvekslersystem, som kjøler ned og renser luften og starter kondensering av vanndamp, som samles i en oppsamlingstank inne i enheten. Vannet går gjennom et omfattende vannfiltrerings system, som renser det fra mulige kjemiske og mikrobiologiske forurensninger. Dette vannet holdes kontinuerlig renset for å ha den høyeste kvalitet over tid,» forteller selskapet leder, Arye Kohavi.

Asiatiske land importerer

Asiatiske land importerer nå mer varer fra Israel enn USA
The Jerusalem Post 2014.04.23

Ifølge Foreign Trade Authority i Israel forbigår nå den asiatiske verdensdel USA som Israels andre største eksportdestinasjon


Statsminister Benyamin Netanyahus møte med Kinas utenriksminister Wang Yi den 18. desember 2013

EU er fortsatt den største importør av israelske varer. Som enkeltnasjon et USA likevel den nasjon som importerer mest varer fra Israel.

Utenriksdepartementet i Israel antar at eksporten til Asia vil vokse fra 21 prosent av den totale eksporten i 2013 til 24,5 prosent i 2018, mens den samlede eksporten til EU og USA vil gå ned fra 63 prosent til 59,9 prosent. Eksporten til alle andre land utgjorde 16 prosent i 2013, og er anslått å falle til 15,5 prosent innen 2018. For ti år siden utgjorde Asias import fra Israel bare 15 prosent.

Israels økonomiminister Naftali Bennett fremhever departementets arbeide med å styrke eksporten til Asia, som for eksempel å fokusere mer på kommersielle utsendinger til regionen samt å ta skritt mot frihandelsavtaler med Kina og India.

Ifølge tall fra Foreign Trade Authority i Israel, vil industrieksporten til Asia vokse 1,9 prosent i 2014 og 4,2 prosent i 2015.

OECD

OECD anslår at Israel får den sterkeste vekst av organisasjonsens medlemsland i 2015
Israel Hayom 2014.04.21

Økonomer ved Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling - OECD - anslår at Israels økonomi vil få en vekst på 3,5 prosent i 2015


Israels shekel anslås å bli sterkere i årene som kommer

Israel vil således få den høyeste vekst av samtlige 33 medlemsland i OECD. Rapporten spår at Israels økonomi vil holde seg sterk i årene som kommer.

En rapport fra organisasjonens økonomer anslår at den israelske økonomien vil ha en vekstrate på 3,4 prosent i 2014. De andre medlemslandene vil ligge meget lavere med en gjennomsnittlig vekstrate på kun 2,7 prosent.

Rapporten roser også Israels innsats for å redusere arbeidsledigheten. OECD anslår at mens ledigheten i Israel ventes å nå 6,9 prosent i 2014 sammenlignet med 6,2 prosent i 2013, vil den fortsatt være lavere enn den gjennomsnittlige arbeidsløshet på 7,8 prosent, som er forventet i de andre OECD-medlemsstateene.

OECD anslår at Israels arbeidsløhet vil falle til 6,5 posent i 2015. Denne vil dermed ligge meget lavere enn resten av medlemslandene, som anslås å få en gjennomsnittlig arbeidsløshet på 7,5 prosent i 2015.

Dette viser at Israels økonomi vil blomstre fremover, samt at arbeidsløsheten vil falle. Israel vil således skille seg positivt ut i forhold til de 32 andre medlemsland i OECD.

Muslimske arabere i Nasaret

Muslimske arabere i Nasaret demonstrerer mot at kristne arabere verver seg til Israels hær
Dagen 2014.04.15

En gruppe arabiske ungdommer har demonstrert i Nasaret mot at stadig flere kristne arabere går inn i Den israelske hær (IDF). – Løgner innpakket i et show, sier Shadi Halloul


En israelsk tanks vokter grensen mot Syria

Arabiske ungdommer reagerer på at kristne arabere lar seg innrullere i IDF. Lørdag demonstrerte en gruppe ungdommer fra Hadash-partiet i Nasaret, der unge av begge kjønn med lekegeværer og kledd i militære uniformer marsjerte til plassen ved Mariakilden i sentrum av byen. De hevder at kristne arabere som går inn i IDF, splitter og svekker den arabiske folkegruppen i Israel.

En løgn
Den arabiske arameeren Shadi Haloul som leder Det Israelske Kristne Rekrutteringsforumet, tar avstand fra holdningene til aksjonistene i Nasaret.

– Denne aksjonen var ingenting annet enn en ny løgn innpakket i et show md brodd både mot de arameiske kristne i Israel, mot landet Israel og mot Den israelske hær, sier Halloul til Dagen.

Han sier dette var muslimske arabere som protesterer mot IDF. At 130 kristne arabere i IDF skal utgjøre en fare, rister han på hodet av.

– Det er latterlig når de hevder at 130 kristne arabere splitter det arabiske samfunnet. De bruker vår kirke og vårt folk som gisler for å kunne fortsette sine løgner mot den eneste demokratiske staten i regionen. Men dette skal de ikke lykkes i. Vi er her for å forsvare oss som kristne og vår israelske stat som beskytter oss og sikrer oss friheter som ikke finnes i noe annet arabisk land, sier Halloul.

Et spill
De arabiske protestantene i Nasaret erklærte området ved Mariakilden for en lukket militærsone og satte opp piggtråd og sjekkpunkt rundt plassen. Andre ungdommer opptrådte som sivile for å vise hvilke problemer de blir påført når de skal inn og ut av området. I hovedgaten i Nasaret demonstrerte flere titalls mennesker imot ordningen om at arabere kan la seg innrullere i Den israelske hæren.

I en brosjyre som ble delt ut under aksjonen står det at «splittende etnisk debatt danner grobunn for innrullering av arabere i det militære, og for å avskjære palestinsk ungdom fra tilhørighet til sitt folk, og for å utelukke den palestinske nasjonale minoriteten i Israel og oppdele dem i fiendtlige grupper.»

Aktivisten Amjad Shabita fra ungdomsbevegelsen i Hadash sier til avisen Haaretz at aksjonen var en stor suksess.

– Vi tok grensegjerdet, minefeltene og de rutinemessige overgrepene mot uskyldige sivile i de okkuperte områdene inn i selve hjertet av Nasaret, sier Shabita til avsen Haaretz.

Kristne inn i IDF
Den ortodokse presten Gabriel Nadaf i Nasaret har gått i bresjen for å få kristne arabere til å gå inn i IDF. Statsminister Benjamin Netanyahu har rost initiativet på det sterkeste og sier regjeringen ikke vil tåle noen form for overgrep mot kristne arabere i IDF eller mot deres familier.

I følge en kilde i den israelske hær var det ved nyttår 130 kristne arabere i aktiv tjeneste og 400 kristne arabere i reservestyrkene i IDF. Dette er det høyeste tallet registrert de siste årene, og det er doblet etter initiativet fra fader Nadaf.