MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) »
hvorfor støtte israel? » Du bør støtte Israel fordi landet har gitt det jødiske folket nytt håp
Fyrverkeri over Haifa på
Uavhengighetsdagen. (Illustrasjonsfoto: Reut C, flickr.com)
Du bør støtte Israel fordi landet har gitt det jødiske folket nytt håp
Hvorfor støtte Israel? – Fordi
staten har gjenopprettet det jødiske folks livshåp etter deres histories
største tragedie. Israel har endret jødisk liv radikalt til det bedre.
Av Conrad Myrland
Publisert:
05.04.2014, kl. 10:00 am
Oppdatert:
04.04.2014 kl. 9:45 pm
- Denne artikkelen er femte del av artikkelserien Hvorfor støtte Israel? som blir publisert på Miff.no fra og med 21. mars 2014.
Da nazistene kapitulerte sommeren 1945
var 1 av 3 av alle verdens jøder utryddet i løpet av drøye fem år. Tenk
hvor mange framtidige Nobelprisvinnere verden mistet! Tenk hvor mye
religiøst og kulturelt liv som lå som aske i kremasjonsovnene i
utryddelsesleirene, eller som lik i store massegraver i Øst-Europa! Det
var historiens største katastrofe for det jødiske folk.
Men noen år senere hadde det jødiske folk opplevd
historiens største seier.
De hadde opprettet en ny stat i området hvor deres nasjonale og
religiøse forfedre hadde sin stat to, tre tusen år tidligere. De hadde
holdt stand mot kraftige angrep fra nabostatene og var tatt opp i FN som
medlemsstat.
Hvordan Staten Israel ga håp til verdens jøder som hadde mistet alt håp under Holocaust kan ikke undervurderes.
- Helt siden den gang har Israel representert for jødene livets seier
over døden, håpets seier over fortvilelsen, muligheten til en framtid
hvor en ødelagt fortid truet med å overskygge alt, skriver Daniel Gordis
i boken
Saving Israel.
Israels blotte eksistens roper ut ”Hitler vant ikke!”.
Nye høytidsdager
De siste to tusen år hadde jødene ikke fått noen nye høytidsdager.
Etter Holocaust og Israels opprettelse har de fått tre nye. Først kommer
minnedagen for seks millioner jøder som ble drept under Holocaust. Én
uke senere følger minnedagen for alle soldater som har mistet livet i
kamp for den moderne jødiske staten.
Rekken med sørgehøytider blir brutt dagen derpå, med
Yom Ha-Atzma’ut,
festen for Israels uavhengighet. Symbolbudskapet er krystallklart:
Israel handler om å gjenopprette håp i det øyeblikket det så ut som om
alt håp var ute.
Israels opprettelse er fortsatt en kraftig vitamininnsprøytning
for jødisk liv i diasporaen. ”Kan det jødiske folk overleve uten ankeret
Israel? Det er nesten ingen sjanse for det,” mener Gordis.
Derfor er moderne antisemitter nesten alltid også antisionister. De forstår hvor viktig staten Israel er for jødisk liv!
Balfour-erklæringen fra 1917 lovte jødene
”et hjemland”
i landområdet Palestina. ”Hjemmet er hvor vi drar for å kunne være oss
selv. Hjemme er hvor vi går for å bli helbredet, for å bli friske.
Hjemme er hvor vi definerer en verden hvor vi tror vi kan trives, et
sted hvor vi, og ikke andre, er de som avgjør hvordan vi vil leve,”
skriver Gordis.
Israel
er blitt et hjem for jøder. Et hjem kan gjøre for et folk, en nasjon, det et hjem kan gjøre for et individ, en familie.
Derfor har den moderne statsdannelsen endret jødisk liv på i hvert fall tre grunnleggende måter.
1) Et folk har kommet tydelig til syne
For det første har opprettelsen av en jødisk stat klart gitt uttrykk for et jødisk
folk.
Før statsdannelsen hadde amerikanske jøder og jemenittiske jøder hver
sin oppfatning av hvordan jøder så ut og hva jøder er og bør være. Alle
som har besøkt Israel har fått slike fordommer knust. Jødene kommer i
alle utgaver, lyse, mørke og alle kroppsfasonger. Noen har vokst opp i
demokratier, men de fleste kommer fra land uten noen demokratisk
tradisjon. Noen er Nobelvinner i fysikk, andre er analfabeter. Gordis
skriver “
Samfunnene jødene kom fra i sine tidligere land hadde
nesten ingenting til felles, bortsett fra en uforklarlig følelse at de
var del av et større hele. Staten har omformet dette fra en følelse til
en kompleks realitet.”
Israelsk liv er fullt av øyeblikk hvor man forstår, på tross av alle
mangler, at statsdannelsen har blåst nytt liv inn i jødene som folk.
Israel har gjort noe mer enn å føre jødene sammen, det har endret deres
følelse av å høre sammen som et hele – som et folk. I en verden, i et
Europa, i et Norge, hvor vi har vært mestere på å holde jødene ute av
det gode selskap – er deres pågående familiegjenforening noe som er vel
verdt å støtte! Hvem vil stanse en familiegjenforening?
2) Et språk fra oldtiden er vekket til live
Det var ingen automatikk i at hebraisk ble hovedspråket i Israel.
Engelsk ble nasjonalt språk i India, til tross for at språket ble
importert til området i nyere tid. Engelsk var administrasjonsspråket i
mandatområdet, og kunne gjerne ha fulgt med inn i den nye staten Israel.
Jødene som flyttet til området fra hele verden, en stor andel fra
arabiske land, kunne også valgt å gjøre arabisk til sitt felles språk.
Godis skriver: “Men det var klart for zionister over alt – i Europa, Palestina og andre steder – at alt annet enn
hebraisk
ikke ville slå an. Hebraisk var det eneste språket som alle de jøder de
håpet snart skulle bli samlet i Palestina, hadde en felles tilknytning
til. Mer enn det – hebraisk var språket til den boken som de alle hentet
sin selvfølelse fra. Og hebraisk hadde vært språket til jødene da de
[sist] hadde sin stat, da nasjonalstaten til David og Salomo var på sitt
høydepunkt. Hebraisk var for disse zionistene språket til jødene før
eksilet, språket de hadde brukt i sitt eget land.”
Uten staten Israel kunne ikke hebraisk fornyet seg selv og blitt et
moderne språk som kan kommunisere jødisk kultur og tanke. I USA er det
nesten like mange jøder som i Israel, men det utgis nesten ingenting
skriftlig på hebraisk, bortsett fra religiøse skrifter. Israel har
revitalisert et språk i dagligtale som har vært jødenes felles rituelle
språk gjennom tusener av år. Hvem vil stanse god kommunikasjon?
3) Israel har igjen gjort jødene til en spiller i historien
For det tredje har Israel ført ”jødene tilbake i historien”, ikke
bare som innbyggere i ulike land i utlendighet, men som jøder i sitt
eget land. I Israel kan jøder handle og tenke som jøder, og representere
jøder.
- Det er ved å leve i historien, ved å være en spiller i historien,
at jøder kan gi uttrykk for ideene som de lenge har dyrket, men
aldri har hatt mulighet for å uttrykke i handling.
Nå blir valgene – og konsekvensene av valgene – noe de selv må ta og
bære. Det er også en kritisk dimensjon av å være et folk, skriver
Gordis.
”Jeg kommer aldri til å tro at jeg har hørt hva jødene egentlig mener
før de har sin frie stat. Først da vil vi vite hva de har å si,” skrev
Rousseau i 1762. Et av Israels største bidrag til jødisk liv, og til
verden, er at staten skaper et sted hvor [jødisk tilnærming til verdens
problemer] kan bli debattert med iver, kunnskap og kjærlighet, påpeker
Gordis.
I Israel kan jøder
ta jødiske avgjørelser.
Israels fiender er godt klar over det som er skapt i landet gjennom
de siste hundre årene, og virkningen det har hatt. Det er viktig at også
alle Israels venner forstår betydningen. I en situasjon hvor jødene
eventuelt skulle komme i mindretall i sin egen stat vil livshåpet som
Israels opprettelse ga verdens jøder hurtig eller langsomt bli sugd ut
fra dem.
Vi er Med Israel for fred. Vi håper at landet skal få fred fra sine
naboer. Men selv om Israel ikke skulle få fred i overskuelig framtid, må
vi ikke tro at opprettelsen var feilslått.
Opprettelsen av Israel har skapt jødisk suverenitet, revitalisert språk og et samlet folk. Det er vel verdt å støtte.
print
