Krystallnatten

Krystallnatten var isenesatt av Hitler selv
 
BAKGRUNN: Krystallnattens ødeleggelser kan summeres opp som følger: Ca. 200 drepte jøder, 267 synagoger ble brent ned, ca. 7500 butikker ble ødelagt, 26.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer der de senere ble drept og tyske og østerikske jøder måtte betale en kollektiv bot på 1 milliard mark, dvs. 4000 mark pr. jøde!

Da meldingen gikk ut, om det første store jødeforfølgelsesprogrom, til lederne i hele Tyskland, er det rapportert at selv garvede nazi-ledere/forkjempere, vendte seg til Berlin og spurte om denne ordren kunne være riktig. Fra politidepartementet og andre myndigheter ble det svart bare en ting: Snakk med Føreren! Han og han alene stod bak dette uhyggelige som skjedde denne natten.

Svært lite av det som hendte ble referert i tyske aviser etterpå. Da skal Hitler ha sagt til sine medarbeidere i Berlin at han nå var sikker på, at når dette kunne passere uten folkets motstand, så var folket villig til å følge ham i alt han bestemte.

Den danske dikterpresten Kaj Munk som var en «profet» i denne tiden, hadde vært i Berlin om vinteren i 1938. Han ble fylt med avsky overfor det som møtte ham av jødeforakt. I løpet av to intense døgn skrev han dramaet «Han sitter ved smeltedigelen», som fikk verdenspremiere på Det norske teatret i april, altså et halvt år før Krystallnatten!
For lesere som ikke vet hva som skjedde i forkant av denne uhyggelige Krystallnatten, kan en opplyse følgende:
 
Herschel Grynszpan ( 17 år) var en tysk jøde som flyktet til Frankrike. Han fikk brev fra sin familie i Tyskland om de forferdelige tilstandene ved deportasjonene av jødene fra Tyskland til i Polen den 28.10.38, altså bare et par uker før katastrofenatten. Da ble 17 000 jøder uten forvarsel stuet sammen om natten, hvorav mange var høyt dekorerte tyske krigsveteraner fra 1. verdenskrig.

For å gjøre det lettere for disse jødene, henvendte Grynszpan seg til 3. sekretæren , Ernst vom Rath, ved den tyske ambassaden i Paris. Rath ville ikke hjelpe, og 7.11. skjøt Grynzspan ham i magen. Flere skudd ble avfyrt, men han traff ikke. 9.11. døde Rahm, og Grynszpan forsvant senere i Sachsenhausen.

Mordet på Rahm brukte så Hitler som det endelige påskudd til det planlagte progrom-angrepet på jødene i hele Tyskland.Det skulle se ut som at dette skjedde spontant, at tyskerne slo tilbake i forakt mot jødene.

Siden det råder litt usikkerhet om tall, synes det å være en viss enighet om følgende nå: ca. 200 drepte jøder, 267 synagoger ble brent ned, ca. 7.500 butikker ble ødelagt, 26.000 jøder ført til konsentrasjonsleirer og tyske og østerikske jøder måtte betale en kollektiv bot på 1 milliard mark, dvs. 4000 mark pr. jøde! Dette var forklart som boten for mordet på Rahm.

En slikt døgn som vi nå går inn, burde få oss i Norge til å utvide statsminister Jens Stoltenbergs utsagn etter 22/7 til å lyde: «Aldri mer 9. april 1940, aldri mer 22. juli 2011 og aldri mer 9./10. november 1938!»


Av Jan Pedersen
09.11.2013 12:40

"Vi vil ikke stå hjelpeløse igjen"

"Vi vil ikke stå hjelpeløse igjen"
JerusalemOnline 2013.11.11

Igår var det 75 år siden Krystallnatten. Israels forsvarssjef, generalløytnant Beny Gantz deltok ved en minneseremoni på Grunewald jernbanestasjon i Tyskland


Israels forsvarsjef Benny Gantz på Grunewald jernbanestasjon

Sjefen for generalstaben i Israels forsvarsstyrker, generalløytnant Benny Gantz, sa ved minneseremonien for 75-årsdagen for Krystallnatten i Tyskland: "Vi vil ikke stå hjelpeløse igjen. Vi kan ikke tillate gjentagelse av slike grusomheter mot det jødiske folk. Vi vil ikke stå hjelpesløse i møte med våre fiender. Det israelske folk vil forsvare seg ved hjelp av et dyktig militært forsvar."

Benny Gantz talte på en minnegudstjeneste i Tyskland, holdt på Grunewald jernbanestasjon, hvor 55.000 jøder ble deportert og gasset ihjel under andre verdenskrig. "Vår tilstedeværelse her i dag, er vår måte i å etablere et monument om vår seier. Krystallnatten anses som Nazi-Tysklands pilotprosjekt, før de begynte tilintetgjørelsen av de europeiske jøder i løpet av Holocaust," uttalte Gantz like før 75-årsdagen for Krystallnatten utløp.

"I dag er det 75 år siden Krystallnattens pogromer initiert av nazistene mot jødene i Østerrike og Tyskland. Dette spontane utbrudd markerte et landemerke reist av Naziregjeringen med det mål å utslette det jødiske folk. Under mitt besøk i Berlin besøkte jeg Villa Wannesee, hvor planene for utryddelsen av jødene ble utformet," sa Gantz videre i sin tale.

"Ved vår tilstedeværelse her i dag holder vi våre hoder høyt hevet. Minnesmerket som er oppført her, er et testament til det jødiske folks heltemot og endelige seier, og til de som våget å etablere og bygge og forsvare staten Israel. Som leder for den israelske hæren, og som sønn av overlevende fra Holocaust, som forvandlet landet, er jeg stolt av å stå her," sa Gantz.

Gantz la sterkt vekt på i sin tale at "Israels hær idag er en respons til krematoriene og gasskamrene. Staten Israel i 2013 er en sterk jødisk, demokratisk og progressiv stat, med en kraftig og skremmende hær. Vår hær forholder seg til våre fiender sterkere og standhaftigere enn noen gang tidligere i landets historie. Israel har nå hatt 65 år med uavhengighet, vekst og velstand, forsvart av unge israelske kvinner og menn. De ser på Israel som sitt hjem, og de elsker sitt land, og de er villige til å forsvare sitt land med sine liv."

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) 

Statsminister Benjamin Netanyahu har gitt grønt lys til mer boligbygging på Vestbredden.

Hvorfor fortsetter Israel å bygge?

Palestinske ledere nekter å inngå en permanent avtale om grenser og tviholder på politiske krav som vil gjøre slutt på Israel som en jødisk stat. Når det er slik, kan vi likevel fortsette å bygge i de områdene vi har tenkt å beholde, tenker de fleste jødene i Israel.

Av Conrad Myrland
Publisert: 05.12.2012, kl. 2:31 pm
Oppdatert: 04.02.2013 kl. 3:58 pm

print

Da PLO fikk kontroll over deler av Vestbredden og Gaza, innførte de dødsstraff for salg av eiendom til israelere. Men motstand mot jødisk boligbygging oppstod ikke på 1990-tallet, heller ikke etter at de første bosetningene begynte å ta form etter 1967.

Den ble heller ikke født etter 1948, da Israel måtte bygge for å skape husrom for hundretusener av jødiske flyktninger fra arabiske land og Europa.

Arabisk motstand begynte lenge før. I august 1929 ble omkring 130 jøder drept og over 300 skadet i arabiske angrep og massakrer flere steder i det daværende britiske mandatområdet. Den gang bodde det kun omlag 150.000 jøder i området som Folkeforbundet hadde vedtatt skulle tilrettelegges for etableringen av et jødisk nasjonalhjem.

83 år senere har antallet jøder økt med 40 ganger til seks millioner, men palestinske ledere (fra 1960-tallet har araberne i området skapt en identitet som palestinere) har fortsatt ikke godtatt at de må dele området mellom Middelhavet og Jordan-elven med en jødisk stat.

De burde ha forstått at Israel var kommet for å bli etter at arabiske land jaget sine jøder til Israel og etter den militære seieren i 1967. Men en samlet arabisk verden avviste forhandlinger. Israel ble derfor sittende igjen med landområdene de lovlig vant kontroll over i forsvarskrigen.

Det var flere jødiske samfunn på Vestbredden før 1948, men ikke en eneste jøde kunne bo i området da det var under jordansk okkupasjon. Etter 1967 vendte noen jøder tilbake til sine eiendommer. Noen bosetninger ble etablert for å styrke Israels grenseforsvar. Andre ble befolket av jøder som var drevet av ønsket om å beholde mest mulig av Judea og Samaria, gamle jødiske kjerneområder. Noen påpeker, som riktig er, at også disse områdene var inkludert i området som Folkeforbundet ønsket å se skulle bli et jødisk nasjonalhjem.

I dag ser verdenssamfunnet annerledes på saken. Nær sagt alle regjeringer i verden ønsker å se en palestinsk stat etablert på Gaza og Vestbredden.

I stedet for å bruke dette gode utgangspunktet for forhandlinger med Israel, har palestinske ledere valgt diplomatisk konfrontasjon og svertekampanjer mot Israel. Vesten har fortalt Israel: Hvis dere stanser bygging på Vestbredden kommer palestinerne tilbake til forhandlinger. Netanyahu-regjeringen prøvde. De ga ingen nye byggetillatelser på Vestbredden i to år, men palestinerne kom aldri til forhandlinger.

I hylekoret mot Israels nye byggeplaner kommer det ikke fram at tillatelsene blir gitt i eksisterende, store bosetninger. Ingen større nye bosetninger er etablert siden 1997. Til tross for at Israel har bygd i over 40 år, dekker bosetningene kun tre (3!) prosent av Vestbreddens areal.

Palestinerne har derfor fortsatt mulighet til å få sitt eget nasjonale hjemland, men bare dersom de velger å godta at Israel er kommet for å bli. De må gi opp kravet om å flytte millioner av palestinere inn i Israel, og de må akseptere en permanent og fredelig grense, ikke en som blir utgangspunkt for nye politiske krav eller skal gi bedre utgangspunkt for væpnet kamp. Norges støtte til palestinernes FN-resolusjon, vår stilltiende aksept for palestinernes dødsstraff for salg av eiendom til jøder og vår sterke fordømmelser mot jødisk boligbygging hjelper ikke palestinerne til å innse dette.

Også et flertall av jødene i Israel ønsker at palestinerne skal få sin egen stat. Det er flere grunner, den viktigste er kanskje at de ikke vil  la sine barn eller barnebarn risikere å bli en diskriminert minoritet under et muslimsk flertall. Israelerne har som betingelse for en palestinsk stat at den må leve i fred, slik FN-resolusjon 242 også fastslår. Så lenge det ikke kommer noen signaler om at palestinerne er villig til å gå med på dette, og israelerne erfarer at Vestens press ensidig legges på dem, forbeholder de seg retten til å fortsette å bygge nye hjem for sine unge familier.

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » miljø, natur og dyreliv » Venter på det store jordskjelvet

Israelske soldater fra sivilforsvaret øver på redningsarbeid i sammenrast bygning. (Arkivfoto: IDF)

Venter på det store jordskjelvet

I oktober var det flere mindre jordskjelv i Israel. Dersom det store skjelvet som ekspertene venter på kommer, kan det bety store ødeleggelser.

Av Odd Myrland
Publisert: 01.11.2013, kl. 11:39 am
Oppdatert: 01.11.2013 kl. 11:39 am

print

Del

Torsdag 31. oktober 2013 hadde IBA (Israels “NRK”) et intervju i sin engelske dagsrevy med geolog Shmuel Marco, professor ved Universitetet i Tel Aviv. Her er, fritt gjengitt, noe av det som kom fram i intervjuet.

Israel ligger i en jordskjelvsone. Eksperter mener at Israel egentlig er på overtid i forhold til “the big one”, et virkelig stort og ødeleggende jordskjelv.

Marco tror at Israel vil gjøre det godt i hjelpearbeid etter katastrofen. Det som mangler, er tiltak for å redusere skaden betydelig. Det dreier seg om å bygge et system for tidlig varsling. Det betyr i dette tilfellet å få varslet om skjelvet noen få sekunder før det skjer. Systemet er allerede i bruk i Japan, California og andre steder. Skal det skje i Israel, må det seismografiske systemet oppgraderes betydelig.

Med et slikt varslingssystem får man noen få sekunder på seg til å gjøre en del viktige ting. Man kan finne ut hvor jordskjelvet kommer og hvor sterkt det vil bli. I det aktuelle området kan man da treffe en del tiltak som kan gjøres automatisk:

Slå av høyspent-ledninger for strøm. Stenge av gassledninger. Stanse hurtigtog. Sørge for at heiser stopper ved en dør i en etasje. Slike tiltak kan gjøres automatisk. Regjeringen har besluttet å gjøre dette. Men fagfolkene har ikke fått penger til å oppgradere det seismografiske systemet, og mer forskning for å kunne avgjøre raskt nok hvor stort jordskjelvet blir. For de ønsker ikke å gi falske alarmer, det vil raskt ødelegge troverdigheten til prosjektet.

Marco frykter et jordskjelv på 7,5 eller 7,6 på Richters skala. Da vil tusener av bygninger rase sammen. Hvor mange som blir drept og skadet, avhenger litt av når på døgnet det er, om folk er inne eller ute. Men vi snakker om tusenvis av drepte og sårede.

Marco regner med at senteret for jordskjelvet blir mellom Gennesaretsjøen (Galilea-sjøen) og Dødehavet. Og innenfor 6-8 mil derfra ligger kystsletten, der hvor det store flertallet av israelerne bor. De store byene i Israel kan bli rammet, likeså Amman og Damaskus. Jordskjelv kjenner ingen landegrenser.

Hemmelig våpen

Israel har et ukjent og hemmelig våpen
Jerusalem-on-the-line 2013.10.31

Israels luftforsvar er globalt anerkjent som et av de beste. Men de besitter også skjulte våpen, som aldri før er kjent, advarte Israels president Shimon Peres i forrige uke


Israels president avslører en hemmelighet

"Ikke alle Israels forsvarsevner er åpent for publikum. De som gjør narr av oss og søker å trakassere oss bør ta hensyn til dette," sa Peres under et besøk i den store luftforsvarsbasen Palmachim. Presidentens uttalelse blir sett på som en advarsel til Iran for støtten landet gir til terroristorganisasjonene Hizbollah i Libanon og Hamas i Gaza.

Stabssjef og general Benny Gantz i Israels forsvar fulgte opp presidenten ved å si: "Vi er klare 365 dager i året på alle områder og overfor alle utfordringer som skulle komme. Luftforsvaret er vårt viktigste system for avskrekking med sine offensive og defensive handlinger og sine fantastiske teknologiske evner."

Selv om det er ingen tvil om Israels militære dyktighet og teknologisk kapasitet, ville mange både i Israel og blant landets støttespillere i utlandet hevde, at den jødiske statens sanne "hemmelige våpen" er ingen ringere enn den Allmektige.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu uttalte flere sannheter fra talerstolen i FNs hovedforsamling i forrige måned. "Tiil tross for oddsen, som Israel hele tiden har hatt mot seg, gjenopprettet jødene sin gamle nasjonalstat i direkte samsvar med Guds løftesord til dem. Bibelen sier nemlig meget klart at Israels folk har kommet hjem for aldri å bli rykket opp igjen," konkluderte den israelske lederen.

I en undersøkelse som ble offentliggjort i 2012, fremgikk det, at nesten alle israelere er stolte av sin hær. Samtidig fastslo undersøkelsen, at et stort flertall av israelerne hadde tillit til at deres Gud ville forsvare dem mot landets fiender.

26 arabiske terrorister løslatt

Drapsdømte terrorister blir belønnet med livslang pensjon
Livets Ord Israel 2013.11.02

På onsdag morgen ble 26 arabiske terrorister løslatt fra det israelske Oferfengslet nord for Jerusalem


Det har vært store demonstrasjoner og sterk uvilje i Israel mot løslatelsene av drapsdømte terrorister

Dette var den andre av fire runder der i alt 104 fanger frigis som en del av en såkalt velvillighetshandling fra Israels side. Frigivelsen var en forutsetning for at palestinernes leder Mahmoud Abbas skulle delta i de nye fredsforhandlingene med Israel, som ble avtalt i sommer. Terroristene som ble frigitt denne gangen, har sittet fengslet siden før Oslo-avtalen ble signert i 1993, og nesten alle sonet en eller flere livstidsdommer for mord eller mordforsøk på israelske borgere.

Blant de frigitte er Tukeman Yusef, Abu Hanana Zakariya og Abdel-Aziz Said Kassam, som deltok i drapet på Moshe Biton i en dagligvarebutikk. Da Bitons kone kom løpende for å hjelpe sin ektemann, drepte de henne også. Yigal Vaknins drapsmenn er også blant de løslatte. Vaknin ble lurt avsides for å hjelpe en person ropte om hjelp, og ble deretter knivstukket til døde av to Hamas-medlemmer. Ian Feinberg arbeidet i en frivillig organisasjon for å hjelpe arabere i Gasa da han en dag ble pekt ut i en folkemengde og drept med en hakke.

Forut for løslatelsene har det pågått en het debatt mellom statsminister Benjamin Netanyahu og en av hans ministere, Naftali Bennet. Bennet som har fått nok av urettferdigheten i det å frigi kaldblodige mordere fra israelske fengsler, ønsker lovgivning som skal gjøre det mye vanskeligere, nærmest umulig, å løslate terrorister. Netanyahu på sin side sa at det var lite som kunne gjøres med dette nå i og med at avtalen om frigivelsen av fanger allerede var signert og er en viktig del av forhandlingsgrunnlaget med PA og som USA i sin tur står bakom.

Flere av terroristene som ble løslatt denne gangen er skyldige i noen av de mest grusomme mord man kan forestille seg. De valgte bevisst ut sine forsvarsløse offer før de brutalt drepte dem med alt fra hakker, økser, kniver og ild til skytevåpen. Et gift par ble drept mens de satt i sin bil, to andre mens de var ute og gikk tur, og enda en annen mens han kjørte sin drosje. Det eneste motivet for disse grufulle handlingene var det faktum at ofrene var jøder – å være jøde som ønsket å bo i sine forfedres hjemland ble deres dødsdom.

La det være klart med det samme, det finnes nesten ingen i Israel som er glad for at disse drapsmennene slippes fri. Netanyahu gjør dette fordi han føler at han ikke har noe valg. USA presset Israel med å si at dette var eneste måten man kunne hindre at PA fortsatte sin kamp i FN for å opprette en egen palestinsk stat og dermed ytterligere isolere Israel internasjonalt.

Likevel er det noe iboende ondt ved å la slike kriminelle slippe løs som del av et politisk spill. USA og resten av den vestlige verden burde skamme seg over å drive slik utpressing mot Israel. De ville aldri så mye som tenke på å løslate terrorister i sine egne land, men krever dette av Israel uten å blunke. Å gjøre dette har konsekvenser langt utenfor Israels grenser ettersom det strider mot alle demokratiske normer og regler. Det undergraver selve fundamentet som den vestlige verden hviler på. Bennets motstand mot denne løslatelsen er av mange ansett å være kun politisk motivert, men på den annen side gjør han bare det enhver oppgående politiker burde gjøre, nemlig å verne om lov og orden.

Ondskapen i alt dette blir enda tydeligere når PA mottar disse drapsmennene med en offisiell velkomstseremoni og en stor pengegave pluss livslang pensjon på 5000 NIS (ca 9000 NOK) per måned. Dette beløpet er langt over en gjennomsnittslønn i PA-området. I en tale i 2005, gjengitt i Palestinian Media Watch (PMW) forklarte Mahmoud Abbas tanken bak denne behandlingen av tidligere fanger: ”Jeg krever frigivelse av disse fangene fordi de er mennesker som bare gjorde det vi (Den palestinske myndighet – PA) ga dem ordre om å gjøre”. Han fortsatte med å dra en pervers parallell mellom en gjennomsnittlig israelsk soldat og hans “bror” som begge begikk drap. Det er ingen forskjell på disse to, hevdet han.

Det er trist å observere at dette er en uttalelse som mange i Vesten aksepterer. Men forskjellene er i virkeligheten enorme. En israelsk soldat er sendt ut for å beskytte liv – ikke ta liv; en israelsk soldat har lært og er oppøvd til å slå til mot militære mål – ikke mot sivile; en israelsk soldat er underlagt nasjonens lovgivning og om han bryter den blir han straffet – ikke belønnet og opphøyd; en israelsk soldat blir gransket og ført skam over om han dreper sivile personer – ikke erklært som nasjonalhelt; en israelsk soldat følger internasjonale konvensjoner for krigføring – ikke barbariske stammelover; for en israelsk soldat er det en god dag når ingen kuler blir avfyrt – ikke så for en palestinsk-arabisk terrorist.

Et siste argument som burde tale sterkt nok imot løslatelse av drapsdømte fanger og avslutte denne betenkelige praksis: Det fungerer ikke! I mer enn to tiår har Israel løslatt terrorister. Noen vender tilbake til terrorismen igjen, de fleste gjør det ikke. Men denne forvrengning av rettspraksis og moral har ikke ført oss noe nærmere fred og rettferdighet i Midt-Østen. Hvordan skulle den egentlig kunne gjøre det?

Israel angriper Syria

Israel angriper Syria for sjette gang i år
 
Israel har - ifølge en amerikansk kilde - onsdag kveld angrepet en militærbase i Latakia i Syria, det sjette israelske angrep mot mål i Syria i år. Målet var å ødelegge missiler som skulle overføres til Hizbollah (bildet) i Libanon. Foto: Tara Todras-Whitehill-Ap

Både Israel og Syria er foreløpig tause om den siste episoden.
 
2 angrep
Der var faktisk snakk om to angrep i går - i henhold til det arabiske nettverket «Al-Arabiya»; et luftangreb mot en missilbase i havnebyen Latakia, og et mot et missillager i Damaskus. I begge tilfellene ble missilforsendelser totalt ødelagt.

Utskytningen var fra Middelhavet, og målene var SA-8 missiler, som skulle overføres til den libanesiske Shia-gruppen, Hizbollah.

Den amerikanske kilden, en regjeringsembetsmann, har overfor TV-selskapet CNN bekreftet, at angrepene fant sted onsdag kveld.

I en historie, offentliggjort av den syriske websiden «Dampress.com», er det utsagn fra øyenvitner som opplyser at det ikke var noen sårede ved eksplosjonen, men at det var omfattende ødeleggelser på en base nær Snobar Jableh, syd for Latakia.

SA-8 missilet er et foreldet våpen som ble brukt av den syriske hæren i 1980-årene. Det er lett å gjemme unna og vanskelig å avsløre. Viktigere er at Russland har solgt Syria et nytt og farligere missil, SA-17, som er mer presist og kan ramme flere mål samtidig.
 
Israelske soldater såret
En israelsk militær talsmann opplyste fredag ettermiddag at fem israelske soldater fra ingeniørtroppene, inkludert to offiserer, var blitt såret da en bombe eksploderte nær Gaza-grensen. 

Soldatene hadde hatt som oppgave å avsløre mer om en underjordisk terror-tunnel, som ble funnet for en måned siden.


Richard Oestermann
01.11.2013 16:14