Bønnemobilisering

Nasjonal bønnemobilisering foran Stortingsvalget

Torsdag i forrige uke samlet rundt 70 mennesker i Oslo, for å innvie 40 dagers bønn og faste for Stortingsvalget 9. september.

«Bønn for valget» er et bredt initiativ der en rekke kirkesamfunn og organisasjoner går sammen om en nasjonal mobilisering av Guds menighet til bønn i tiden fram til 9. September. Torsdag 1. august gikk startskuddet til disse 40 dagene i bønn og faste.

- Dette var en god start med en veldig fin flokk fra alle østlandsfylkene og noen fra Sørlandet, sier Gunnar Brudeli i komiteen Håp for Norge. På programmet for dagen stod to samlinger i Sjømannskirken på Bygdøy: klokken 13 og klokken 18, med bønnevandring til sentrale steder i sentrum mellom samlingene.

Dagen før bønnedagen i Oslo hadde Brudeli uttrykt at selv om han hadde invitert hundrevis over hele landet, ville de bli glade for de som kom. - Jeg tror at de som skal komme kommer. Det er ikke politikerne som kan redde landet vårt. Guds folk har en veldig makt med bønn og proklamasjoner. Vi skal lovsynge han som har all makt i himmel og på jord på begge møtene, både før og etter vi går ut, sa han da.
 
Gripende
På den første samlingen klokken 13 startet det hele med at en dame delte et bilde av en rød tråd som kliptes.

- Med det bildet følte vi at noe nytt skulle starte i Norge, sier Brudeli.
Videre ble det lest opp bibelvers fra Josva 2:11 og 2: 24, før Randi Sivertsen delte om avgudsdyrkelse og hva vi setter vår lit til.
Sivertsen som jobber som misjonær i Macau, Kina, har tatt tre måneders permisjon fra misjonærtjenesten for å være med på bønneaksjonen.

- Talen hennes var nok den mest alvorlige delen, mener Brudeli. Med det sikter han til at hele forsamlingen etterpå la seg ned på kne og ba i stillhet innfor Herren. Det opplevde han som spesielt gripende.

- Vi fikk også et tungebudskap om at Herren har sine øyne vendt mot Norge, og han vil gjøre store ting med sin ånd og sitt ord.
 
Alle partier
Etter møtet bar det til sentrum i båt. I kjent Jesus - stil deltes de seg inn i små grupper på stort sett to eller tre, og gikk så rundt og ba for sentrale steder som: Stortinget, NRK, rådhuset og Slottet.

- Jeg har lyst å nevne fire ting vi bad for spesielt, sier Brudeli og ramser opp: At Guds folk må mobiliseres til bønn, at Guds rike må komme, at Gud må sette sine tjenere i posisjon til å lede vårt land og for kirkene, forsamlingene og bedehusene, og at det skal komme en vekkelse i Guds folk.

Samtidig ønsker han å understreke at de ikke ba for noe spesielt parti, men for at Gud skal bruke folk i alle partier.
På begge samlingene skal det ha vært flere som kom med inspirerende innspill av både bilder og ord fra Gud, som de 70 bad for etter hvert. Det var også satt av en egen stund til å bare proklamerte Guds nærvær inn i forskjellige sammenhenger.

Dagen ble avsluttet med fedrelandssalmen, takksigelse og at en velsignet hverandre.
 
Viktig brikke
- Det var en inspirerende, ydmyk og takknemlig forsamling som reiste hjem sent på kvelden i går, tror Brudeli.

Han synes at sjømannskirken er et fantastisk sted, og mener at plassen kan være en viktig brikke for Guds rike videre i Norge.
- Det var jo der den karismatiske vekkelsen begynte med Hans Jakob Frøen, påpeker han og fortsetter.

- Vi kjente virkelig Guds nærvær under samlingen. Brudeli forteller at ideen om en bønneaksjon ble født ut ifra en bønnesamling som var i Kristiansand i juni tidligere i år, der mange uttrykte ønske om og nød for at man burde be for Norge i forkant av stortingsvalget. 

- Det var 30 som kom før kveldsmøtet og ba om en strategi, og fire oss fikk i oppdrag å starte en aksjon ut fra temaet håp for Norge.

Komitéen utrykker at de er takknemlige for å bo i et velfungerende demokrati, med fred og velstand. Deres bønn er at Gud fortsatt må få sin vei med Norge.
 
Tror på forandring
Ønsket er at en i løpet av disse 40 dagene skal be for alle de 4 082, som stiller til valg i alle fylker og fra alle partier.

En oppfordres da til å be: at politikerne i denne spesielle perioden skal få oppleve Guds godhet og omsorg, at deres familier og ekteskap skal komme styrket ut av valgkampen og at deres politiske ståsted skal bli kommunisert klart og tydelig for velgerne.

Det vektlegges i tillegg bønn for medias rolle i videreformidlingen av valgkampen.
Tror du på en forandring i Norge?
- Ja, vi tror på en forandring i at Gud skal få sin vei med landet vårt. Derfor skal vi be om at han skal sette sine tjenere i posisjon for å lede landet, svarer Brudeli.

Men for at det skal skje mener han at det først og fremst trengs en vekkelse i Guds folk, og at de kristne må ydmyke seg og bekjenne splittelse, uenighet og bli ett i Kristus.
 
Spesiell plan
- Gud kan redde landet. Han er vår eneste redning sier han og henviser til 2. Krønikerordet 7:14, der det blant annet står at Gud lover å tilgi dem som ydmyker seg og søker ham.

Brudeli tror derfor at denne bønneaksjonen er veldig viktig. Han forteller at han har mange bønnekontakter i Norden som han har sendt brev til, med oppfordring om å være med og be for Norge.

I tillegg vet han at det er venner i Asia og Afrika som også er med og ber. - Jeg tror at Norge og Norden er med i en spesiell plan, og at det er viktig å komme inn i denne planen.

Han informerer til slutt om at det kommer til å være bønneweekener i Oslo de tre siste helgene før valget, og sier at de som vil være med og be finner informasjon på hjemmesiden deres: www.laossbe.info



Av Aud Malene Håland Einefors
08.08.2013 11:56

Nye ambassadører i Israel

Danmark og Sverige får nye ambassadører i Israel

DANSK: Skandinavien var godt repræsenteret, da fem nye ambassadører idag overrakte deres akkreditiver til præsident Shimon Peres i Jerusalem.

Blandt disse diplomater var Danmarks Jesper Vahr og Sveriges Carl Magnus Nesser. De tre andre var fra Colombia, Guinea-Bissau og Australien.

Udnævnelsen af Jesper Vahr til Danmarks ambassadør i Israel er interessant som følge af hans NATO-baggrund. Hans ansættelse vil medføre en udskiftning i generalsekretær Anders Fogh Rasmussens absolutte inderkreds i NATO i Bruxelles.

Jesper Vahr har i fire år været Foghs nærmeste rådgiver og sparringspartner. Vahr er kendt for et skarpt intellekt og har samme kontante stil som Fogh. Hans udnævnelse til ambassadørposten i Tel Aviv vil kunne mærkes i NATOs ledelse. Fogh håndpliukkede Vahr som sin kabinetschef fra posten som ambassadør i Tyrkiet - og det var netop Ankaras støtte, der var afgørende for, at den tidligere danske statsminister fik stillingen som 

NATO-generalsekretær.
I forbindelse med Jesper Vahrs fratædxen fra posten i NATO siger Anders Fogh Rasmussen, at Vahr har været ham en uvurderlig støtte siden han tiltrådte som generalsekretær i august 2009 - og at han ønsker ham al mulig held og lykke på den vigtige post som ambassadør i Israel.


Richard Oestermann
08.08.2013 12:50

Jeg hadde dårlig samvittighet

Jeg hadde dårlig samvittighet fordi jeg ikke bidro i samfunnsdebatten

Han har fått tid til mye og hatt større suksess i forretningslivet enn de fleste. Nå vil han si hva han mener. Og han vil gjerne si det høyt, slik at det høres godt. Det er i grunnen som en måtte vente det av bergenser, skipsfraktaktør, vinbonde og birøkter, Dan Odfjell.

– Hvorfor legger du deg ut med makteliten i samfunnet? Hva er det som driver deg?
– Jeg er en relativt ny samfunnsdebattant. Før jeg var 70 var jeg for opptatt med jobben. 

Den var jo omfattende nok. Nå er jeg 75 og har kunnet sette meg inn i mye jeg tidligere ikke skikkelig har kunnet konsentrere meg om. Men både min kone og jeg mener det er mye som burde og kunne vært annerledes i landet vårt. Og jeg hadde alltid dårlig samvittighet, for jeg mener det er viktig at alle borgere er aktive i samfunnsdebatten på en eller annen måte. Vi har jo et folkestyre! Men når en prøver å si fra så har jeg nå erfart at det er særdeles vanskelig å slippe igjennom i de store norske avisene. I alle fall om en kommer med skarp systemkritikk. Og kommer en på trykk så må en forvente at svaret er mobbing!
– Hva mener du dette bunner i?
– Dessverre er vi blitt et politisk ensrettet land. Oljerikdommen tillater at sosialistene kan tildekke sannheter og herje med oss alle. De av oss som representerer verdier og synspunkter som er annerledes enn deres egne skal nedkjempes på et eller annet vis. 

Norge IDAG er jo for øvrig et udiskutabelt bevis på nettopp det jeg mener, når dere blir fratatt pressestøtten.
– Du gikk ut med hard mediakritikk i Bergens Tidene i forrige uke?
– Ja, og jeg mener det er nødvendig. Men for skikkelig å komme ut med konservative synspunkter er det nødvendig å skrive bok. Og nå kommer en gruppe jeg har tiltro til ut med en bok som heter «Makt, Myter, Media – Det er mye verre enn du tror». Og nettopp det er det. Verre enn du tror. Nå håper jeg bare at boken selger. Vi kan ikke fortsette å være tause. Og ikke minst må kristenfolket mobiliseres. Dere er altfor stille. For dere representerer egentlig en mye større makt enn vårt ukristelige statsapparat forstår. Boken lanseres i disse dager og vil alvorlig utfordre hele det politiske spekteret, fra høyre til ytterste venstre. Det blir krass kritikk, og jeg utfordrer alle til å lese den før de går til valgurnene. Vi må ikke stemme i blinde.

– Er du en kristen? Det er jo et naturlig spørsmål slik som du taler!
– Jeg har min barnetro. Og så har jeg en aktivt kristen kone, som nok påvirker meg betydelig. Jeg synes likevel egentlig ikke så mye om akkurat det å blande politikk og religion. Men verdiene vårt samfunn har bygget på er jo udiskutabelt kristne. Vi er en kristen kulturnasjon, og det er det viktig at vi fortsetter å være. Så jeg håper at KrF kommer over sperregrensen. Og at de virkelig kontribuerer til en alternativ regjering. Det som skuffer meg er at presteskapet ikke tydeligere viser vei. Hvor blir kirken av når samfunnet forandrer karakter så totalt? Hvor blir kirkens budskap av?
– Hva mener du med det?
– Vel, etter 22. juli-terroren gjorde min kone meg oppmerksom på hvordan deler av presteskapet fremsto via TV, med for eksempelstatsministeren, som i likhet med de fleste i regjeringen er utmeldt av statskirken. Poenget er at de av kirkens folk som sto frem unnlot å ta Jesus navn i sin munn. Å bøye seg på denne måten for den rådende makten, sågar innenfor kirkens egne vegger, var bemerkelsesverdig. Det må da være grenser. Prestene kan da ikke ha glemt hvem som er Kirkens hovedperson?
 
Usnobbete forretningsmann
Det er spesielt å ha en slik samtale med Dan Odfjell. Han har vært sentral i Bergens næringsliv i en mannsalder. Han vil egentlig ikke kalles reder for det begrepet er ødelagt av Arbeiderpartiet mener han. Han har forøvrig alltid fremstått som liketil og usnobbete, selv om han bor på det som må kalles Bergens vakreste tomt og i en drøm av et hus.

– Ja, jeg har tre mål her ved Nordåsvannet. Det er deilig å være litt privat. Her er det landet mitt i byen og her kan jeg produsere min honning. -Vil du smake? spør Dan og tar fotografen med på en tur i «utmarken». Og honningen - den smaker fortreffelig.

Det er ikke bare ved Nordåsvannet at Dan Odfjell «driver jordbruk». I Chile har han bygget opp en stor farm der han dyrker vindruer. Og skal en tro media – og her kan en vel det – så er produksjonen superb og vinene får priser.

– Vi er i Chile noen måneder i året. Det er en virkelig herlig plass, sier skipsrederen som rir sine fjordingshester når han inspiserer farmen sin på andre siden av jordkloden.
– Kan du fortelle noe om forretningen som opptok all din tid før du startet ditt samfunnsrefomatoriske program?
– Jeg var eldst av fem søsken og var heldig som fikk slippe til tidlig i praktisk virke med noe som jeg hadde stor interesse for. Det var derfor ikke et ork å overta stafettpinnen fra min far i familie-rederiet. Dessuten kom jeg inn i bransjen i en brytningstid med store muligheter og ekspansjon i verdenshandelen. Vi satset på mindre, spesialiserte kjemikalieskip og skapte selv en «trade» for våre egne skip ved å reise ut i verden, heller enn å sitte hjemme og «rede» for allerede eksisterende handel, forteller Odfjell og fortsetter:

– For å tilrettelegge for egen virksomhet begynte vi sågar på slutten av 60-tallet å bygge tankterminaler rundt i verden – som et ledd i den totale logistikk-kjeden. Første plass vi bygget en slik tankterminal var i Buenos Aires. I en periode var jeg nesten mer i luften og hjemmefra enn i Bergen. Dersom jeg ikke hadde oppfattet bransjen som inspirerende og spennende, omgitt som jeg var av meget erfarne uselviske fagfolk, hadde dette aldri kunne latt seg gjøre. Vi kom ut av den 2. verdenskrig som et lite rederi, men ble og er i dag en av de to største på verdensbasis innen kjemikaliecarten, sier Odfjell og vi sjønner at dette er en av dem som har bevirket at Norge er satt på kartet som sjøfartsnasjon. Han har mer på hjertet:

– På 60-tallet kom vi i aller høyeste grad med i den gull-alder som førte til at norske skip i 1968 representerte omkring ti prosent av hele verdensflåten, det høyeste tall noensinne. Det er helt utrolig for et lite land som Norge. Dette kan de som er interessert i sjøfartshistorie lese om i boken «Makt, Myter og Media», som kommer ut i disse dager. Det er en bok hvis tittel indikerer sprengstoff og godt underbygget systemkritikk. Bare gled dere, sier Odfjell og legger til:
– Personlig har all jobbingen kostet på forskjellig vis. Man blir lett sin egen slave her i verden. Blant annet var der ikke tid til norske samfunnsspørsmål, jeg var mer opptatt av den store verden, og ikke minst den harde bransjekonkurransen tok tid. Dette forsøker jeg å rette på nå i min pensjonsalder. Og det ser jeg på som min samfunnsplikt, dessto mer som Norge er på ville veier, mener den engasjerte bergenseren.

– Du nevnte en opplevelse fra Domkirken i Bergen i fjor. Kan du gjenta den? – Det var 17. mai. Kirken var som vanlig på nasjonaldagen full til festgudstjenesten kl. 09.00. Den unge presten som holdt prekenen snakket om kampen om verdiene i vårt samfunn. Han sa at kampen for de verdiene vårt samfunn skal bygge på i fremtiden utkjempes nå. Videre sa han at det er en borgerplikt, ja, en kristenplikt å heve sin røst i debatten. «Det vil være meget upopulært sett med øynene til makten som rår. Men dere må gjøre det likevel», sa han. Det følte jeg var til meg, men også til hele eliten av bergensere som går til kirke akkurat den dagen, sier den suksessrike forretningsmannen og er alvorlig.
Boken «Makt, Myter, Media - det er mye verre enn du tror» argumenterer sterkt for et regjeringsskifte. Og det ser jo ut til at Stoltenberg nå får avløsning. Men, tror du en borgerlig regjering kan gjøre forskjell?
 
– For det første: Boken slåss for mye mer enn bare en borgerlig stortingsperiode. Vi trenger flere perioder for å kunne rette opp all elendigheten. For det andre: Jeg vil være like kritisk overfor de borgerlige om de fortsetter på en like arrogant linje som den rødgrønne regjeringen, og uten å ta de nødvendige grep. I så fall kommer en ny bok, hvor alle mine medforfatterne kan påregnes til ny innsats for nasjonal fornyelse, tror jeg, avslutter en av Bergens store sønner.

Dan Odfjell har tenkt å gjøre seg gjeldende fremover – også på andre arenaer enn det han tidligere er kjent for.



Av Anita Apelthun Sæle, Foto: Norge IDAG
06.08.2013 15:56

Arkeologer finder

Arkeologer finder kæmpestort 1000 år gammelt hospital i Jerusalem
DANSK: Et kæmpestort hospital fra Korsfarertiden, fundet af israelske arkeologer i Jerusalem Gamle By, vil snart blive åbnet for offentligheden efter en 10-årig rekonstruktion.

Den israelske Oldsagsmyndighed har, i samarbejde med Øst-Jerusalems Grand Bazar Selskab, afsløret dele af det renoverede hospital, der vil blive en del af et besøgscenter, som vil fortælle historien om Jerusalem på korsfarertiden.
Hospitalet, der havde 2000 sengepladser, var i århundreder det største i Mellemøsten. 

Hospitalskomplekset, også kendt som Muristan - peresisk for hospital - havde et areal af 12.000 kvadratmeter i Jerusalems Kristne Kvarter.
Ifølge dr. Amit Re'em fra Oldsagsmyndigheden blev det oprettet før korsfarernes erobring af Jerusalem i slutningen af det 11. århundrede. Bygningen styrtede samen under et jordskælv i 1457 og blev begravet under murbrokker.

Re'em siger, at hospitalets betydning stammer fra, at de fleste pilgrimme kom til Jerusalem for at dø, og at den voksede, efter korstogs-erobringen i 1099. Det blev drevet af den såkaldte "Knights Hospitaller"-orden.

Historiske beretninger oplyser, at hospitalet blev styret med jerndisciplin, og at det var delt ind i afdelinger for forskellig slags sygdomme og havde en stor medicinsk stab.

Den muslimske korsfarer Osama ibn Munqidh fra det 12. århundrede har berettet om, at han var rædselsslagen over, hvad han havde oplevet - en kvinde der døde efter at et af hendes ben var blevet amputeret på grund af et kødsår. En anden kvinde, der led af hovedpine, blev klippet skaldet og fik et kors indgraveret i hendes hovedskal for at fjerne den onde ånd.

Hospitalet behandlede hele Jerusalems befolkning, omfattende jøder, og skaffede dem kosher mad.
Hovedsalen - 30 x 40 meter - som blev vist for pressen igår, svarer af størrelse og form til den berømte riddersal i Acre (Akko).

Arkeologerne mener, at salen blot er en mindre del af hospitalet.
Talrige kilder har på latin og fransk beskrevet hospitalet, der betegnedes som stort og moderne.


Richard Oestermann
06.08.2013 12:57

Lise Karlsen

Lise fylte 70, og takker for oppmerksomheten! 

Ons 31. Jul 13 10:49

Kjære alle gode kollegaer og venner.

 

Min 70 års dag ble feiret i Kirken på Østerbo med 120 gjester til stede.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mine to døtre Vera og Monika med sine barn var de som sto for arrangementet og dro i alle tråder. Selv visste jeg ikke hvem de hadde innbudt, det skulle være en overraskelse. Jeg skulle gjerne sett dere alle var til stede men forståelig nok lot det seg ikke gjøre. Monika ønsket Velkommen. Bursdagssangen ble sunget til ære for jubilanten som ble geleidet inn i kirken av barnebarna. Vi kunne sette oss til et festdekket bord, hvor vi ble servert de deiligste retter. En stor takk til de som laget den og alle de flotte kakene.

Festen ble ledet  av Rektor Jan Ingvaldsen (takknemlig for hans gode helse) så fulgte taler fra barn og barnebarn,

venner og kjente, historie over mitt liv som ble vist på storskjerm. Nydelige musikere som underholdt  med sang og musikk. Mange vakre ord og hilsener som jeg vil bære med meg i mitt hjerte.

Jeg ønsket eventuelle gaver som ble gitt, skulle gis til Evangeliesenteret og en del valgte å gjøre det. Utenom det var det et overveldende gavebord, der i blant de flotte gavene fra dere med masse blomster. Tusen, tusen takk.

Jeg følte hele tiden Jesus var med på festen.

Med vennlig hilsen

Lise Karlsen

1200 Israelske

1200 Israelske fallskjermsoldater hopper ut om natten
Det israelske militærets fallskjermbrigade har gjennomført en nattmanøver der 1200 soldater hoppet ut av «Hercules»-transportfly.

Målet med øvelsen/manøveren var å øve på et større angrep bak fiendens linjer. Etter at soldatene traff bakken og ble det opprettet angrepsenheter for å storme stillinger. Hver bataljon ble beordret til å organisere seg i løpet av en time, for å innlede en simulert infanterioffensiv.

Øvelsen fant sted nær Ramat Hovav i Negev-ørkenen. Det ble også sluppet utstyr som bombekaster, maskingevær og kjøretøy til bruk i alle typer terreng.
En talsmann fra militæret sier:
- Fiendene rundt oss samler seg ved grensene. Fallskjermtropper gjør at vi kan krysse grenser og oppnå en formidabel fordel. Evnen til at plassere over 1000 kampsoldater bak fiendens linjer er unik og kan ikke kopieres på noen måte. Vi vet ikke om vi vil benytte oss av denne muligheten, men vi kan ikke forestille oss hæren uten dette.

Brigadens sjef, oberst Eliezer Toledano, sa til soldatene kort tid før øvelsen:
- Det israelske folks øyne følger denne øvelsen. Det vet at når Israel bestemmer seg, kan det sende 1000 kampsoldater dypt inn i fiendens område med et øyeblikks varsel. Den militære ledelsen vet at de bare behøver å markere et sted – så er vi der allerede. Og våre fiender vil vite at når som helst vil over 1000 fallskjermsoldater kunne spy ut ild på deres hjemmefront. Jeg vil være sikker på at når vi skal utføre slike oppdrag, så er vi i stand til det.

Toledano, som var sjef for en enhet under den andre Libanonskrigen i 2006, sa at personlig erfaring hadde lært ham hvor relevant fallskjermstropper er i kamp. Og at denne øvelsen er svært lik operasjoner, som hans soldater kanskje vil komme til å utføre.
Etter en pause på 13 år har det israelske militæret for et årstid siden gjenopptatt gammel satsning på fallskjermstropper.

Morgenen etter nattmanøveren fløy fallskjermstroppene til Golanhøydene, der skal brigaden Vll gjøre nye øvelser, som ventes å ville vare flere måneder.


Richard Oestermann
02.08.2013 10:53

Steinar Harilas

Steinar Harilas barnebyprosjekt utvider

25. september åpnes en ny avdeling i barnebyen Neve Michael i Israel. Da får 36 barn endelig et nytt hjem og en ny familie.

– De er så lykkelige for at vi gjør dette. Velferdsdepartementet der trykker på og spør om det ikke er plass til flere barn. De ber barnebyen om å ta imot så mange de klarer, forteller Steinar Harila, leder for Hjelp til Russland.

Harila som er mest kjent for nettopp «Hjelp til Russland», har ikke bare hjerte sitt plassert i Russland. Siden i oktober i fjor har organisasjonen i tillegg bidratt til finansieringen av både utbygging og inventar til den nye avdelingen i Israel.

– Forskjellen på en barneby og et barnehjem, er at barneby i denne sammenhengen betyr at barna blir adoptert inn i nye familier, forklarer Harila. Selv om barna får rent jødiske familier, ser ikke han på det som noe «problem».

– De tar imot oss som er kristne, og jeg opplever at vi har fått trygge og avslappede relasjoner til ledelsen der.
 
Uten foreldre
Hittil har barnebyen Neve Michael, som ligger i Pardes Hanna, mottatt hele 300 barn. Med den nye avdelingen har de mulighet til å ta imot 36 nye barn. – Men har Israel virkelig behov for slike barnebyer?
 
– Til Israel kommer det folk fra 150 ulike land. Disse kommer med ressurser, glede og styrke, men de kommer også med store problemer.
 
– Det er barn som er misbrukt på alle nivå, og opplever traumer de ikke skulle ha vært i nærheten av å oppleve.

Harila forteller så om en gutt som politiet hadde funnet alene på gaten. Da de spurte om de kunne kjøre ham hjem til familien, svarte gutten at han ikke visste om han i det hele tatt hadde foreldre. Dermed kjørte de ham til Neve Michael i stedet.
 
– Vårt inntrykk er at her fins den atmosfære av kjærlighet og trygghet som alle drømmer om.
 
Tror det er mulig
Harila peker på at det finnes mange barnehjem i Israel, men Neve Michael er det eneste krisesenter for barn med et så bredt opplegg.
 
– Hvert barn får nemlig hver sin fagkyndige voksen som bor sammen med de på lukket avdeling, forteller Harila.
 
– Da vi var på besøk spurte lederen oss: «Ser du at vi ikke har gardiner? Hvorfor tror dere at det er slik?» Da vi ikke kunne svare på det, svarte hun at det er fordi at ingen av barna skal henge seg i gardinene.

– Da forstår en at disse barna har opplevd svært tunge ting. Til tross for dette tror Harila fullt og helt på at det er mulig å bygge opp disse barna, som har hatt store traumer, til flotte mennesker som fungerer i samfunnet. Det har han selv vært vitne til. Han kaller det hele for et mirakel, og ser på seg selv som lykkelig for at han får lov til å bety noe for disse barna som er glemt.
 
Økende fattigdom
18.-28. september reiser Harila tilbake til Israel, og da tar han gjerne med seg flere, ettersom det fremdeles er ledige plasser på turen.
 
– Vi skal blant annet være med på Løvhyttefesten, og så blir det også et litt offisielt preg på åpningen av den ny avdelingen, forteller Harila. Ved å gå i Jerusalem-marsjen og ta seg av barna som er glemt, mener Harila at man kan si at man er med på å velsigne Israel. Samtidig ønsker han å påminne om at fattigdommen i Israel er økende.
Selv om Neve Michael får støtte fra andre organisasjoner og tilskudd fra staten, minker dette tilskuddet. I følge Harila er det på grunn av tilstanden Israel er i.

– Folk sa til meg at jeg var gal som tok på meg ansvaret for å skaffe penger til denne barnebyen, samtidig som vi finansierte prosjekter i Russland, men vi har aldri manglet noe. De sier i Neve Michael at de er helt avhengig av oss. Derfor har Harila bestemt at så lenge det er liv i han, skal de være med å støtte barnebyen.


Av Aud Malene Håland Einefors
03.08.2013 21:38