Vil bygge sentre

Vil bygge sentre for rusmisbrukere på Vestlandet 
For ni år siden la Gud på hjertet til Steinar Valdersnes å bygge opp nye rehabiliteringssentre over hele Vestlandet. I dag driver han Nappane Omsorgssenter, og står nå klar for å åpne et nytt senter på Sunnmøre.

Siden høsten 2003 la Evangeliesenteret ned ni sentre for rusmisbrukere i alle de fire Vestlandsfylkene. Deriblant Nappane Evangeliesenter. - Det gjorde at det ble vanskeligere for rusmisbrukere å komme inn på et kristent rehabiliteringssenter, mener Valdersnes.

I november 2009 åpnet Valdres Nappane Omsorgssenter, nord for Alversund i Hordaland. Dette er et tverrkirkelig senter med syv menigheter representert i styret. - Det tok i alle fall lenger tid enn forventet, synes han. Per i dag er det 12 beboere på Nappane 

Omsorgssenter. Behovet er fremdeles stort, noe Valdersnes er klar over. Nå åpner han et nytt senter, men denne gangen er det et senter og en arbeidsplass for tidligere rusmisbrukere.
 
Folk skal trives
 
- Poenget var at vi fikk et senter på Sunnmøre. Vi har tre kokker som har vært på rehabilitering, og vil drifte senteret der som en arbeidstrening før de går ut i arbeid. Senteret som tidligere het Tafjord Bønnesenter, var egentlig et gjestgiveri. Og det skal det fortsette som også.

- Vi kan ta imot 35 gjester til overnatting, informerer Valdersnes, og henviser til at de har seks campinghytter, i tillegg til ni rom på huset. Han lover at gjestene skal bli godt ivaretatt, og sier de kommer til å gjøre sitt ytterste for at folk skal trives. - Jeg har lyst til at vi skal lage skikkelig restaurant-mat til de som kommer. De skal få en god opplevelse. Det blir ikke bare åndelig føde, men et hyggelig opphold ellers også, sier Valdersnes, som håper at menighetene på Sunnmøre bruker stedet. - På vintrene kan menighetene ha seminarer og menighetsturer her, bare komme en helg og koble av fra det vanlige dagliglivet. Valdersnes beskriver plassen som et tilrettelagt turiststed i veldig fint fjellterreng. - Det er ikke så langt i fra Trollstigen. Og matsalen er utrolig fin, synes han.
 
Nytt og bedre liv
 
Å starte opp et omsorgssenter krever sitt. Valdersnes ville nemlig ikke starte opp før de hadde 80 000 kroner per måned i fast partnerstøtte. I 2009 samlet han derfor en gjeng med stort sett tidligere rusmisbrukere, for å reise rundt og dele visjonen i ulike menigheter. - Vi rehabiliterte noen bygninger, og startet opp bare 200 meter fra det gamle rehabiliteringssenteret i november samme år, men den offisielle åpningen hadde vi ikke før i april 2010.

Visjonen er å hjelpe mennesker med rusproblemer til et nytt og bedre liv, sammen med Jesus. Dette gjøres for tiden av syv ansatte og to, tre frivillige. - Vi har bruk for frivillige på Tafjord omsorgssenter. I alle fall dersom det går som jeg håper, sier han og utdyper: - Da blir det behov for hjelp på kjøkkenet med servering av mat i helgene. Ut fra Nappane omsorgssenter er det også startet opp en menighet i Bergen: Oppstandelseskirken. I følge Valdersnes vokser menigheten for hver dag som går.
 
Satser på Gud
Støtten de får fra staten og partnerne er ikke nok til å holde Nappane Omsorgssenter i gang. Derfor er også andre prosjekter satt i verk. - Vi har to tømrerlag som er ute og jobber, og så leverer vi en del til catering. Vi har også kjøpt en egen bil, der ansatte er ute og selger spekemat på stand i hele Bergensområdet. Det er ganske innbringende for oss, sier Valdersnes, og peker på at de ikke hadde klart seg uten dette.

Han satser også på at Gud vil gi dem den økonomien de trenger for å drive disse senterne. - Folk som kommer til oss kan få opplæring i salg eller kokk. I tillegg fins det også muligheter for at en kan ta fagbrev i tømrerfaget, om man vil det. Hva som blir neste steg sier han er opp til Herren. - Det blir et nytt senter, men jeg vet ikke hvor. Det er lurt å få disse sentrene til å fungere før vi tar neste steg, svarer Valdersnes muntert.

Aud Malene Håland Einefors
07.05.2013 14:55

Sjømannskirken

Flere trenger hjelp av Sjømannskirken
 
Sjømannskirken opplevde også i 2011 at antall personer som trengte hjelp fra Sjømannskirken gikk opp. I fjor bistod Sjømannskirken i 1976 sosialsaker. Det er en økning på 20 prosent fra 2010.

 – De siste årene har det vært en kraftig vekst i antall saker der våre medarbeidere må hjelpe nordmenn som trenger hjelp til å mestre sin aktuelle livssituasjon. 

Dette er saker som har et element av nød der personen trenger hjelp og oppfølging, sier generalsekretær Audun Myhre. Det er flest sosialsaker i Pattaya og på Gran Canaria.
Sjømannskirken er til stede i 80 land verden over. Begrensende ressurser gjør at organisasjonen ikke greier å møte økende behov. En tredjedel av budsjettet kommer fra 

Kirkedepartementet, mens resten er innsamlede midler.
Den statlige bevilgningen til sjømannskirkene har ikke økt på mange år, selv om bemanningen har økt med 40-50 ansatte de siste ti årene for å kunne bistå nordmenn i utlandet. Nå håper Myhre på økte bevilgninger.

– Vi har fått penger til et prosjekt for thai-norske barn i Thailand, men vi mener statsstøtten må utgjøre mye mer, og dekke rundt 15 millioner kroner i lønnskostnader. KPK


kpk
06.03.2012 10:35

90 prosent sa JA til Jesus

90 prosent sa JA til Jesus

 
Da Jan Eriksen skulle tale, hørte han fengselsbetjentene more seg over den norske evangelisten som ikke kjente sitt publikum. - Jeg kjenner min Gud, tenkte Eriksen. Og talen startet mens fangevokterne lo bak ryggen hans. Snart ble det stille.

Evangeliet om røveren som fant Jesus, gikk rett inn til fangene. Åndsatmosfæren ble sterk. Da fengselsbetjentene så at de verste av de verste reise seg og ta imot Jesus var de målløse.
- De samme tre som hadde ledd, kom bort til predikanten med tårer i øynene og sa.
– Be først for oss, før du ber for fangene. Vi vil bli frelst vi og.
Svaret de fi kk, satte dem på prøve: - Hvis dere er seriøse så gå og still deres blant fangene – så skal jeg be for dere.
Og da predikanten ber fangene som står i rekker, om å strekke hendene i været om de virkelig vil ta imot Jesus og bli helbredet, strekker de hendene opp, sammen med de tre fangevokterne.

Det var rundt 370 som tok mot Jesus på dette ene møtet i fengslet i Johannesburg. Av 400 frammøtte, som er maksstørrelse for det man normalt har lov å slippe inn på møte – av sikkerhetsmessige grunner.
 
Gjennombrudd

Street Ministry og den evangeliske kampanjen i verdens verste fengsler fikk et gjennombrudd i Johannesburg.
Jan Eriksen har 250 møtedager i året. På nyåret var han i superfengslene på Filippinene, sammen med Noralv Askeland fra Kristent Fellesskap – der store perspektiver avtegner seg. Etterpå gikk turen til Sør-Afrika. I neste måned står fem fengsler i Tsjekkia for tur, 22.-25. mai. Deretter er det Russland, 7.-14. juli. Boken «Fra hallik til predikant» deles ut i titusener og leses i verdens verste fengsler. Også land som Østerrike og Bosnia besøkes regelmessig.

Hele tiden er det møter i kirker og menigheter, i Østerrike hvor han bor – og rundt om i menigheter i mange land.

Etter gjennombruddet i Johannesburg bad fengselsledelsen ham tilbake så snart som mulig.
 
Tilbake i august

– Jeg drar tilbake en uke i august for å fullføre arbeidet i fengslet i Sør-Afrika.
- Jeg har ryddet plass for det i almanakken. Jeg har satt noen andre ting til side – og er klar. Jeg gleder meg. Tjenesten som har åpnet seg i fengslene, betyr mer og mer for meg.
- 
Det er kommet skriftlig garanti fra fengselsdirektøren. Hele 3000 mannlige fanger får denne gangen være til stede samtidig for å høre evangeliet på fengselets fotballbane.

Fengslet åttedobler dermed tillatelsen for hvor mange som kan være til stede under møte i et høysikkerhetsfengsel. Det blir det største møtet Eriksen har hatt i verdens verste fengsler som er hans misjonsmark.
I fengslene gir en større prosent til kjenne at de vil ta imot evangeliet enn noen andre steder. 60, 70, 80 prosent og nå sist i Sør-Afrika 90 prosent, tar imot Jesus.

Sør-afrikanske fengselsmyndigheter er i ferd med å oppdage at Jesus og evangeliet er det som nytter – og kan gi fangene nytt liv. Mange sitter inne for så mange drap og andre ugjerninger at de er der på livstid.

I mega-fengselet med 5000- 6000 fanger i Johannesburg er de innsatte delt i tre adskilte grupper: Menn, gutter og kvinner. Den yngste avdelingen består av 18-19-åringer.
 
Sex-slaver

Gutter, opptil 19 år, sitter i en egen avdeling. Eldre sitter i en annen avdeling. Det er for at guttene ikke skal bli utnyttet av de eldre, blant annet som sex-slaver. Her er gjengens lov nådeløs.

I alle tre gruppene som fikk være med på møte med den norske evangelisten, var det 80-90 prosent som reiste seg og ville ta imot frelse og helbredelse i Jesu navn.
 
Våpen

Normalt er regelen at man ikke går nær fangene. Spesielt gjelder det for en hvit mann. Fengselsbetjentene har våpen. Fangene har også sine skjulte våpen og kan drepe. En død hvit mann er et trofé i landet med apartheidbakgrunn.

Jan Eriksen føler at Guds beskyttelse er sterk nok til å gå bort til fangene og legge hendene på dem i tur og orden. Han går langs rekkene inntil han er igjennom hver av gruppene på 350-370 av de 400 som kom for å høre evangeliet.

Eriksens vesle team tar bilder. Bildene fra avdelingen med gutter, blir beslaglagt - ut fra fengselsregler. Bilder fra de to andre avdelingene offentliggjør vi her.
 
Bandelederen

I fengslene har bandelederen all makt – og kan bestemme over liv og død. Man gjør ikke noe uten bandelederens vilje. Street Ministries passer derfor på at fangene selv får bryte med strukturen og bandelederen. Først skjer det når de reiser seg under frelsesinnbydelsen. Neste gang skjer det ved at de må rekke begge armene opp for å markere at de tar imot Jesus som Frelser, før de får forbønn med håndspåleggelse.
 
Det koster

- Det skal koste, sier Jan Eriksen. Evangeliet er gratis, men nåden er ikke billig. I dette miljøet kan frelsen koste deg mye – om du har krenket gjenglederen. Hans merke har de tatovert på kroppen. Lydighet mot gjenglederen kan være spørsmål om liv eller død.

Kvinnene er i en tredje avdeling i fengslet. Mange har barn. Blir en gravid i kvinneavdelingen, ofte ved å stille seg til disposisjon for mannlige fangevokterne, får man litt bedre seng og kost.

Det er et nedverdigende system, forteller Eriksen.
 
Helbredelse eneste medisin

På avdelingene regjerer skitten. Noen går rundt med sår og kutt av sår, som lett blir fulle av bakterier. Alle de sykdommer som tenkes kan, forefi nnes, ikke minst HIV og AIDS. Ventetiden hos fengselslegen kan være opp til en måned. Medisiner er nesten ikke tilgjengelig.

Jesu nåde og legedom er det håp mordere og syndere i fengslene griper med begge hender – deres siste håp.
- Jeg forkynner evangeliet om røveren på Korset for dem. Den ene spottet og avviste Jesus – og gikk fortapt. Den andre tok imot – og ble reddet. Hvem vil du ligne? Slik ble de innsatte utfordret i vekkelsespredikantens tale.
- Jeg så i øynene deres at Guds Ord har tent nytt håp, og de strømmet fram for å ta imot Jesus Kristus, på avdeling etter avdeling, forteller evangelist Jan Eriksen.


Finn Jarle Sæle
25.04.2013 11:28

På pilegrimsferd fra Lund til Jerusalem

 
  4500 km til fots på pilegrimsferd fra Lund til Jerusalem
 
Den 39-årige svensken, Jorgen Nilsson, har utført en bedrift ved å gå fra Lund i Sverige til Israel. Distansen på 4500 km har han gått på fire måneder. I Jerusalem ble han mottatt av borgmester Nir Barkat i forbindelse med det første internasjonale symposium om grønt miljø og pilegrimsferd.

Jorgen Nilsson, som er ridder av St. Lazarus-Ordenen og vil delta i symposiet, ankom Jerusalem iført ordenens kjortel med et kors på brystet.

Han innledet sin pilegrimsferd i Lund den 19. november og har siden den gang gått gjennom Danmark, Tyskland, Frankrike, Italia og Hellas. Forrige uke ankom han til Haifa og har deretter gått gjennom byene Zichron Ya'akov, Hadera, Netanya, Ra'anana, Tel Aviv, Ramla, Ramat Raziel og Abu Gosh før inntoget i Jerusalem.

Nilsson forteller at hensikten med pilegrimsferden har vært å markere den gamle og hellige byens dramatiske historie for fred og konflikt, og fordi byen er et symbol i forsøkene på å oppnå fred i verden.
- Jeg er medlem i St. Lazarus Ordenen, sier han. I fjor kom de tilbake etter hundrevis av år i eksil i Frankrike. I lyset av dette og som et ledd i mitt ønske om å gjøre vår tilbakevending til 

Den hellige by permanent, besluttet jeg å foreta denne historiske vandringen til Jerusalem.
St. Lazarus Ordenen, som inviterte Nilsson til Israel, er kjent for deres engasjement for et grønt miljø og samarbeider om dette med Jerusalem kommune.

Richard Oestermann
24.04.2013 11:52

Vitnesbyrd

Mitt liv som kristen.

Ole Ljungberg

Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.

Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.

Da min mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre leste mye for oss, da vi var små.

Da jeg ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken

Min barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy utenfor Kragerø.

Skolen begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg

tredje til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.

Niende klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane der min mor fikk seg jobb som lærerinne.

Vi flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv om jeg falt fra.

Militæret kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.

Etter militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.

Så ble jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år, etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.

Jeg jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.

Etter et par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort

Faren min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen, dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.

For ca tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har hjulpet meg dit jeg er i dag.

Jeg bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen

”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.

Jeg startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en videreføring av alfakurset.

Så jeg vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.

Ole Ljungberg

Dagens Bibelord

Fil 3,7-14
 
7 Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. 
8 Ja, jeg regner alt som tap fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verdt. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus 
9 og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro. 
10 Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han 
11 – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! 
12 Jeg mener ikke at jeg alt har nådd dette, eller alt er fullkommen, men jeg jager fram mot det for å gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus. 
13 Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, 
14 og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.

Israel beskutt fra Syria

Israel beskutt fra Syria - besvarte ilden omgående

 
Det israelske militæret er i helgen blitt beskutt fra Syria. Israel slo imidlertid omgående tilbake med missiler og ild fra kampvogner, etter at syriske artillerigranater og ild fra lette våpen ble rettet mot en grensepatrulje på Golanhøydene.

- Vi har registrert et nedslag, sier en israelsk offiser.
Det meldes ikke om drepte eller sårede på israelsk side. Det vites ikke om det er sårede hos syrerne.

Israel har informert FN om episoden.
Det er ikke første gang at kampene under den syriske borgerkrigen har bredt seg til israelsk område. Tidligere i denne måneden rammet en mortergranat fra Syria Golanhøydene nær Tel Fares.

Forsvarsminister Moshe Ya'alon, har uttalt at Israel ikke vil tolerere beskytning over grensen.
- "Rakettilden over grensen - uansett om den er tiltenkt vårt område eller ei - vil bli besvart for å føre kilden av avskytning til taushet, sa han.

Ministeren advarte også om at Israel ville reagere for å hindre utbredelse av våpen til radikale elementer i Syria, "som ville kunne true oss i fremtiden".
Israel erobrede Golanhøydene under 6-dageskrigen i 1967 og annekterte det strategiske platået i 1981, noe som aldri er blitt anerkjent internasjonalt. Damaskus har insistert på at området gis tilbake til Syria.

Richard Oestermann
15.04.2013 16:41