Det blir ikke Julefeiring

– Første gang på 2000 år at det ikke blir julefeiring
 
- Konverter, betal eller dø, var beskjeden fra Den islamske stat. Derfor er det ikke én eneste kristen igjen i Mosul.

- De kristne i Mosul er spredt rundt om i verden. Flere av dem er i Europa. Eller de er i flyktningleirer. Noen av dem i leirer i Erbil. Det er første gang på 2000 år at det ikke blir feiret jul i Mosul, sier Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder i Bibelselskapet.
De kristne fikk frist på å forlate byen, konvertere til islam eller betale en ekstra skatt (dhimma) for å få bli. Resten skulle drepes. Jihadistene satte også fyr på en 1800 år gammel kirke.
 
Verdens eldste kristne by
Mosul var den by i denne regionen som hadde den største konsentrasjonene av kristne. Hele 60 000 da Saddam Hussein ble styrtet i 2003. I juni i fjor var det rundt 35 000 igjen, og etter Den islamske staten inntok byen og drev mange på flukt, var det rundt 25 000.
Nå er byen tømt for kristne.
For første gang på 2000 år vil juleklokkene være stille i Mosul. De kristne er på flukt.
Men Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder i Bibelselskapet, er sikker på at de kristne vil feire jul uansett hvor de er hen i verden. Om de er i Europa eller i flyktningleirer i Kurdistan.
 
Den store kristne høytid
- Jul og påske er store høytider i ortodoks sammenheng, og de feirer et par uker senere enn oss, minner han om. For det er få evangeliske kristne i disse områdene. Flest ortodokse katolikker.
- Dit de har flyktet, har de mange prester med seg. Men representanten fra Bibelselskapet har fått vite at det er svært få kristne i flyktningleirene i Jordan og Tyrkia.
- Jeg har ikke vært direkte inne der, men like utenfor, sier han.
 
Ingen kristne i flyktningleirene
- De kristne føler seg ikke trygge, for de må da gjennom store muslimske områder. Det er derfor få kristne i denne del av verden, forteller Olsen. Mange har flyktet til Libanon, hvor han er sikker på at det blir smekkfulle kirker til jul. Bernt Greger Olsen er usikker på hvordan julefeiringen blir for de kristne menighetene i Syria.
- Det er det ikke ett enkelt svar på, for det avhenger av hvor de er. De fleste kristne menigheter i Syria befinner seg i områder som i betydelig grad er sikre fordi de er kontrollert av regjeringshæren.
 
Ikke uproblematisk i Syria
- De som var i områder utenom disse, er drevet på flukt. Så der er det ikke så mange kristne igjen, sier Bernt Greger Olsen. Han hevder at de kristne ellers i Syria føler seg relativt trygge, fordi de til en viss grad er beskyttet av Bashar al-Assads hær.
 
- Det er likevel ikke uproblematisk å feire jul. For to år siden gikk en granat av utenfor en julegudstjeneste i Aleppo, med noen av våre medarbeidere til stede, sier Olsen.
 
Bibelselskapet erfarer at etter så mange år med krig i Syria, har de vendt seg til situasjonen. - Midt i urolighetene er det blitt en «normalsituasjon», der folk gifter seg, døper barna sine og feirer kristne høytider, sier han.
 
Troen betyr mye i kriser
- De kristne gjør alt for å komme sammen. Troen er særlig viktig nå, fordi det er den som bærer. Den gir trøst og håp om en fremtid uten lidelser og at Gud kan gripe inn, så det blir endring her og nå, sier Bernt Greger Olsen. Han får ofte spørsmål om hvordan det går med Bibelselskapet i Syria og medarbeiderne der. Lederen Gregor Andrea pleier å svare ham at «Vi er i live». Så langt har alle blitt bevart og ingen skadet i krigshandlingene.
 
150 meter fra frontlinjen
- Det er nærmest ufattelig at Bibelselskapet har kunnet opprettholde sin virksomhet i Aleppo og Damaskus de tre årene krigen har rast. Bare to dager har de vært tvunget til å stenge butikkene. Spesielt da en rakett traff andre etasje i bibellageret i Aleppo. Utrolig nok eksploderte ikke raketten og ingen ble skadet.
Huset hvor Bibelselskapet har sitt hovedkontor og butikk i Aleppo, ligger kun 150 meter fra frontlinjen.
- Hver eneste dag medarbeiderne går til jobb, må de passe seg for snikskyttere.
 
Lengsel etter Guds Ord i Syria
Midt i lidelsene erfarer Bibelselskapet at det er en stor lengsel etter Guds Ord i Syria.
- Vi driver nå med å spre kalendre med bibelord. De er veldig populære, og produseres fortsatt i Aleppo. Det er et kristent vitnesbyrd om at det er et nytt år, sier han.
 
Aldri før har Bibelselskapet spredd flere bibler enn inne i Syria enn nå. - Det er lettere enn før å få inn bibler. Det er ikke restriksjoner. Og det er lett å distribuere biblene rundt. For under «normaliteten» midt i krigssonen, går busser og transport, for folk må jo ha mat, sier han.
 
Bernt Greger Olsen tror at lengselen etter å lese i Bibelen har kommet nå. - De som var ivrige til å gå på gudstjeneste, har nå en tro som er mer eksistensiell. De lengter etter å søke inn. Bibelselskapet har nå en aksjon rettet mot ungdom. De kan få gratis bibler, og tusenvis av unge oppsøker bibelbutikkene. Vi kan ikke tolke det annerledes enn at troen er en viktig del av den eksistensielle opprettholdelsen av livet. Og de ser at det er tro, kraft og frelse i Bibelen, sier Bernt Greger Olsen.



AV Eli Bondlid, Foto: Ap
27.12.2015 15:00

MIFF

Delingsplanen og dagens demografi

Hele kartet er gjengitt nede i artikkelen.

Hvilke av områdene som Israel vant i 1948 har jødisk flertall?

 

Conrad Myrland

12.12.2015 08:12

Fredag 4. desember publiserte Ha’aretz en artikkel om FNs

  delingsplan for det britiske mandatområdet 

Palestina
 fra 29. november 1947.
– Palestinerne aksepterte ikke planen og forberedte seg ikke på å etablere en arabisk stat i landområdet som ble avsatt til dem i planen, påpeker journalist Ehud Ein-Gil. Både på Gaza-stripen og i Jordan ble det satt opp arabiske/palestinske myndigheter som skulle være “Hele Palestina”-regjeringer.

Slik sett er ikke dagens politiske todeling mellom Gaza-stripen og Vestbredden noe nytt.
I borgerkrigen og krigen som fulgte etter 29. november 1947, Israels uavhengighetskrig, erobret de jødiske forsvarsstyrkene flere områder som ikke inngikk i landområder avsatt til den jødiske staten i FNs delingsplan.

Kart: Ha’aretz.

I dette kartet presenterer Ha’aretz et estimert folketall i de ulike delene av det som var avsatt til en jødisk stat (Øst-Galilea, kystsletten og Negev, de tre første blokkene) og de områdene som ble erobret (blokk 4-blokk 7, og Jaffa). Som det fremgår av kartet, er det fortsatt arabisk flertall i Galilea og Wadi-området og det såkalte Triangelet som ligger like opp mot Vestbredden.

I området som FN foreslo å etablere en jødisk stat i 1947, bodde det den gang 427.000 arabere og 498.000 jøder. I 2013 hadde antallet jøder innenfor dette området økt til 3.695.921. Et større antall palestinere flyktet fra disse områdene i 1948, og dagens antall (369.725) er fortsatt noe under antallet i 1947.

I området som FNs delingsplan avsatte til en arabisk stat, bodde det i 1947 et lite antall jøder. (Jerusalem var tenkt å bli internasjonal sone, så de jødiske innbyggerne i Jerusalem er ikke medregnet.) I 2013 var antallet jøder i dette området økt til nesten 1,8 millioner. Av disse bor 1,45 millioner jøder innenfor “den grønne linje”, men i områder som i 1947 ble avsatt til en arabisk stat. Totalt er antallet arabere i dette området rett i underkant av 1 million.

Noen israelere som er negative til jødisk bosetning på Vestbredden, påpeker at det er større behov for jødisk bosetning i Galilea. De frykter at araberne i dette området en gang skal kreve selvstyre og forsøke å løsrive seg fra Israel.