Verdiverstinger

 

Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier ja til tidlig ultralyd og sykdomstesting. Derfor kåres de av Menneskeverd til verdiverstinger blant de politiske partiene.

Denne rangeringen bygger på partienes programfestede standpunkt i forhold til etiske utfordringer fra livets start til slutt.
 
- Vi ser det som viktig å fortelle folk om partienes livsvern-standpunkt. Saker som angår menneskeverdet angår oss alle, men det kan være vanskelig å få oversikt over hvem som mener hva. Vi håper oversikten kan være en tankevekker før høstens valg, sier Liv Kjersti S. Thoresen, leder i Menneskeverd.
FrP, Ap og SV ønsker nå som tidligere å liberalisere bioteknologiloven på sentrale punkter som angår menneskeverdet, blant annet i forhold til tidlig ultralyd for kvinner i alle aldre og sykdomstesting av barn i mors mage. I tillegg har FrP programfestet forslaget om aktiv dødshjelp. Det gjør dem til den største politiske synderen på Menneskeverds verdiskala.
På den motsatte siden av skalaen har vi KrF og Høyre, etterfulgt av Senterpartiet.
 
Krever mot
- Gjennom sine standpunkt beviser KrF, Høyre og Senterpartiet at de er opptatt av å ta vare på menneskelivet. KrF er alltid tydelige i saker som angår menneskeverdet, påpeker Thoresen. Hun mener også at Høyre, til tross for store uenigheter internt i partiet, ofte er tydelig i saker som omhandler livets start.
 
Menneskeverds leder berømmer i tillegg Senterpartiet for å sette ned foten for ytterligere liberalisering av bioteknologiloven i det interne arbeidet i regjeringen i vår. - Det krever mot å stå på sitt som minstemann i regjering, konkluderer hun.
 
Politikernes ansvar
Menneskeverd er opptatt av at politikerne ser sitt ansvar som forvaltere i forhold til å ta vare på menneskelivet. Særlig viktig er det at vi som samfunn og enkeltpersoner signaliserer at hvert enkelt menneske er unikt og har livsrett.


Redaksjonen
31.07.2013 10:10

Olympia Ahenkorah

Olympia Ahenkorah ny leder for De Kristnes Ungdom
De Kristnes Ungdom (DKU) ble nylig startet, og teller allerede ca. 70 medlemmer fra hele landet. Styret består av (f.v.) Olympia Ahenkorah, Michael Aspli, Pauline Selle og Jøran Storhaug.

Lørdag 20. juli ble partiet De Kristne sin ungdomsorganisasjon startet, og som første leder har de valgt Olympia Ahenkorah. De Kristnes ungdomspartis første leder er en kvinne med minoritetsbakgrunn.

Olympia jobber til daglig hos Fylkesmannen i Buskerud mens hun avslutter en mastergrad i juss ved Universitetet i Oslo.
 
Hvorfor har du valgt å engasjere deg i partiet De Kristne?
– Fordi jeg er kristen og opptatt av de kristne verdiene i samfunnet. Jeg leste de andre partiprogrammene, og fant ikke noen andre som representerte de verdiene jeg står for.

Den ferske ungdompartilederen er 27 år og kommer opprinnelig fra Ghana, men faren dro til Norge i 1987 og tok doktorgrad i afrikansk teater og kultur. Olympia og resten av familien kom etter for 10 år siden. Og nå oppfordrer hun andre kristne med minoritetsbakgrunn til å engasjere seg i politikken.
 
Hvilke politiske saker brenner du for?
– Særlig familiepolitikken, for jeg mener at en familie skal bestå av mor, far og barn, ikke f.eks. to menn og barn. Ellers er jeg veldig opptatt av at barna skal få opplæring i kristendom på skolen. De må jo få vite hvilke verdier samfunnet vårt er bygget på, mener hun.


Redaksjonen Norge IDAG
29.07.2013 20:21

Kunstnerne våre

Kunstnerne våre
Alf Prøysen ble hedret på sin 99 års dag på tirsdag. Det er flott. Han var en kunstner som gav oss mange sangskatter, forståelig rim med følelse og medfølelse. Han gav oss ord for håp og tro på morgendagen. Han har formidlet den kristne kulturarven også, på en lun og alminnelig måte. Det er verdt at vi tar vare på hans dikt og sanger.

De er forståelige og Prøysen skal nå inn i alle skoler og barnehager i året frem til 100 års markeringen for hans fødsel.
Hva er bra med Alf Prøysen?
 
Det er nettopp at han var folkelig, alminnelig og forståelig for både liten og stor. Han formidler empati og beskriver skjønnheten og kjærligheten i levd liv også for småkårsfolk. Kjenner vi Alf Prøysen så kjenner vi Norge slik det var for 70 år siden. Det er god kunnskap og han fortjerner et museum.

Men hvorfor tar vi ikke vare på de kunstnerene som formidler forståelig kunst i dag. Må Vebjørn Sand (for eksempel) bli 99 år før han får komme hjem til Norge?
Nå er Sand snart 50 år og har spurt en rekke gallerier om de kan lage en utstilling for ham. Svaret var et rungende unisont Nei. Det er ikke til å tro.

Vebjørn Sand leverer nettopp kunst som er til å forstå. Han formidler med var pensel de følelser som Alf Prøysen leverte i ord. Drømmeland og vakre landskap, fugler og dyr. Forståelig. Vakkert. Noe man gjerne vil ha på veggen.
Men det er ikke inn i kunstverdenen i dag. Han har ikke hatt noen utstilling i Norge og nå har han bodd i utlandet i snart 20 år. Der blir han vel tatt imot.

Jeg kjører rundt i Norge og snakker med Norge I DAG leserne i sommer. Da hører jeg en del på bilradioen og her forleden hørte jeg en heidundrende debatt på P2. Der fortalte Vebjørn Sand at han gjerne skulle kunne vise sine verker i Norge. Men museumsvokterene avslår over en lav sko. De liker ikke Vebjørns betagende malerier. Maleren er som sagt snart 50 år og hadde håpt på en presentasjon i sitt hjemland i denne forbindelse. Det håper jeg også.

Vebjørn Sand er ikke akseptert. I alle fall ikke i de kretser som bestemmer hvor statskroner skal gå. Vebjørn mente det er et system med innavl og at det er innsnevret og håpløst ensporet. Jeg tror han har rett. Det vil si hvis kunstneren ikke er 99 år.
Kunsten som blir kjøpt inn til offentlig utsmykking er oftest destruktiv, trist, uforståelig eller til og med stygg. Men det er politisk korrekt å like, analysere og diskutere slikt. Mesteparten er en versjon av keiseren uten klær.

Vebjørn Sand «veddet på» at dersom Eia ristet litt i dette systemet, så ville systemet bli betegnet som korrupt. Han har naturligvis rett.
De som har tatt kontrollen over kunsten i Norge ville aldri anerkjent en Rembrant en gang, mente Sand. Rembrant er nemlig til å forstå. Det er så langt jeg har sett også Vebjørn Sand. Og jeg gleder meg stadig over å ha et bilde fra hans polferd på veggen hjemme.

Heia Vebjørn. Når du blir 99 blir du sikkert hedret. Og lager du din egen utstilling som 50 års presang til deg selv og det norske folk - så kommer jeg.



Anita Apelthun Sæle
23.07.2013 10:57

Venter 10 000

Venter 10 000 innom Østerbo

Hvordan kunne skogen utenfor Halden nær svenskegrensa bli stedet for et gigantisk kristent sommerstevne? Svaret ble det samme for Lise og Ludvig, og deres arvtakere, som for Moses. Guds kall forandret alt.

På Østerbo er det fortsatt vekkelse, mirakler, liv og vekst. Vi tar kontakt med Lise Karlsen og spør:
 
Hvor mange Østerbo-stevner har du vært på, Lise?
– Det er mange det! Jeg har vært med på alle stevnene helt siden oppstarten. Hvordan begynte vekkelsen? Hvordan fikk du og Ludvig kallet til å lage et av sommerens superstevner i et skogsområde utenfor Halden – nær Sverige? – Min mann Ludvig og jeg hadde store rusproblemer, vi var på randen av skilsmisse og Ludvig prøvde også å ta sitt eget liv. Men vi er bønnebarn, Ludvig kom fra en kristen familie. Svigerfaren min tok oss med på et møte, og der fikk vi et sterkt møte med Jesus.

– Det var etter dette at vi startet opp Evangeliesenteret. Vi ville hjelpe mennesker med de samme problemene vi hadde, forteller Lise Karlsen. – Vi valgte Østerbo av praktiske årsaker, der var det plass til mange folk. Under stevnene bor folk i campingvogn, hotell, på herberg, i telt og på andre måter, og de kommer fra alle kanter av landet.
< Hva husker du best fra de mange stevnene?
 
– Det er så utrolig mange minner å velge mellom. Men de sterkeste minnene jeg har, er fra når mennesker velger å gi livet sitt til Jesus, og at de opplever at Han setter de fri, sier hun.

– Mot slutten av stevnet pleier vi å gjøre det mulig for folk å døpe seg. Ett år var det over 70 mennesker som valgte dåp. Da gikk store, hvittkledde folkemengder nedover til Bunessjøen. Det er alltid et fantastisk syn. For meg er det en forsmak på himmelen.

Hvor mange mennesker forventer du å hilse på i år, og hvor mange regner du med kommer?
 
– Det blir veldig mange. Hallen vår rommer 3500 mennesker. (De første årene ble stevnet arrangert i telt, når det regnet dryppet det på instrumentene. Journ.anm).

– Men det er mange flere enn det som kommer selv om de ikke får med seg hele stevnet. Jeg regner med det at i hvert fall 10 000 kommer innom.

– I år fyller Evangeliesenteret 30 år så da kommer det nok ekstra mange folk. Mennesker som har opplevd Jesu kraft gjennom Evangeliesenterets arbeid, forteller Lise Karlsen.
Bildetekst: – I år fyller Evangeliesenteret 30 år så da kommer det nok ekstra mange folk. 

Mennesker som har opplevd Jesu kraft gjennom Evangeliesenterets arbeid, forteller Evangeliesenterets «grand old lady», Lise Karlsen.



Av Carl Henrik Berge, Foto: Nils Bakke
25.07.2013 11:34

Vekst

Vekst for vekkelsesstevne

 
Jørn Strand og stiftelsen «Evangeliet For Alle» vil mobilisere til tro på vekkelse gjennom teltstevnet «Himmel og hav». I fjor ble det bruk for alle de 1300 plassene i teltet, så i år har de utvidet kapasiteten til 1500.
Kort tid etter at Hovefestivalen er over, er vekkelsesfolket samlet til festdager på samme sted. Møtene bærer preg av sang og musikk, rom for spontanitet og nådegavebruk, humor og hallelujarop, og forventning om nye vekkelsestider.

På kveldsmøtene i åpningshelgen fant om lag 800 mennesker veien til møteteltet på Hove Leirsted på Tromøya utenfor Arendal, noe som ansees som bra ettersom de best besøkte møtene har vist seg å være midt i stevneuken de foregående årene.

Det er femte gang stevnet arrangeres, og oppslutningen har vokst år for år. Det håper man vil skje også dette året. Evangelist Jørn Strand, som står i spissen for det hele, forteller at 500 nye stoler er kjøpt inn for anledningen.
 
Vekkelsesimpulser
Etter åpningshelgen kan han fortelle at tre personer allerede har søkt frelse i møtene, og at de også har fått meldinger om at det har skjedd helbredelser etter forbønn i teltet.
– En kvinne kom på møte i dag uten høreapparater. Hun hadde tatt dem ut etter at det ble bedt en fellesbønn om helbredelse for alle i teltet fra plattformen den første kvelden, og hadde hatt god hørsel siden, har Strand fått melding om.

Han forteller at stevnet har til hensikt å være en arena for å sende ut vekkelsesimpulser til den norske kristenheten. De vil inspirere til tro på nye tider preget av vekkelse med tegn, under og mirakler. Fellestrekket for talerne som er invitert, er ifølge Strand at de har en forkynnelse som bygger opp troen på og forventningen om nettopp dette.
 
Avhold fra alkohol
Han har i tillegg enda en grunn til å sette spesielt pris på at den svenske forkynneren Carl Gustav Severin fra Livets Ord er blant talerne.
– Han har skrevet en bok der han tar til orde for totalavhold fra alkohol, og det er sjelden vare at noen tar så klart standpunkt i det spørsmålet. Jeg er veldig glad for at han har gjort det, sier Strand, som selv har bakgrunn som rusmisbruker i ti år, og oppfordrer til totalavhold i forkynnelsen sin.
 
En mengde frivillige
Jørn og hans kone Pernille Strand er de eneste som er ansatt i stiftelsen Evangeliet For Alle, og stevnet som har hatt en kraftig vekst de siste fem somrene, eksisterer takket være en solid dugnadsinnsats. Strand forteller at 60-80 frivillige gjør stevnet mulig gjennom å stille opp for å være med på å sette opp det store møteteltet, drive campingplass for stevnegjestene, vaske, være møteverter og mye annet.
 
Et uforløst potensiale
Når Jørn leder møtene under stevnet, er han opptatt av å oppfordre deltakerne til å ha forventning og være aktivt til stede i alt det som skjer.
– Det ligger et uforløst potensiale i at de som sitter i salen har en aktiv ånd i stedet for å være passive. Det innebærer at de tar del i møtet, ber inni seg, responderer på det som forkynnes, og heier på predikanten. Selvfølgelig har predikanten et ansvar for å forkynne slik at det engasjererer forsamlingen, men forsamlingen har også et ansvar for å engasjere predikanten, i stedet for å bare observere og evaluere, mener han.
– Folk bør komme for å be og ikke bare for å se, sier han.
 
Kollektiv salvelse
– Den kollektive salvelsen er sterk, og det skjer mye i de møtene der det er slik. Det står i Bibelen at «en slår tusen, men to slår ti tusen». Det pågår en åndskamp i ethvert møte. Det kan sitte selvmordskandidater i salen, og syke som trenger helbredelse og mennesker som er klare til å bli frelst. Vi har lagt for mye av ansvaret for denne åndskampen på predikanten og lederskapet. Dersom vi kan forandre disse holdningene, slik at alle tar del i å «binde og løse» i møtene, vil det prege forsamlingslivet, utdyper Strand.
– Det at alle kobler på og tar aktivt del i det som skjer er et sikkert kjennetegn på alle vekkelsestider.
Bildetekst: 1500 stoler er satt ut i det store teltet.



Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
19.07.2013 22:27

Guds rike

Guds rike fra evighet til vannflommen



Av Charles Hansen 2013.02.04

---

Vi hører mye om Guds rike i Skriften. Det er en oversettelse av det hebraiske ordet malkut i GT og det greske ordet basileia i NT. Begge ordene betyr nærmest kongedømme. Når vi hører om Guds kongedømme, går det både på hvilken makt denne kongen har og hva han hersker over.


Getsemane hage på Oljeberget

Kongen i dette riket er enestående. Det slås fast i Jer. 10:10: "Herren er Gud i sannhet. Han er en levende Gud og en evig konge". Men siden
denne kongen er evig, så er også hans rike evig. Kong David sier i Salm. 145,13: "Ditt rike er et rike for alle evigheter, og ditt herredømme varer
gjennom alle slekter". Guds herredømme er omfattende siden han er skaperen av alle ting, både det synlige og det usynlige. Kol. 1:16. Av den
grunn kunne David si i bønn til Gud: "Herre, din er storheten og makten og æren og herligheten og høyheten, ja, alt i himmelen og på jorden!
Herre, ditt er riket, og du er opphøyet over alt og har alt i din makt". 1.Krøn. 29:11. Den evige konge er dermed Den Allmektige.

Men skaperen har delegert noe av sin makt til det skapte. Paulus kan tale om troner, herredømmer, makter og myndigheter i Kol. 1:16. En av
kjerubene fikk overdratt denne jord som et myndighetsområde av Gud. Esek. 28:14. Luk. 4:6. Denne salvede kjerub omtales som Lucifer eller
"strålende stjerne" i Jes. 14:12. Men han var ikke fornøyd med bare å ha jorden under sin myndighet. Han sa derfor: "Til himmelen vil jeg stige opp,
høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre
meg lik Den Høyeste". Jes. 14:13-14. Dette var et opprør imot Gud og hans rike. Med seg i dette opprøret fikk Lucifer en tredjedel av englene.
Åp. 12:3-4. Men dette fikk vidtrekkende konsekvenser. Jesus sa det slik: "Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn". Luk. 10:18. Men det gikk
også ut over Satans myndighetsområde. Jorden ble øde og tom. 1.Mos. 1:2.

Men i løpet av sju dager fornyet Gud jordens skikkelse. 1.Mos. 1:3-31. "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til
mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og
råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden". 1.Mos. 1:27-28. Menneskene var det nå som fikk jorden
som et delegert myndighetsområde av Gud. Salm. 115:16. Adam og Eva var et myndig ektepar som sto i Eden kronet med herlighet og ære av
Gud. Salm. 8:6-9. De var representanter for Guds rike så lenge de var undergitt den evige konge. 1.Mos. 2:15-17. Men så ble de forgiftet av den
gamle slange, som er djevelen og Satan. Rom. 3:13.23. Det medførte at menneskene ikke underla seg jorden, men isteden måtte dø og vende
tilbake til jorden. 1.Mos. 3:17-19. Satan hadde med dette foretatt en okkupasjon og var blitt "denne verdens fyrste". Joh. 12:31. 16:11. "Denne
verden" ble dermed et begrep på Satans rike som sto i klar opposisjon til Guds rike. Joh. 12:31. I Guds rike er de rådende prinsipper "rettferdighet
og fred og glede". Rom. 14:17. Men i Satans rike råder de motsatte prinsipper: "Kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har".
1.Joh. 2:16. Om jorden er blitt okkupert av den onde, så er det Gud som er den rettmessige eieren av både himmelen og jorden. 1.Mos. 14:19.
Salm. 24:1.

På grunn av de uforenlige prinsipper kan det ikke bli noen sameksistens mellom de to riker. Historien er derfor blitt en kamparena om hvem
skal ha herredømmet. I denne kampen har Gud spredd sannheten og djevelen løgnen. Gud omtales som "Den Sanne", men djevelen som
"løgnens far". 1.Joh. 5:20. Joh. 8:44. De to er imidlertid ikke jevnbyrdige. Derfor kommer Satans rike til å forgå, men Guds rike vil bestå.
1.Mos. 3:15. 1.Joh. 2:17. Noah opptrådte som en representant for Guds rike. Han både vandret med Gud og var en rettferdighetens forkynner
ved å bygge arken. 1.Mos. 6:9. 2.Pet. 2:5. Men det var få som hørte på Noahs vitnesbyrd. 1.Pet. 3:20. Isteden ble det et forenet opprør imot Guds
rike gjennom en forening av engler og mennesker. 1.Mos. 6:1-5. Men Gud grep inn overfor disse opprørerne ved å styrte de falne engler i
avgrunnen og ved å la de falne mennesker gå under i vannflommen. 2.Pet. 2:4-5. Dette forteller noe vesentlig om Gud: "Herren tronte på
vannflommens tid, og Herren troner som konge for evig". Salm. 29:10. Om det bare ble en rest av åtte mennesker igjen etter vannflommen,
så var dette tilstrekkelig for at en semitt kunne stå fram som frelser i tidens fylde. Luk. 3:23-28. 1.Mos. 9:26.

President Morsi

At president Morsi i Egypt ble avsatt, er det bra for Israel?
Israel Hayom 2013.07.07

Til tross for at fredsavtalen mellom Egypt og Israel ikke fungerte så godt på grunn at Egypt ble styrt av en president fra Muslimsk Brorskap, greide begge regjeringer å ha et fredelig forhold til hverandre. Men Israel sørger ikke over at Morsi nå er avsatt.


Egypts president Morsi fra Muslimsk Brorskap på kant i en jødisk Davidsstjerne

"Egypts president Mohammed Morsis avgang, som kommer fra Muslimsk Brorskap, er faktisk bra for Israel. Selv om han omtalte jøder som svin og ropte Allahu akbar -arabisk for allah er stor, så greide han ikke å tilfredsstille det egyptiske folk. Dette muslimske utrop kan være et effektivt krigsrop på slagmarken, men Morsi greide ikke å gi de 90 millioner innbyggere mat, medisiner og folketrygd samt behandling de forventet fra Allah ," kommenterer den erfarne politiske journalist Dan Margalit i Israels største avis, Israel Hayom.

Muslimsk Brorskap sto bak avsettelsen av mangeårige president Hosni Mubarak, men brorskapets ledelse hadde dengang ikke noen alternativ sosial økonomisk plan for det egyptiske folk. Som mange ekstremistiske religiøse grupper, så stolte de på at deres gud skulle levere det egyptiske folk det de trengte. Men deres gud kom ikke ned fra himmelen og gav folket vaktler og manna. Presidentene Mubarak og Morsi klarte ikke å levere varene til egypterne. Den politiske skuffelsen i Egypt kom som en følge av dette.

Israel klarte på en viselig måte å holde en nøytral linje til dagens egyptiske uro, og greide således å håndtere Morsis regjering på en rimelig måte. Den ekstreme muslimen Morsi derimot hadde brutt alle bånd med Israel. Men på tross av Morsi, så fortsatte den egyptiske hæren og sikkerhetpolitiet sitt gode samarbeid med Israel. Videre kom det ingen indikasjon på at Muslimsk brorskap hadde planer om å starte noen form for konfrontasjon med Israel.

Gjennom årene har moderate regimer som bl.a. Saudi-Arabia og Jordan lært å tilpasse seg den økende trusselen som kommer fra ulike sjiamuslimske stater og terrororganisasjoner. Den største trusselen var Iran samt Syria og Hizbollah og ikke minst Hamas i Gaza og al-Qaidas verdensvide nettverk.

Den siste utviklingen i Egypt og Syria synes å ha svekket forannevnte ekstreme terrorkrefter i Midt-Østen, noe som i tilfelle er bra for det eneste demokrati i Midt-Østen, nemlig Israel. Det store spørsmålet er om Egypt tilslutt får en ledelse, som et samlet folk kan følge, slik at landet kan stabiliseres og bli en demokratisk stat i regionen.

Tabernaklet i Shiloh

Israelske arkeologer har funnet tabernaklet i Shiloh
Jerusalem-on-the-line 2013.07.05

Israelske arkeologer har nå funnet restene av det bibelske tabernaklet i Shilo - Siloa. Tabernaklet er datert helt tilbake til tiden da det jødiske folk kom tilbake fra Egypt og inntok landet på Josvas tid.


En del av tabernaklet i Shilo, som nå er gravd frem

Israelske arkeologer kan nå meddele at de har funnet restene av det bibelske og israelittiske tabernakel på stedet der det gamle Shiloh lå. Tabernaklet står foran templet og kan dateres til perioden mellom erobringen av landet Israel ved Josva samt fremveksten av kong Davids kongedømme.

Blant funnene er bl.a hull som er hugget inn i fjellet på stedet. Arkeologene forteller at disse hullene har blitt brukt til å støtte opp trebjelker som ble brukt i en midlertidig struktur som et tabernaklet. Ved siden av de huggede hullene, har man funnet deler fra en bygning som kan tidfestes til Josvas tid. Fajansefartøy og tre store ovner ble også funnet i en av strukturene. Forskerne sier at disse ikke har vært ment for hjemmebruk. Dette gjør det sannsynlig, at strukturene var en del av et sentralt offentlig anlegg.

Tidligere funn på åsene som omgir området er inkludert ben av ofrede dyr, som ble spist av israelittene som kom til Shilo. Dateringen av disse bena samsvarer med de bibelske datoer for aktiviteten i Tabernaklet i Shilo.

Skriften sier om Israel som Guds folk, at de skal "ha glede i hennes stener og favoriserer selv støvet," Sal 102:14. Slike ord bekreftes dermed av de arkeologiske utgravninger.

Arkeologne fortsetter å grave frem lag for lag med sand av den jødiske nasjons historie. Funnene bekrefter de bibelske historier, for de som tror blir de til glede, men for vantroe og skeptikere til irritasjon,

Israels hær

Arabiske kristne er stolte av å tjenestegjøre i Israels hær
Israel today Magazine 2013.07.04

Arabiske kristne i Israel sier at det er bare staten Israel, det er verdt å kjempe for. De har i den senere tid kommet under økende angrep, slik at Israels regjering nå er i ferd med å komme dem til unnsetning.


En kristen araber fra Nazareth som tjenestegjør i Israels hær(IDF)

Arabiske kristne innbyggerne i Israel, som stolt tjenestegjør i den israelske hæren (IDF), oppmuntrer sine barn til å gjøre det samme. Disse familiene har kommet under økende angrep fra arabiske ledere og politikere. Derfor er Israels regjering i ferd med å ta disse truslene på alvor og har kommet dem til unnsetning.

En gruppe kristne arabere i Nazareth, som tjenestegjør I IDF som offiserer, har en tid aktivt rekruttert unge arabiske kristne til å følge i deres fortspor og tjene den jødiske staten. Likeledes har den greskortodokse presten Fader Gabriel Nadaf også vært aktiv for å få arabisk ungdom inn i Israels hær. Dette har medført stor motstand fra muslimske arabiske medlemmer av Knesset, som har gått ut og truet Nadaf.

Israels justisminister Tzipi Livni og innenriksminister Gideon Saar ringte imidlertid umiddelbart til Fader Gabriel Nadaf, for å støtte ham og tilbød ham den assistanse han ønsket.

Onsdag kunngjorde Israels regjeringsadvokat, at det var åpnet en gransking av virksomheten til de arabiske muslimske Knessetmedlemmene, som hadde øvet press på Nadaf. Mange arabiske politikere er nemlig sterkt imot at arabisk ungdom verver seg i Israels hær, de frykter at dette vil legitimere staten Israel.

"Det er uakseptabelt at arabiske medlemmer av Knesset, påstår at denne presten og de kristne arabiske offiserene er trojanske hester, så de sender brev til dem og ber dem slutte med å oppfordre arabisk kristen ungdom til å la seg verve i IDF," sa Likud medlem i Knesset, Miri Regev, under en høring om saken i Knessets innenrikskomite.

I mellomtiden er de proisraelske arabiske kristne fra Nasaret stadig mer dristig i sin holdning. "De var ikke redde for å holde en offentlig sammenkomst i slutten av juni måned, for å verve flere arabiske unge til IDF," forteller den israelske avisen Maáriv.

"Vi valgte å holde denne konferansen for å demonstrere at ingenting vil avskrekke oss. Vi bor ikke i Syria, der kristne ikke får lov til å snakke; eller i Irak, der kirker blir bombet. Vi lever i en jødisk stat, som er et demokratisk og fritt land. Som israelske kristne, ser vi oss selv som en del av dette landet, og ikke som en del av de som er imot Israel. Inntil nå har mange av oss vært redde for å snakke ut, men nå er dette endret. Vi bekjenner nå, at vi er arabiske kristne, som vil tjene den israelske staten," uttalte deres talsmann Moran Khaloul til avisen.

Ali, som organiserte denne konferansen, bemerket "at arabere idag legger merke til hva som skjer over hele Midtøsten og innser at Israel er det eneste stedet i regionen, der kristne kan bo og føle seg trygge. Det er derfor at flere og flere av oss innser at det er ingen andre land i Midt-Østen enn Israel, som det er verdt å kjempe for."

Noen gikk enda dypere i sin begrunnelse for å bli med i den jødiske statens militære styrker. Araberen Henry Zahav, som idag går i videregående skole og har gitt uttrykk for at han vil verve seg i IDF, gav for eksempel følgende svar til avisens Maa´rivs journalist: "Til syvende og sist må vi innse, at Jesus var jøde, hans mor var jøde, og alle hans 12 disipler var jøder."

Norge finansierer

Norge finansierer hat i skoler på Gaza

• © ISRAEL TODAY

En høring i Knesset denne uken avslørte nok en gang at lærebøker i arabiske barneskoler i Samaria, Judea og Gaza benekter Israels historie og legitimitet.

 

Arabiske elever i en muslimsk barneskole

Høringen i Knesset forteller at selvstyrmyndighetens skolemateriell klart lærer barna, at sann fred i Midt-Østen ikke er mulig før den jødiske staten er utslettet.
Dr. Arnon Groiss, som er en anerkjent ekspert på toleranse i utdanning, presenterte sine funn i Jerusalem til et samlet Knesset og utenlandske diplomater. Han uttalte at «lærebøkene i de arabiske skoler klart hevder at Israel er delegitimisert og demonisert, og at det derfor ikke finnes noen fredelig løsning i den arabisk-israelske konflikten.»

De aktuelle lærebøkene som idag brukes i arabiske muslimske skoler drives av FN´s hjelpeorganisasjon Works Agency (UNRWA). Finansiering av skolene og lærebøkene kommer fra USA, Canada, Sverige, Norge, Australia og flere andre land.

En av de viktigste komponentene i den opprinnelige «Oslo» fredsavtalen, var at begge sider skulle utdanne sine respektive befolkninger med tanke på fredelig sameksistens på grunnlag av, at begge parter hadde en rett til suverenitet i det minste i en del av landet.

Den arabiske selvstyremyndighet har ikke bare unnlatt å oppfylle denne forpliktelsen, men har bevisst gått i motsatt retning, idet den lærer opp fremtidige generasjoner i å videreføre konflikten med Israel.

Israel og Bulgaria

Israel og Bulgaria avholder stor luftvåpenøvelse
Israels luftvåpen (IDF) har avholdt en storstilt øvelse i Bulgaria de siste ukene, for å praktisere avanserte luftforsvarsystemer.

Ifølge en israelsk militær talsmann ble øvelsen avholdt «med tanke på Hizbollah, Iran og Syria-aksen og som forberedelse til et multifront-scenarium».
Det bulgarske luftvåpen deltok i øvelsen sammen med omkring 100 israelske besetningsmedlemmer. Øvelsen varte i tre uker og fant sted på den bulgarske Graf Ignatio flybase.

Et fotografi på det israelske luftvåpens webside viser 18 israelske piloter, navigatører og teknisk personell ved deres ankomst til Bulgaria.
I forbindelse med øvelsen møttes den israelske luftvåpensjef, general Amir Eshet, med hans bulgarske kollega, Konstantin Popov.
 
Sivilpersoner rammet av panikk
Israelerne innsatte F-16-kampfly i øvelsen. Ifølge bulgarske medier fløy et israelsk Boeing-fly meget lavt over den sørlige delen av Bulgaria, hvilket medførte at noen sivilpersoner ble rammet av panikk.

Det bulgarske luftvåpenet brukte flere eldre modeller i øvelsen, blant annet MIG-21 og MIG-29-fly. De sistnevnte inngår i det iranske og syriske luftvåpenet. Også Sukhoi-fly, som er en del av Irans luftvåpen, ble innsatt i øvelsen.



Richard Oestermann
02.07.2013 15:45

Charles Hansen

Guds rike fra Noah til dommertiden



Av Charles Hansen 2013.04.28

---

Etter at vannflommen hadde gått over jorden, ble det en ny verdensorden. Apostelen Peter sier at "den daværende verden" gikk under, da den ble oversvømmet av vann. 2.Pet. 3:6. For Gud var det da tid for noe nytt. Det skjedde gjennom Guds Sønn. "Ved ham har han også skapt verden" heter det i Hebr. 1:2. På grunnteksten står det tidsaldrene. Den tidsalder som kom etter vannflommen, innebar ordningen med øvrighet. Det er Gud, den evige konge, som står bak denne ordningen: "Det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud.


Palmestaden Jeriko. Foto: Sindre Sørbøe Sørhus

Den som setter seg opp imot øvrigheten, står Guds ordning imot". Rom. 13:1-2. Denne øvrighetsordning kom til for å holde ondskapen i sjakk og for å hindre at den enkelte hevnet seg. Rom. 13:3-4. Noah og hans sønner fikk derfor høre av Gud: "Jeg vil kreve hver manns bror til regnskap for menneskets liv. Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker". 1.Mos. 9:5-6. I den forbindelse delegerte Gud noe av sin myndighet til dem: "Frykt og redsel for dere skal være over alle jordens dyr og alle himmelens fugler". 1.Mos. 9:2. Men menneskene misbrukte denne myndighet. 1.Mos. 11:1-4. En av anførerne for dette opprøret imot Guds rike var Nimrod, som var den første store hersker på jorden. 1.Mos. 10:8. Men Gud grep inn og skapte både språkforvirring og adspredelse ved Babel. 1.Mos. 11:5-9. Dermed kom "uvitenhetens tider" over jorden. Apg. 17:30.

Men Abraham ble kalt ut av denne forvirring og uvitenhet av Gud selv. Apg. 7:2-3. Troens lydighet fikk prege denne patriarken. Hebr. 11:8. Abraham ble derfor delegert myndighet av den evige konge. Dette merket andre, slik at de kalte ham en Guds høvding. 1.Mos. 23:6. Under patriarktiden ble det varslet av Jakob at "fredsfyrsten kommer og folkene blir ham lydige". 1.Mos. 49:10. Det var en profeti om at Guds rike en dag skulle opprettes på jorden gjennom en israelitt av Juda stamme. Åp. 5:5. For å forberede dette tar Gud ut Israel som sitt utvalgte folk, og forløser det fra fangenskapet i Egypt. Luk. 1:68. På grunn av denne forløsning synger Israel denne lovsang: "Herren skal være konge i all evighet". 2.Mos. 15:18. Like etterpå oppretter Gud sitt rike i Israel ved Sinai. Det kan Moses slå fast i 5.Mos. 33:5: "Han ble konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet seg, Israels stammer alle sammen". Samtidig ble Israel et kongerike for Gud. 2.Mos. 19:6. Tegnet på at Guds rike var til stede i Israel, var at Guds herlighet var i deres midte. 2.Mos. 40:34-35. Dette førte med seg at folket leiret seg rundt tabernaklet etter en guddommelig orden. 4.Mos. 2:1-34.

Guds kongedømme i Israel viste seg også ved at mellommenn som Moses og Josva ble reist opp. Folket viste da ulydighet. I 4.Mos. 21:5 heter det: "De talte mot Gud og mot Moses og sa: Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt, så vi må dø her i ørkenen"? Men folket viste også lydighet. Som da Josva sa til dem: "Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren". Josv. 24:15. Da svarte folket: "Også vi vil tjene Herren, for han er vår Gud". Josv. 24:18.

Etter høvdingene Moses og Josva kom dommertiden i Israel, som varte i omkring 450 år. Apg. 13:20. Sammenfattende kan det sies om dommertiden: "Når så Herren reiste opp dommere for dem, da var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hånd så lenge dommeren levde. For Herren hadde medynk med dem når de sukket over disse som plaget og undertrykte dem". Dom. 2:18. En svært populær dommer ble Gideon. De kom til ham og sa: "Du skal herske over oss, både du og din sønn og din sønnesønn! For du har frelst oss av midianittenes hånd". Dom. 8:22. Men Gideon var seg bevisst at han bare hadde fått delegert myndighet. For ham var Herren Israels konge. Derfor svarte han: "Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal ikke herske over dere. Herren skal herske over dere". Dom. 8:23. Men folket var seg ikke bevisst dette. Derfor avsluttes Dommernes bok slik: "I de dager var det ingen konge i Israel. Hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne". Dom. 21:25.

Norge er med på å finansiere hatopplæring

Norge er med på å finansiere hatopplæring i arabiske skoler i Samaria, Judea og Gaza
Israel today Magazine 2013.06.30

En høring i Knesset denne uken avslørte nok en gang at lærebøker i arabiske barneskoler i Samaria, Judea og Gaza benekter Israels historie og legitimitet.


Arabiske elever i en muslimsk barneskole

Høringen i Knesset forteller at selvstyrmyndighetens skolemateriell klart lærer barna, at sann fred i Midt-Østen ikke er mulig før den jødiske staten er utslettet.

Dr. Arnon Groiss, som er en anerkjent ekspert på toleranse i utdanning, presenterte sine funn i Jerusalem til et samlet Knesset og utenlandske diplomater. Han uttalte at "lærebøkene i de arabiske skoler klart hevder at Israel er delegitimisert og demonisert, og at det derfor ikke finnes noen fredelig løsning i den arabisk-israelske konflikten."

De aktuelle lærebøkene som idag brukes i arabiske muslimske skoler drives av FN´s hjelpeorganisasjon Works Agency (UNRWA). Finansiering av skolene og lærebøkene kommer fra USA, Canada, Sverige, Norge, Australia og flere andre land.

En av de viktigste komponentene i den opprinnelige "Oslo" fredsavtalen, var at begge sider skulle utdanne sine respektive befolkninger med tanke på fredelig sameksistens på grunnlag av, at begge parter hadde en rett til suverenitet i det minste i en del av landet.

Den arabiske selvstyremyndighet har ikke bare unnlatt å oppfylle denne forpliktelsen, men har bevisst gått i motsatt retning, idet den lærer opp fremtidige generasjoner i å videreføre konflikten med Israel.

Filmfestival

Høysommeren er over oss med Jerusalems 30. filmfestival
 
Det beste uttrykket for at det nå er høysommer er åpningen av byens internasjonale filmfestival, og i de neste dagene vil tusener av filmfans fra inn- og utland valfarte til festivalens høyborg, Cinemateket, for å se omkring 200 filmer fra et halvt hundrede land i løpet av festivalperioden 4.-13. juli.

En av de utenlandske gjestene som kommer til festivalen fra Paris, så i fjor ikke mindre enn 40 filmer på én uke, men i år vil han neppe kunne makte mer enn 30, selv om utvalget er stort og fristende, som han uttrykker det.

Det er 30. året på rad at festivalen arrangeres, og den ligger nå i toppsjiktet av verdens mange filmfestivaler, fra Berlin til Cannes.
Senteret for festivalen, Cinemateket, ligger i Hinnomdalen ovenfor den 500 år gamle bymuren.
 
En levende legende
Bak festivalen står israelsk films «grand old lady», 89-årige Lia van der Leer, en levende legende i landet. Tross sin høye alder har hun fortsatt ledelsen og kontroll med Cinemateket, som hun opprettet for 39 år siden, og hun er initiativtaker til den årlige filmfestivalen.

En stor del av de mange filmene har hun selv utvalgt etter å ha sett dem på filmfestivaler rundt om i verden.
Hun er en klok og høyt ansett person med store visjoner.
- Jeg drømmer stadig om at Israel vil få fred med sine naboer, så vi sammen kan oppleve filmens humanitære vesen, sier hun.
 
Film krysser alle grenser
Under den festlige åpningsdagen i amfiteateret «Sultan’s Pool», nær bymuren, vil en av festivalens store filmer, Reshef Levis komedie, «Hunting Elephants», bli vist for et tusentallig publikum av mer eller mindre kjente utenlanske filmfolk og israelske filmentusiaster i alle aldre.

Blant festivalens fremtredende gjester er Richard Linklater, som vil være til stede under visningen av hans siste film, «Before Midnight».
Film krysser alle grenser, og Jerusalem Filmfestival er blant annet kjent for å vise de nyeste filmene fra Iran. Dette vil også skje i år ved visningen av den iranske filminstruktøren 

Moshen Makhmalbals siste film; «The Gardener». Makhmalbals, som lever utenfor Iran, er kjent for sine dramatiske filmer «Kandahar», «The Silence» og «Blackboards». «The Gardener» er en film om den religiøse sekten Baha’i, hvis senter er i Haifa. Baha’i-tilhengere forfølges i Iran. Filmen er hovedsakelig spilt inn i Israel.


Richard Oestermann
01.07.2013 09:47